Her er samlet noen

UFO-opplevelser- i Norge

her er det samlet og noen gjenskapt i bildeform - fra ufo-møter / opplevelser som primært mennesker i Norge og i Skandinavia har hatt - men også noen fra verden ellers link til eng.side | lydbøker mp3 på ufokontakter etc. mest engelsk språk

link til privatvideo med næropptak-"snutt" | Teksten til en sjelden bok/hefte om ufo, utgitt på 50tallet i Oslo/Norge

link/klikk: Terje S filmer kraftige lyskuler over flere dager ved MOSS - desember 2006

KONTAKT TIL SIRIUS

bildet t.v; en ide på det hun skriver om..._

her en mail jeg fikk fra Randi G.(oppr.nordfra - virker som de nordfra har større åpenhet eller 'indre kontakt...') - som har bodd mange år "sørpå", som jeg vet har hatt mange spesielle opplevelser og jeg ba henne skrive litt om det. Hun har også fått opp klare ETansikter på sin rullegardin som hun har tatt mange bilder av - les om det under - men de kan jeg legge inn senere om hun vil dele dem...hun forteller bl a om dette her under....Randi skriver;

"Hei igjen- Først kan jeg fortelle om et besøk jeg hadde stuen min, tror det var i 2010. Jeg satt og så på tv en høstkveld, sovnet og bråvåknet. Da sto det en vakker, mørk mann i lys kjortel ved siden av tv'n. Han sto der og bare så på meg, sa ingen ting, han hadde en vakker blå ring rundt hodet (ikke jordisk blåfarge) og det kom lysstråler fra denne ringen. Etter en stund forsvant han, jeg ble ikke redd, bare forundret. I en Reading hos Liv Hilmen fikk jeg vite at han var fra min hjemplanet Sirius, og at vi hadde avtalt dette møtet når jeg hadde kommet til et visst steg i min bevissthet. Han kom for å utvide bevisstheten min. Og at jeg kunne glede meg til mange besøk fra Sirius.

Det var vel høsten 2012 at jeg reiste med Gaia Travel (John Gursli) til Arizona, Sedona. To uker etter hjemkomst skulle jeg legge meg. På soverommet hadde jeg et lite vindu med mørkeblå rullegarding. Jeg drar ned rullegardinen og gjett om jeg skvatt. Øverst på den var det et utenomjordisk ansikt. Jeg visste ikke om jeg torde å legge meg, men det måtte jeg jo. Fikk ikke sove og sto opp midt på natten , slo på datamaskinen, og der var heldigvis min kusine på facebook. Hun sa jeg måtte ta bilder av dette her. Og jeg har mange bilder av disse fra Sirius. De kom etter hvert som øyne på denne rullegardinen, 7 forskjellige er det. Jeg dro opp rullegardinen når jeg var på badet og da jeg kom inn igjen så hadde øynene flyttet seg nederst. Disse besøkene hadde jeg i 2 1/2 år mens jeg bodde i Ski. De kom ofte om nettene med forskjellige lyder og smell. Jeg har blitt jobbet med i hele kroppen av dem. Men de har aldri skremt meg. Hos Liv Hilmen tar jeg en Reading en gang i året, og der får jeg svar på alt dette. De sier at jeg er en del av deres familie og at jeg senere skal skrive, men at menneskeheten ikke er moden for det jeg skal komme med foreløpig. Disse var hos meg helt til samme dag som jeg flyttet derfra og til Son.

Her i Son har jeg fått vite at de har endret struktur i tak og vegger i leiligheten min slik at jeg lettere skal ta i mot når kanaliseringene kommer. Det har vært skikkelig smell og lyder i soverommet, det er så jeg skvetter opp. De første sommeren jeg bodde her våknet jeg i 4 tiden med en svak summelyd ved vinduet. Da klokka ble 6 satte jeg meg opp i sengen med føttene på gulvet. Da har de vært og hentet meg, for da jeg sto opp var kl 7 og sola flommet inn på soverommet. Jeg satt akkurat i samme stilling som da klokka var 6. Hadde vært borte en time og husker ikke noe. Dette har skjedd 3 ganger før i Ski, men da har jeg vært borte ca en halv time.

Det skjedde også noe spesielt i 2014 i skogen uken før jeg skulle til Azorene med Gaia Travel. Jeg hadde en fast plass som jeg pleide å sitte på. Plutselig kom det to knallgule dingser (trodde det var fugler først) fra et tre noen få meter fra meg på høyre side. Den ene fløy i sirkler foran meg og den andre var bak meg. Nysjerrig som jeg er ba jeg dem om å komme nærmere, og de fløy nesten helt inntil meg og jeg kunne ikke se dem da. Så landet den ene i treet på min venstre side og begynte å fly i sirkler foran meg igjen. Dette pågikk ganske lenge. Til slutt landet den under en trestamme en meter fra meg. Og da jeg skulle sjekke var det ingen ting der. Hos Liv Hilmen fikk jeg vite at de fløy tvers i gjennom meg for å legge inn energi i kroppen min, derfor kunne jeg ikke se den når den var noen cm fra meg.

I april fikk jeg den siste readingen hos Liv. Nå har jeg fått to nye feminine guider med kvinnenavn fra Sirius. Jeg har fått vite hva jeg på de høyere plan jobber med på planeten og at disse to og jeg er samme sjel. Den ene har jeg sett i leiligheten her i Son som en hvit lysskikkelse. Den andre har purpurrød drakt på seg og jeg har fått den purpurrøde energien sier hun. Jeg kan ikke fortelle alt her om dette nå. Men jeg var på kurs med Morten Eriksen i Italia i sommer (2017) og da fikk jeg se henne i den røde drakten med , hun hadde mye rosa lys rundt seg, enda et bevis. Rune Øverby har sett alle disse bildene mine av øynene på rullegardinen. Mange venninner har fått se dem da de besøkte meg, men ikke alle fikk se dem.

Vi jobbet med sjel til sjel kommunikasjon på kurset. En jeg jobbet sammen med fikk se et stort egg, og fikk beskjed til meg at jeg er en gjøkunge. Og under en times pusteseanse som vi hadde fikk denne samme damen se at jeg forandret meg til en utenomjording.

Rune, du får ta med det du vil, jeg har nå skrevet dette her, vet ikke om det er bra nok. Hvis du ringer til meg en dag, så kan jeg fortelle deg om den jobben jeg gjør på Sirius, det som Liv Hilmen fikk til meg.

Hilsen fra Randi

svensk dames opplevelser

klikk bildet

fra MOSS:

Det var den 8.8.2021. Vår 13. bryllupsdag og nymåne denne dagen.

Etter en middag i byen «På brygga» dro vi hjem og satte oss på verandaen. Spennende skyer på himmelen denne kvelden. Noen store skybanker formet en massiv sky, og etterhvert dannet det seg et iøynefallende hull. Aud nevnte en observasjon hun hadde i Folldal.i sommer med om et mørkt «objekt» mot tordenskyene. Jeg ble mer interessert i å sjekke ut hullet i skyen, og gikk inn og hentet kikkerten. Satte meg ned og observerte, og der, på vei ut av hullet og mot oss så jeg to +-formede objekter. De fløy sammen, men på vei ut av hullet dro den ene oppover. Den andre fulgte jeg med kikkerten, og den bøyde av ned mot venstre og inn i en kraftig sving mot høyre. Den fortsatte i rett linje mot høyre, og var delvis inni og utenfor skyen.

Jeg gav kikkerten til Aud for at hun også skulle få se, men hun kunne ikke se noen objekter i skyen.

Objektene kunne ikke vært fugler slik de fløy, og de må ha vært ganske store, anslagsvis som litt større biler…

Hva var det jeg så???

Se også bilder både uten og med inntegnet flyrute for objektene.

Flate-hattelignende ufo'er ved Stokke i 12.jan.2013 rundt midtnatt

"Dag" svarte på forslaget som han tegnet på en ark og postsendt meg tidligere i uka, og sente også over to digitale biler og jeg datalagde forslaget over og han skrev som korreksjon på dette;

"Hei Rune det er omtrent riktig,men de var litt større /bredere med et sterkere gulaktig lys. Den til venstre lå litt lavere og den til høyre litt høiere. DE så vel litt ut som to store veldig flate hatter det var en liten opphøyning på midten."

under er bilde av området på dagtid som han sendte meg:

under Alternativmessa i Trondhjem i april 2008 fortalte Hans Skaret og hans kone - se bildet under, om en spektakulær ufo-nærobservasjon over Jonsvatnet ved Trondhjem, og det var også en annen "vanligvis så tøff kar" som også så dette. Og han sistnevnte ble vist redd - på godt trødersk "var skremt ja" - som Trond Kirkevåg lagde gjøn på. Og den VAR virkelig så nær at de så tydelig "skygger som beveget seg" i et vindu på skipet!! Det var vel dette som ble litt for tøfft for et av vitnene. Det var altså ikke et tydelig "menneske" de så, slik bildet her antyder, men dog bevegelses-skygger i vinduet!

Har sett over 20 ufoer
link på lydfiler der ROBERT MOKLEV forteller om sine møter med romfolk

klikk på bildet over som da linkes til intervjuer med ham om hans gjentagne opplevelser av ufo's

se txt under

– Selvfølgelig er vi ikke alene, sier Robert Moklev som har sett over 20 UFOer, flere av dem i Rogaland.

klikk på bildet over å hør et nrk-innslag fra 2015 om ufo-foreningen i Stavanger

Her en sterk observasjon - riktignok utenfor Norge:

20. mars 1966. Robert Moklev jobber i maskinen på et skip som seiler fra Vancouver i Canada til Japan. Båten ligger utenfor Hawaii, solen har akkurat gått i havet og det er skumring. Plutselig stopper hovedmaskineriet på båten. Robert Moklev oppdager at også klokkene på skipet har stanset. Mannskapet får heller ikke lommelyktene til å virke!! Moklev og flesteparten av mannskapet om bord går opp på dekk, og det eneste lyset de har er flammen fra lightere. Så ser Moklev det som kommer til å prege ham resten av livet.

To svære diskosformede gjenstander står et par hundre meter fra akter på skipet. De er helt lydløse, men lyser ganske sterkt, som lyset fra en sveiselampe. Disse kjempediskosene har en diameter på rundt 30 meter, understellet går rundt, mens toppen står helt i ro. De to flygende tallerkenene glir langsomt over himmelen en stund før de forsvinner.

– Det var som å slå av en bryter. Men synet var helt fantastisk. Jeg var 21 år og dette var bursdagen min. Der, like utenfor Hawaii, så jeg min første UFO.

Robert Moklev har sammen med de 35 andre om bord på skipet sett noe de ikke kan forklare eller bortforklare. Det var ikke et lite merkelig lys på himmelen som kan ha vært hva som helst. De har sett UFOer.

(dette er ikke hele historien - når skipet kommer i havn noen dager senere, får hele mannskapet munnkurv mot å fortelle om hendelsen - så vidt jeg forstår av repr. av rederiet -som vel hadde fått sine ordre fra det amr.militære så vidt jeg tolket det han fortalte om hendelsen, hvilket han vel ikke turte å nevne i den opprinnelige artikkelen om hendelsen som sto i et visst tidsskrift. rø-anm.)

Sett over 20 UFOer

Siden 1966 har Moklev hatt jevnlige observasjoner av UFOer. Også i Stavanger har han sett dem.

– Jeg var på Lagårdsveien da jeg så en av dem. Siden den natten utenfor Hawaii har jeg hatt rundt 20 observasjoner av UFOer. Rogaland er vanligvis ikke et veldig aktivt område for UFOer, men vi har overflyginger her også, sier Moklev.

Han er ikke alene om sin interesse for UFOer. 4. april 1967 ble Stavanger UFO-forening, senere UFO-Rogaland, stiftet. I dag treffes entusiastene første fredag i måneden - for å diskutere UFO-spørsmål. Og når noen har sette noe uforklarlig på himmelen, er det disse folkene som blir kontaktet. Se videoer på linken under om dette.

https://www.youtube.com/results?q=ufo-rogaland

et egen-malt bilde av UFO-ene han så fra frakteskipet den dagen i 1966 og som vi ser en typisk "Adamski-tallerken-type"

Robert Moklev forteller mer:

Var det en drøm eller var det virkelig?

August 1966 Århus. Det var en lørdags aften, og jeg var alene, og tok ned til sentrum av Århus, hvor jeg hadde planlagt å gå på kino, jeg var tidlig ute og jeg kjøpte en billett til kl 21.00 forestillingen.

Deretter går jeg ut av kinobygget da kl bare var ca 20.00 - da jeg kom ut i veikrysset like ved kinoen, sto det to meget høye menn med langt lyst hår, og noen underlige lange grå frakker som så gammeldags ut. Jeg la merke til at de hadde utpreget blåe øyne, Jeg gikk bort til dem og kom i snakk med disse to, og de ga utrykk for at de viste hvem jeg var. Jeg følte på meg at de var utenom- jordiske. De var meget lette og snakke med, og de talte dansk. Det merkelige med dem var at det svarte på spørsmål før jeg hadde stilt dem. Jeg fik beskjed om og følge med dem, og da vi hadde kommet ut av byen til fots i nord- vestlig retning var allerede mørket begynt å komme, og stedet vi kom til var ganske øde med noen voller.

Men så skimtet jeg ett opplyst sted i det fjerne, og da vi om nærmere så jeg at det var en diger tallerken- lignende farkost som sto der på bakken, den kunne vært ca 40 til 50 meter i diameter, og der var en kjempe- stor 'langangslem' som var senket ned, og jeg fik beskjed om å gå opp mens de to mennene sto nede.

Da jeg kom opp på toppen av landgangen, så sto der to personer der å ventet på meg, og da jeg kom helt bort til dem, så gjenkjente jeg dem fra en annen virkelighet, og vi holdt rundt hverandre, og gledes tårer trillet ned fra mine øyne. Da vi kom innenfor var det som jeg plutselig sto der i en annen verden, det var en kjempestor by, som kunne lignet på den sagn omtalte Atlantis. Det var noen digre bygninger, hvor allslags fartøyer svirret rundt i alle retninger, og en kunne ikke se noen form for vinduer noe sted på dem, - men innenfor kunne en se en praktfull utsikt.

Der stopper opplevelsen, og jeg våkner i min seng i Århus hvor jeg bodde, og da var det søndag, og det merkelige var at jeg hadde en ubrukt kino-billett i min jakke lomme.

Var det en drøm eller var det noe mer?

Robert Moklev

link på lydfiler der ROBERT MOKLEV forteller om sine møter med romfolk

i aug.2020 besøker jeg - rune- igjen rogaland/Stavanger Ufo-forening, og Robert viser plassen hvor han sier han ble tatt med opp i et romskip og hadde en lengre "missing-time" hendelse. Og hør lydfilene med mer info om den hendelsen,
ved å klikke bildet under - eller snarvei til lydfilene her -

"her sto fartøyet" sier Robert som altså står ved Lundsvågen, Hundvåg, i Stavanger - hør han fortelle via lydfilene i mp3

"bak her skjedde det," sier Robert.....

".....som om de ville undersøke kornet....."

En observasjon på nært hold gjort av Einar Aksdal ved Gjerdrum på Romerike i september 1963 - ca. kl 13 på dagen. Observasjonen varte en relativt kort stund før alle fartøyene plutselig forsvant - "som å skru av en bryter". (Enten skjer dette ved at de "...senker sine vibrasjoner til de blir synlig i det almene jordiske frekvensplan" eller ved at de legger en magnetisk strålingsskjærm rundt skipene - slik det fortelles i Semjase-kontaktene. Eller på måter som ikke er kjent av meg - r.ø). Observasjonen er her forsøkt gjenskapt i et billedbehandlingsprogram av Rune Ø. - etter beskrivelser fra vitnet selv - som har tatt bildet av åkerområdet i ettertid.

til venste på bildet sees en traktor og en skurtresker som på denne tiden ikke var bemannet, da det var matpause for mannskapet. Spesielt var at det fra fartøyene som sto over traktoren og treskeren hang ned noen "slanger" som i endene var utformet som trakter - SE BILDET UNDER- og Aksdal fikk den tanken at de sugde opp prøver fra kornet. Dette fordi slangene eller om det nå var et slags sugerør, sveipet rundt som en elefants snabel. Vitnet har også hatt andre ufo-opplevelser - se under

under er om en ganske lignende situasjon et annet sted i verden:

dette bildet til venstre her er et forsøk på å gjenskape - etter en skisse fra Aksdal - noe han opplevde en natt/tidlig morgen sist i oktober 2000 - i en visjon helt klar i løpet av natten - men ikke normal våken bevisst. Noe lignende er beskrevet i ufo-møtene til Gøsta Carlson i sverige i 1946. Se egen side om dette.

Aksdal har vært flymekaniker- nå pensjonist- og sier objektet var så stort at det var 5 ganger større enn et vanlig passasjerfly og mener det var 2-3 mil borte - og ca. tilsvarende 2 grader i diameter.

Mann med direkte fysiske møter med "overvåkerne"....

Bosatt ikke så langt fra personen nevnt over bor en "merkelig mann" - Reidar Hovdsveen.(nå død). Han har hatt overnaturlige opplevelser helt siden han var barn - og også flere opplevelser og kontakter med utenomjordiske, og dette er beskrevet på egen side (link her), og det interessante i den forbindelse er at Kjell Christensen som er bosatt ved Holter sør for Gardermoen - har tatt film med sitt digitale kamera hos/ved Reidar - der flere merkelige ting har framkommet. For å se på dette kan man gå inn på Kjells egen nettside (link her) og se på hans bilder og også videoer som han har tatt.

bildet helt t.v viser en ill. over hvordan Reidar beskriver han "sugd opp" gjennom lyssøylen og det andre bildet her viser et møte under en fisketur for noen år siden - her gjenskapt på data. bildet under er en gjenskapelse av et møte hjemme hos ham - og det er blitt mange slike møter - se hovedsiden om dette. Det andre fra et møte i aug.2000 - men senere har kjell nok fått inn samme lille fartøy under sin filming hos Reidar - se Kjells egen side om dette - og en ser da at fartøyet framtrer noe annerledes enn mitt forsøk på å gjenskape det ut fra beskrivelsene..

"......plutselig kom den ned og sto parkert like foran bilen..."

Denne nær-obs. skjedde sist i aug.1977 ved Narvik og Anita Abelsen og daværende mann var på vei i deres bil mellom kl 21 og kl 22 - da fartøyet kom glidende ned langs skogen og parkerte seg der med to mennesker inni, som de i korte øyeblikk hadde direkte øyenkontakt med!! Disse "piloter" hadde store hoder og også store øyne. I sin korte obs.rapport har AA skrevet at fartøyet var gjennomsiktig - klart glass, og hun også laget en skisse som bildene under er skapt ut fra. Vet ikke med sikkerhet om hun mener at kun øvre delen var gjennomsiktig, eller om hele "saken" var det..... I alle fall hørtes ingen lyd under møtet som skjedde ved at de stoppet bilen og forbløffet kikket på de to i denne merkelige farkost. Den forsvant etter kort tid tilbake oppover lia over skogen og til himmels....

Det var nok mørkere på det tidspunkt da møtet skjedde enn det som det er lykkes å gjenskape på de billedmanipulerte her.

Noen Hessdal-observasjoner

-der teksten er hentet fra boken UFO-MYSTERIET I HESSDALEN av Arne Wisth - utgitt i -83

DEN FØRSTE UFO-OBSERVASJON i Hessdalen som vi har fått bekreftet, ble gjort i månedsskiftet juni-juli 1943 av Jon Aspås (må ikke forveksles med Jon Arvid Aspås). Da var han på fisketur inne i Båttjønndalen sammen med sin onkel Martin Lyng.

De sto der med fiskestengene da Jon så et lysglimt i vannet. Han trodde først det var onkelen som hadde tent en fyrstikk, og at det var refleksen av flammen han så. Men da han kastet blikket oppover, ble han oppmerksom på noe merkelig. Nesten rett over dem sto tre "gjenstander" på himmelen, alle i forskjellig størrelse. Den største var så stor som månen, den andre litt mindre. Den minste beveget seg forbi den største. Så skjedde noe rart. Det så ut som om det fra den største kom en ullen sky som la seg rundt dem. Så "renset" gjenstandene seg for denne skyen og forsvant nordover med voldsom fart.

Situasjonen er her forsøkt gjenskapt med en bildemontering av ufo-møtet under den beskrevne fisketuren sommeren 1943 - lenge før noen kjente begrepet UFO. Aspås har laget en skisse av de farkoster som de så denne sommerdagen under andre verdenskrig i de norske fjell - og ut fra skissen er det de idag kjente "Semjase-fartøy - variasjon 1" - som passer best - og som derfor her er brukt i illustrasjonen.

- På den tiden visste vi ikke hva UFOer var for noe, så vi undret oss svært, sier Aspås. - Først i 1950 leste jeg i et ukeblad et stykke om UFOer skrevet av en danske. Da forsto vi hva vi hadde sett.

La oss videre se nærmere på en av Hessdal-observasjonene som skjedde i løpet av 1982. Totalt er de så mange at de kunne fylle en hel bok. De fleste av observatørene er sindige, jordnære norske fjellfolk. Kan de alle lyve? Svaret burde gi seg selv.

LARS LILLEVOLD og hans familie bor i Hessdalen. – "Den 18. januar 1982 forandret mitt liv fullstendig, sier han. - Det jeg så forbløffet meg sånn at jeg bare må innrømme at andre kan le av meg og se på meg som en skrulling. Men jeg vet jo hva jeg har sett."

Denne kvelden hadde Lars et ærend utenfor huset sitt. Det var rundt "dagsrevy-tid" på fjernsynet, så klokken var ca. 19.30.

- Over uthuset så jeg noe stort, lysende rødt. Det må minst ha vært 30~4O meter langt. Som et kneippbrød sto det der, helt stille. Jeg ventet å høre lyder. Jeg lyttet, men hørte bare suset fra skogen. Så beveget "den" seg. Lyset var blendende. Det så ut som om "den" skilte ut en rød, lodden røyk som den liksom omga seg med. Den fjernet seg i nordlig retning innover dalen. Jeg ropte på kona som fikk se lysene før "den" forsvant.

en bildemontasje der bildet av Lars Lillevold også er montert i illustrasjonen med det vinterlige mystiske møtet....Lars Lillevold sier selv at livet hans ble totalt forandret 18. januar 1982, da han observerte en stor UFO som hang over huset bare 30 m unna.

Siden ble det som en mani for meg: jeg måtte se dette igjen. Og det har jeg gjort mange ganger senere. Gang på gang har jeg spurt meg selv hva det kan være, og etter hvert er jeg kommet til at noe jordisk er det i hvert fall ikke. Jeg forundres over at myndighetene ikke tar dette mer alvorlig. For mitt vedkommende er jeg blitt vant til at man ler av meg, men noe er det jeg har sett! Jeg er glad for at andre også ser, og ønsker at flest mulig skal gjøre det.

Det var forøvrig den samme kvelden, 18. januar -82, at Nils Kåre Nesvold tok bilder av en lysende strek fra Hessdalskjølen ("Platået").

OLE BENDHEIM og hans sønn Petter var på vei gjennom Hessdalen mot Ålen med bil den 24/10-1982. Klokken var 15.40.

De rundet en sving, så Bendheim hadde et godt tak rundt rattet. Med ett grep han enda hardere til. Hva i all verden var dette? Et øyeblikk trodde han at det han så var reflekser i bilruten. Men nei, han så det både gjennom frontruten og sidevinduet. Det var en enorm gjenstand på himmelen, og den Så ut som en aluminiumskasserolle i fargen.

Det tok litt tid før Petter så det samme som faren. Gjenstanden kom glidende ned langs fjellet og forsvant et øyeblikk i skogkanten. Der ble den liksom hengende over et plantefelt. Det så ut som om dens lengde dekket hele plantefeltet.

Bendheim hadde bremset ned, og bilen ség framover i krabbefart. Var det ingen andre i nærheten som så dette? Noen timer før hadde det krydd av folk i fjellet og dalen. De fleste var jegere, siden det var jakttid. Nå så han ingen.

- Det minnet meg om en film på TV eller kino, dette som utspilte seg over tretoppene foran oss. Det virket så overnaturlig. Kunne det være en luftspeiling? Etter som vi kunne se, sto "tingen" bare tre-fire hundre meter bortenfor oss. Den må ha vært dobbelt så stor som en trailer med tilhenger.

Sønnen Petter mener den var enda større.

Forsøk på å gjenskape observasjonen som Ole og sønnen Petter Bendheim hadde 24-10-82 i Hessdalsomr.

- Noe fly kunne det i hvert fall ikke være, sier Bendheim.

Gjenstanden gled langsomt bortover. Avlang, sølvglinsende, og foran. . . var det ikke noe som rørte seg der? Foran på gjenstanden så det ut som om det var et "søkk" i skroget. Var det gjennomsiktig der? Så de tvers gjennom gjenstanden den på dette punktet? Var det skogen i bakgrunnen de så bevege seg? Eller var det noe inne i farkosten som rørte på seg?

Bendheim har tenkt og tenkt på dette. - Synet var så fantastisk at vi kanskje glemte å studere detaljer, sier han. - I hvert fall var det ingen synlige merker på skroget, det var helt og blankt. Det var bare dette rare foran. Ingen lys. Ingen lyd å høre.

Bendheim mener også at det var noe som minnet om stenger som beveget seg foran på farkosten. De ble plutselig borte.

- Hadde vi hatt et kamera med oss, ville vi hatt nok av tid til å fotografere. Vi så dette i syv-åtte minutter. Etterpå har jeg tenkt på at ordet kamera overhodet ikke var i våre tanker. Kanskje vi ikke ville ha tatt et bilde selv om vi hadde kunnet. Synsinntrykket overveldet oss. Vi glemte alt.

Gjenstanden forsvant bak en åsrygg, og vi så den ikke igjen.

Hadde ikke Petter vært med, ville jeg ikke ha nevnt dette for noen, sier Bendheim. - Hva skal en egentlig tro? Jeg har ikke gjort meg opp noen formening om hva det kan være….

youtube på Hessdalen | og her

https://youtu.be/tAED38TOP0o

Flere og nyere observasjoner fra Hessdalen og omegn. | mer

lydpodkast om hessdalen nrk her
og podkast om sjøormen i telemark her

Synsk trønder spår UFO-invasjon i Norge

fra utdrag som er skrevet av Arnulf Løken.

I forbindelse med at Jan Olav Dolmen Larsen rapporterte om et flygende objekt over Verdal (se Rapportnytt i UFOnr.2/2000), kom det frem at han hadde hatt mange UFO-opplevelser. Videre viste det seg at han har meget spesielle evner - han er synsk, healer og kan "se" de døde.

Navn: Jan Olav Dolmen Larsen
Alder: 34 år
Yrke: Sveiser/platearbeider
Sivil status: Samboer med to barn
Bosted: Verdal i Nord-Trøndelag

Vi lar ham selv fortelle:
"Allerede da jeg var omtrent fem år gammel hadde jeg en spesiell opplevelse. Etter at jeg hadde lagt meg en kveld, hørte jeg det banke på døra i gangen. Inn på soverommet kom 5-6 menneskeskikkelser. De var gråaktige, hadde "usynlig" ansikt, og var på størrelse med en normalt stor person. Etter at alle hadde kommet inn i rommet, ville de ha meg med. Jeg ble selvsagt redd, og kjempet fysisk i mot. Til slutt gav de opp, og forsvant.
Jeg kalte skikkelsene for "klosettpapirmennene", og nevnte denne episoden for mine foreldre. De undret seg over at jeg var så opphengt i denne episoden.
I 1975, som 9-åring, hadde jeg en annen spesiell opplevelse. Vi bodde i Mo i Rana, og jeg hadde fått låne en sykkel og syklet sammen med en kamerat.

Etter noen runder utenfor huset syklet vi nedover en bratt bakke som løp ut på E6. Frambremsen fungerte ikke, og det sørgelige var at pedalen kom litt for høyt til at bakbremsen fungerte skikkelig. Imot krysset kom en lastebil. Kollisjonen var uunngåelig - men så skjedde det noe merkelig. I brøkdelen av et sekund før det smalt ble jeg og sykkelen vridd til høyre, i samme retning som lastebilen kjørte, slik at jeg ble hengende med venstre arm over sidelemmen på lasteplanet mens jeg ennå satt på sykkelen. Bortsett fra noen skrubbsår, ble jeg ikke skadet.

Senere har jeg opplevd lignende ting, og ganske tidlig ante jeg at jeg må ha en hjelpende hånd, eller skal vi si "noe", som beskytter meg.
Jeg ble mobbet en del da jeg bodde i Mo. Denne mobbingen gjorde meg på en måte sterk, noe jeg kanskje trenger videre i livet, særlig når jeg står fram og forteller om mine UFO-opplevelser. Det er ikke alle som er like hyggelige mot dem som vil fortelle om det de har opplevd.

Vi flyttet i alle fall fra Mo til Verdal i 1981. Jeg startet på Bakketun Folkehøyskole som er en kristen skole. Hele livet har jeg hatt min barnetro.
På denne tiden fikk jeg også på en måte forståelse av det uforklarlige rundt oss. Noen kaller det åndelig eller kristelig nærvær, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Mange små hendelser har skjedd som jeg senere har oppdaget lærte meg å gjøre det rette.

UFO-opplevelser er muligens også en del av dette, for jeg har alltid vært interessert i emnet. Vet ikke helt hvorfor, men det har vært der som en del av alle andre ting.
Jeg må nevne et foredrag Bakketun Folkehøyskole arrangerte en gang. Det ble ledet av en prest fra Levanger som het Moen. I løpet av foredraget kom han inn på forskjellige UFO-hendelser.
-De er en del av Guds rike, mente Moen. Den uttalelsen har brent seg fast i hukommelsen min.

Healing
På begynnelsen av 90-tallet ble fornemmelsen av at jeg kunne "hjelpe" andre mennesker sterkere og sterkere. I 1995 var Svein Magne Pedersen en gang med i Lønning Direkte på TV2. Pedersen var healer. Noe senere samme år ble det arrangert et healer-seminar på Levanger. Det var en mann som het Nordfjæran som ledet seminaret sammen med et par andre. På dette seminaret følte jeg at noe skjedde. Jeg reiste meg opp blant tilhørerne og sa at hvis jeg hadde slike evner, ville jeg hjelpe andre mennesker.
Etter møtet på Levanger turte jeg å prøve healing på andre mennesker enn dem jeg kjente fra før. Nå har jeg drevet med healing i fire og et halvt år.
Jeg skal prøve å forklare hvordan "kraften" virker:
Den kommer på en måte inn i hodet mitt før den sprer seg til hele kroppen slik at denne blir "ladet opp". Ansiktet føles numment. "Kraften" blir overført til mottageren for det meste gjennom hendene, men jeg kan også fjernheale over telefon. Enkelte ganger går det så mye "kraft" gjennom meg at jeg blir helt utslått. Da må jeg sette meg å hvile.

Jeg kan nevne en opplevelse:
Det kom to damer til meg en gang. Den ene hadde smerter i skulder og nakken, mens jeg jobbet med henne, ble "kraften" så sterk at vi begge så forskjellige farger foran oss. Kan ikke forklare dette nærmere, men venninnen som var med fortalte senere at jeg skalv over hele kroppen, og tårene rant nedover kinnene mine. Etter healingen var jeg helt utkjørt, og satt flere minutter i en stol for å ta meg igjen.
De sterke fargene har jeg også opplevd både før og etter denne hendelsen.
Dessverre er det enkelte jeg ikke kan hjelpe, men hovedsaken er at de fleste blir bra. Det rare er at med det samme jeg ser de som oppsøker meg, så vet jeg om denne kan få hjelp eller ikke. Jeg har alltid undret meg over hvor den helbredende kraften kommer fra. Selv mener jeg det er en kraft fra Gud.

UFO-mannen
Jeg har også hatt flere opplevelser der UFOer har spilt en stor rolle.
Den merkeligste hendelsen fant sted i oktober 1998. Jeg og samboeren hadde kranglet. Om natten fikk jeg ikke sove. Da dette merkelige startet lå jeg på magen i senga. Plutselig hørte jeg en høyfrekvent, summende lyd i rommet. Jeg følte at "noe" var i soverommet, men klarte ikke å snu meg over på ryggen. Det neste som hendte var at jeg kjente et stikk nederst i ryggen. En varm følelse bredte seg oppover ryggraden og nedover beina. Etter noen sekunder lettet baken fra senga, deretter beina og til slutt svevde hele kroppen i løse lufta.

bildet: på samme måten som SBs ufokontakter - fikk Jan Olav besøk på sitt soverom. Men i motsetning til Søren som kunne se og kommunisere med sine besøkere - så ble "soveromsmøtet" noe forskjellig for trønderen.

Jeg kunne nå se ned på senga under meg. Plutselig ble jeg snudd rundt med fjeset mot taket. Jeg steg helt opp til taket, fortsatte rett igjennom dette og ut av huset. På utsiden av huset fikk jeg se et stort, rundt UFO som svevde like over garasjen. Denne kunne ha vært oppimot 50 meter i diameter, tenker jeg.
Hele tiden hadde jeg "noe eller noen" på min venstre side. Jeg klarte ikke å se hva dette var. Dette "noe" førte meg så mot UFOet, og jeg husker ikke mer før jeg var inne i farkosten.

Der inne var det større enn jeg hadde forestilt meg etter diameteren utvendig, mye større. Det var mange stoler i en stor sal. Det lignet faktisk et auditorium. Oppe på den ene veggen var det flere svarte "glugger", omtrent som bakerste vegg i en kinosal. Det virket som om det var et rom på baksiden. Jeg kunne se skikkelser bak "gluggene". Da kom det en skikkelse gående mot meg fra disse "gluggene". Han var ganske høy, omtrent som meg. Han hadde hvit hud, mye lysere enn oss mennesker. Fingrene var nesten dobbelt så lange som våre, men jeg husker ikke hvor mange det var. Øynene var sorte og mandelformede. De var ikke store, på langt nær så store som øynene på disse "Aliens-figurene" vi ser i reklamefilmer og på plakater.

Vi pratet ikke. Jeg fikk vite forskjellige ting telepatisk. Noe skulle skje, men jeg vet ikke når. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg får vite det når tiden er inne. Jeg fikk også for meg at jeg ikke skulle prate med noen om det jeg fikk vite. Det er kanskje derfor jeg bare delvis husker det som ble formidlet.

bildet: mange beskriver at de er blitt tatt med opp til et fartøy hvor de er blitt undersøkt og kanskje tatt prøver av. Det er særlig noen bestemte raser som er opptatt med å "låne" jordisk DNA-materiale fra sine "gjester". Men for nesten alle av disse mer eller mindre tvungne kontakter blir det lagt et glemselens slør over hendelsen for den eller de impliserte - ved at de - romfolket - enten hypnotisk eller gjennom kjemiske stoffer sørger for at det ikke framkommer i dagsbevisstheten før etter en tid eller gjennom hypnoseterapier.

Jeg kunne ikke huske noe mer før jeg ble lagt forsiktig tilbake i sengen, på ryggen. Gradvis forsvant den rare følelsen av at noen var i rommet sammen med meg. Forsvant gjorde også den høyfrekvente lyden. Jeg kan ennå huske jeg strakte hånden i været og sa:
-Takk for turen!

Jeg følte meg veldig trøtt og sovnet momentant.
Dagen etter hadde jeg vondt i ryggen der jeg kjente stikket kvelden før. Etter denne opplevelsen sitter jeg igjen med den følelsen at vi får flere UFO-observasjoner i tiden fremover. Aktiviteten vil øke. Noe annet jeg tror at det er meningen at jeg skal formidle, er en advarsel om at vi ikke må legge så stor vekt på det materielle jaget. Vi må bry oss mer om hverandre.
Vi vil i tiden fremover få flere psykiske og statiske lidelser som et resultat at alt stresset og det materielle jaget vi pålegger oss selv.
En annen episode skjedde i 1998 da jeg satt i verktøyburet på jobben. Det var sommer og godt og varmt. Jeg satt og leste i Norsk Ukeblad om Astrid Rian fra Trondheim og hennes underlige UFO-opplevelse fra Rikshospitalet i Trondheim i 1997. Gradvis ble rommet jeg satt i kaldere og kaldere. Det begynte å prikke i fingertuppene, og hendene mine ble iskalde. Til slutt var hele kroppen min iskald.

Ser de døde
Da fikk jeg denne følelsen av at "noe" var sammen med meg inne i verktøyburet. Seansen varte i ca. 15 minutter før det ga seg.
Siden har kulden og prikkingen i fingertuppene fulgt meg når jeg snakker om UFO-fenomen. Jeg har lært meg at jeg faktisk kan fremkalle denne kulden, eller slå den "på" og "av". Et par ganger har enkeltpersoner blitt svært redde av den kuldefølelsen når vi har sittet sammen og pratet om UFO-opplevelser. Denne kulden kommer også når jeg føler nærvær fra døde mennesker. Kulden fra "sjelene" er ikke så kald som når det snakkes om UFO. I våken tilstand kan jeg ikke se disse "sjelene", men jeg fornemmer dem på grunn av kuldedraget. Når jeg lurer på hvem det kan være, kommer svaret like raskt som jeg har tenkt tanken.

Når jeg sover kan jeg "se" hvem den døde er. De fleste døde er fortvilet fordi deres gjenlevende familie sørger over dem. Den dødes "sjel" vil ikke forlate denne verden fordi deres egne har det vondt i sorgen.
bildet: ved energibehandling kan enten "avdøde" eller vesener tilknyttet andre dimensjonsverdener komme til å være energiformidlere. Og samme diskarnerte - DØDE - vesener kan komme å formidle et budskap gjennom mediale personer - men pass på her! For budskapets kvalitet og "renhet" påvirkes av mange faktorer - slik at man alltid skal tolke det som kanaliseres med en sunn grad av skepsis - for husk at det meget lett også for andre "å kople seg på tråden" - vesener som kanskje ønsker innflytelse eller makt over personer som er fysisk inkarnert. Eller som har det veldig moro ved å få godtroende mennesker til å gjøre det ene eller andre som de formidler. Hørte en gang ei jente som hadde kledd av seg "midt i veien" etter ordre fra slike "åndelige kontakter" - og dette var sikkert til glede for mannlige bilister - men ellers ikke noe man skulle adlyde. Nakne damer i veikanten er dessuten trafikkfarlig - det er jo på veien man skal se!!

En gang kom en avdød sambygding til meg i drømme. Han var død på en tragisk måte, og familien tok det svært hardt. "Sjelen" var fortvilet over at han ikke fikk formidlet at han hadde det bra. Han ønsket å fortelle sine egne at "han var i live, men i en annen tilstand". I flere dager kom "sjelen" til meg for å prøve å formidle noe til sine gjenlevende familie. Jeg sa til ham at han måtte søke mot lyset, ellers ville han ikke finne veien. Jeg tror han fant veien til slutt, for jeg "så" ham ikke mer.

Flere ganger opp gjennom årene har jeg hatt visjoner eller syn om fremtiden. "Synet" kan dreie seg om enkeltpersoner eller spesielle ting som skal skje, og de fleste har stemt.
Stort sett kommer synet når jeg sover, altså når jeg drømmer det som skal skje. Noen få ganger "ser" jeg også i våken tilstand, men dette er mer sjelden.
Det kan gå fra to til seks måneder fra jeg "ser" en ting til det slår til. Dette har gjentatt seg mange ganger.

Ting vil skje
Til slutt vil jeg si noe i forbindelse med UFO-observasjonen min fra Aker Verdal fredag 24. mars. Mens jeg stod ute på lagerplassen denne kvelden og betraktet UFOet som svevde inn og ut av skyen over Verdal, følte jeg en veldig sterk "energi" mot kroppen. Jeg ble helt "utmattet" i føttene, følte meg lamslått.
Samtidig kom denne "intuisjonen" om at vi vil få oppleve flere UFO-observasjoner, og at noe skal "skje" en gang i nærmeste fremtid. Hva som skal "skje", vet jeg ikke ennå".

fra tidsskriftet UFO - organ for foreningen ufo-norge - men vet ikke om bladet fortsatt kommer ut

Religiøs - "pinsetroende" - tar disse ufobilder

- i sin hage i DK på 50-tallet - men vil ikke snakke om det før en norsk slektning finner ut av det nesten 50 år senere...:

Kaare W.Berntzen skriver:

Disse to snart 50 år gamle bildene ble tatt av en onkel av meg som bodde i
Danmark. Etter hans død kom de i min besittelse.

Min onkel var en meget religiøs mann, og denne hendelsen har nærmest vært som
en offisiell familiehemmelighet å regne. Historien forteller at han var igang
med å male huset da han fikk "besøk". Som man ser var dette uidentifiserbare
objektet temmelig nært ham. At han hadde åndsnærværelse nok til å få hentet
et kamera og tatt to bilder er jo imponerende, men vi ser at han har vært
noe utstø på hånden.

kommentar: vi vet at det var en masse av ufo-observasjoner på nært hold på 50-tallet og altså da ikke kun i USA, der de vanligvis "roper høyest" når det gjelder dette tema....- og der også myndighetene siden dengang har gjort en effektiv jobb i å latterliggjøre det - eller å gjøre det til et "ikke-eksisterende fenomen". I dag - etter at mange hemmelighetsstemplede dokumenter fra 40-50tallet er delvis frigitt, og der mange av "de gamle" nå endelig tør å snakke (jf.bl.a. Greer-rapporten) vet nok de som har satt seg inn i temaet - utover "avisnivå" - hva det virkelig dreier seg om. (r-ø)

These two almost 50 year old pictures where taken by an uncle of mine who
lived in Denmark.

He was busy painting his house when this Unidentified object suddenly came
by to watch. My uncle was a deeply religious man, and this encounter was a
somewhat guarded mystery in our familiy. Not until after his death was I
able to get hold of these pictures. Fortunately he had a camera close at
hand, but we can see his hands have been shaking from exitement!

litt mer utdypende i mail fra Kaare:

I min familie har det siden femtitallet vært et noe tabubelagt område at en onkel (gift med mors søster - som jeg aldri har truffet da de flyttet til Danmark på 40-tallet) hadde en "sighting" i hagen sin tidlig på femtitallet. Det gikk også rykter om håndfaste beviser i form av fotografier.

På grunn av at 80% av familien tilhører pinsebevegelsen som jo ikke akkurat er kjent for toleranse og åpenhet for nye ideer forble saken bare et rykte. For et par år siden døde så min tante, mannen var gått bort for lengst.
Et søskenbarn av meg som er som en bror for meg var over i Danmark og ordnet med døsboet, og kom da over to gamle fargefoto som viste en tallerken som må ha vært meget nærme! Bildet er jo tatt med et temmelig antikvarisk kamera, så selve tallerkenen er "blurred". Pga. rotasjon?? Han fant også et maleri av samme hendelse, pluss en lang nedtegnelse hvor den stakkars mannen prøvde å forklare denne hendelse utfra sine referanserammer, dypt fundamentalistisk kristendom.

Mosjøen, er som du kanskje vet åstedet for en kjent "encounter of the third kind".

To damer på tur i Øydalen, en temmelig trang og dyster dal, møtte tidlig på femtitallet en fremmedkar som virkelig var på langtur...(mer om det)

Hendelsen er jo beskrevet i Ustads bok, så du kjenner den vel. Det har vært mye spekulasjoner rundt denne hendelsen i nærmiljøet. Min far, som kjenner en av disse damene, spurte henne en gang rett ut om det virkelig hadde foregått som fortalt, og hun bekreftet dette. Min far som er en temmelig jordnær mann, fant ingen grunn til å betvile henne.

Det rare er at jeg tror denne hendelsen har satt seg i psyken hos
Vefsningene, som er en særdeles treg og traust rase. (Selv er jeg
Trønder)... Jeg bringer jo stadig opp dette med UFO'er, og i noe mindre grad det spirituelle, i mange rare sammenhenger. Jeg har i Mosjøen ennå tilgode å treffe noen som ikke tror vi har og har hatt besøk. En traust lokfører fortalte meg at han en morgen i firetiden hadde sett en svær sigarformet gjenstand fare over morgenhimmelen.

egen side med kun dette

I Russland og østeuropa - som ellers i verden - gjøres det mange observasjoner av ufo-er og andre fenomener og der har ikke DEN AMERIKANSKLEDEDE LATTERLIG - GJØRINGS-POLITIKKEN av fenomenet samme makt som her i vesten. Eller skal vi heller kalle det BEVISST tåkelegging og fryktskaping rundt fenomenet? Samtidig som de selv gjør alt for å få tak i teknikken og utnytte den kommersielt og våpenteknisk. JA- det er idag BEVIST at det er det som foregår - se GREER-RAPPORTEN - her i billedgjorte utdrag.

I dag finnes det videokameraer i nesten annenhvert hus også der - og mange gode opptak blir gjort - men ofte kommer "de" så plutselig at man ikke får mulighet til så lange opptak. Men de som har gjort opptaket av objektet som vises i næropptak i video-snutten her, har fått det på MEGET nært hold etterhvert - der fartøyets felt også øyensynlig påvirker kameraet og lager sus/el.støy.

Det tar kanskje et minutt å laste ned opptaket på modem og mindre på en rask linje - men sekvensen varer kun noen sekunder - men er imponerende nok. HVORFOR KOMMER IKKE SLIKE OPPTAK PÅ TV? SELVSAGT FORDI DE ER FOR GODE TIL Å BLI TRODD SOM VÆRENDE EKTE. De dårlige opptak blir avfeid som værende stjerner og fugler....

Men et opptak som dette skal vedkommende ha stor kunnskap - og også god økonomi - for å kunne skape kunstig/ forfalske. Legg merke til at skyggene når det passerer huset er korrekt. Man kan stoppe sekvensen underveis og "dra" fremviserskalaen dit man vil.

link til opptaket her

I de norske fjell-områder er det enorme fjellmassiver som "de" har benyttet som baser i århundrer/- årtusener - slik som i bl a Hessdalsområdet og over mot Oppdal, samt ellers i fjellomr i Norden og ellers i verden. Prossessen med å lage en underjordisk base er ganske "enkel" når man råder over den high-tech som disse har. I matr fra UMMO-kontaktene som skjedde først på 50tallet,beskrives hvordan de med "sten-skjære/detmaterialiserings-stråler" allerede første dagen etter sin ankomst kunne skjære seg inn i fjell og lage en skjult base. Dette skapte litt røk-utvikling og en tid var de redd at landsbyen i nærheten skulle oppdage dem pga av denne røkutvikling.

Et tenkt bilde eller snitt inn i fjellet der basen er utskåret er tegnet over (Rune i aug 2006)

Først "brennes" ut et hull som er stort nok til å bevege farkosten inn i fjellet og deretter brenner man ut det man trenger i selve fjellet, før man smelter igjen og slik lukker åpningen. Inn og utgang til basen skjer via teleportering/dematerialisering av farkosten og mannskap med en teknikk som blir for omfattende å beskrive her. Disse baser anlegges da på punkter der det naturlig eller kunstig er skapt betingelser for prosessen - via et såkalt "6-punkts-senter".

UFO LANDET I HALLINGDAL

”Nå må jeg tro på ”flygende tallerkener”, sier Ola Roen.

”Kom og se en flyvende tallerken”, sa Ola Roen i Hallingdal til kona. Også svigerfaren og en

nabo i Torpo så fenomenet. Men Ola kom nærmest. ”Jeg var bare 25 meter unna da en

lyseksplosjon fra gjenstanden blendet meg. Før trodde jeg aldri på UFOer. Men nå må jeg

pent gjøre det”, sier Roen. Også i Torpo er det gjort lignende observasjoner før…

”Da jeg kom ut på låvebrua ble jeg oppmerksom på et forunderlig lysskinn sørover

eiendommen. Men jeg trodde det skrev seg fra oppskyting av lysraketter på Torpemoen.

Øyeblikket etter fikk jeg syn for noe annet. Først trodde jeg det var et helikopter som hadde

landet på jordet. Men så begynte jeg å lure. Gjenstanden var flat og rund, med en høyde på ca

1 ½ meter og en diameter på 8-9 meter. I midten var den intenst rød, mens fargen gikk mer og

mer over i grønt mot siden. Den var også grønn.

Jeg skyndte meg ned låvebrua og rundt en tømmerlunne som stengte for utsynet. Jeg var ikke

redd, bare forundret og gikk mot den. Da jeg var 25 meter unna flammet hele gjenstanden opp

i en lyseksplosjon som blendet meg helt. Men det kom intet smell. Gjenstanden var helt

lydløs”, sier Ola S. Roen på gården Sørbøn i Hallingdal.

Mandag 26.januar i år (1981) er en dag både han og kona Borghild sent vil glemme. ”Hvis jeg

hadde vært alene om synet, ville jeg aldri ha fortalt det til noen. Ingen ville trodd meg. Nå var

vi tross alt fire voksne som så UFOen”, sier han. Dagens siste fjøsstell er ferdig. Nå skal

Borghild og Ola inn til Dagsrevyen og Olas svigerfar, som er kommet for å feire 85-årsdagen

hos dem. Borghild går inn først. Det var en stjerneklar, stille kveld. På vei over tunet gløtter

hun mot sør. Månen er ikke kommet opp ennå, men med ett ser hun et klart lys tvers over

dalen.

Først tror hun det var en stjerne, så et helikopter, fordi det blinker i grønt og rødt. Noen

minutter senere kommer Ola stormende inn på kjøkkenet. ”Kom ut, så skal du få se på en

”flyvende tallerken”, roper han. ”Å, pytt, det er bare et fly”, svarer Borghild, før ektemannen

fyker ut døren igjen. ”Da jeg kom ut igjen regnet jeg med at den merkelige gjenstanden ville

vært borte, at den ville forsvinne med forrykende fart. Da jeg løp inn for å si fra lettet den

nemlig uten en lyd og gled langsomt langs bakken. Men ennå var den ikke kommet mer enn

60 meter unna landingsplassen, på vei mot den bratte skogslia i øst. Den lå flatt mot bakken,

derfor fikk jeg ikke se undersiden. Men den virket frynset i hele underkanten”, sier Ola.

Gjenstanden ble styrt. ”Mens den gled opp lia holdt den seg like over tretoppene. Omtrent

midtveis oppe kom det enda et lysglimt før gjenstanden fortsatte nøyaktig som før og forsvant

bak toppen nærmere 300 meter unna oss. Nå var både Borghild og svigerfar kommet ut. Eilif

Megard, en av naboene våre som skulle besøke svigerfar, svingte også inn på tunet i samme

øyeblikk og fikk se den lysende gjenstanden før den forsvant. Lyset fra den var også så skarpt

at de ringte fra en gård 6 kilometer unna og lurte på hva vi drev med”, sier han.

”Hvordan virket gjenstandens overflate?”. ”På meg virket det ikke som den var av metall,

men av en slags duk. Underkanten var ikke skarp, men frynset. Det så ut som det hang små

tafser av tøy på undersiden. Ufoèn så verken fin eller forseggjort ut, og den virket heller ikke

solid. Noen vinduer eller åpninger kunne jeg ikke observere. Og da den forsvant beveget den

seg neppe raskere enn med en fart på 2-3 kilometer i timen. Etterpå har vi grublet mye på hva

det var, men ikke funnet noe svar. Imidlertid er jeg sikker på at det lå vilje bak måten

gjenstanden ble styrt på”, sier Ola Roen. Mens det fortsatt var vinter og snø, gikk ”Vi Menn”

over landingsplassen med geigerteller, men uten resultat.

”Jeg kan ikke si om snøen smeltet eller om det ble merker i den etter landingen. UFO-besøket

skjedde ved 19-tiden om kvelden, det var mørkt og vi tenkte ikke på å se etter med det

samme. Og samme natt ble det et forrykende uvær, slik at hele området dagen etter var drevet

igjen. Men vær sikker på at jeg skal få tatt jordprøver på stedet. Dessuten skal jeg følge med

om tretoppene forandrer seg. For hva dette var, begriper jeg ikke”, sier Roen.

fra NYHETSBREV FRA NETI NR. 6 – 2008

norsk- lytt/hør:

om en fysisk ufo-kontakt til overvåkere fra "KORENDOR" også i lyd - noe lydforstyrrelser de første minutene. HER /eller her i mp3 direktelink til lydsamtalen - om den ikke virker gå inn og let nederst på siden http://alternativkanalen.com/konf/ Denne kan lagres i mp3 ved høyreklikking og "lagre som"/save as.

intervju om en annen kontakt fra 60tallet; Stein E.Høgberg forteller på norsk fra boken "UFO-CONTACT FROM ITI-BI-RA" - her i mp3 lydformat -|

+ del 2 av intervjuet - merk: begge kan nedlastes via høyeklikk og "save as". Og eget "lese-om-referat" fra denne boken kommer senere