En varm desemberdag i
2000 mottok jeg (Karen S. Thorstensen) uventet telepatisk kontakt fra et
Pleiadeskip. De sendte informasjon om hvordan et romskip fra Pleiadene ble
bygget. Det dreide seg om et femdimensjonelt skip, og således utenfor
vår frekvens. Jeg vil også minne om at det i Pleiadesystemet er langt
flere planeter og stjerner enn vi kan oppfatte gjennom jordens teleskoper.
Dette var uventet
informasjon. Jeg har et dårlig ordforåd for denne type budskap så jeg
puttet jeg alt sammen bak i hodet.
Så fjorten dager
senere, da jeg spaserte en tur, kom den samme informasjonen tilbake, denne
gangen mer utfyllende og detaljert. Jeg ble oppmuntret, men igjen innså
jeg min begrensede forståelse av slike begreper. De fortalte meg at jeg
ved mitt begrensede ordforåd kunne beskrive forløpet i konstruksjonen
slik at vanlige mennesker ville forstå. Jeg sendte en tanke til
Tore Alfstad som vil kunne beskrive dette meget bedre enn meg. Vel her er
informasjonen jeg fikk. Jeg kan bare "oversette" etter beste
evne:
"Skipene vi skal
beskrive, blir bygget over planeter som befinner seg i den femte
dimensjonen - (slik dere ser det fra jordisk perspektiv), og de har derved
en høyere frekvens enn tredimensjonelle skip. Vi ber dere huske dette
gjonnom vår forklaring på hvorledes skipene bygges. Det bygges
forskjellige skip til forskjellige formål. Transportskip blir konstruert
på en annen måte enn skip som reiser på forskningsferder eller frakter
personell fra en base til en annen. Det vi vil beskrive er et typisk
"moderskip" slik det oppfattes på jorden.
Første trinn er å
frakte løse deler opp fra planetoverflaten til rommet utenfor planetens
atmosfære. Store deler blir lett løftet ut og satt sammen idet
gravitasjonen på planetentene sjeldent er så stor som på jorden. Disse
delene blir satt sammen som et puslespill. De fraktes opp og dyttes inn i
hverandre. De blir ikke "sveiset" sammen, men kun festet sammen
ved utbygg. Når dette er gjort, vil skipet se ut slik dere ser det, men
dette er kun det første steget i en lang og komplisert byggeperiode. Vi
snakker her om de cigarformede skipene som ofte sees i jordens nærhet.
Som sagt er delene er
ikke festet, men "flyter" i rommet kun med utspring som er
skjøvet inn i hverandre. Dette er det ytre skroget. Deretter blir en tynn
hinne strukket over hele det ytre skrog. Denne hinnen er mindre enn en
centimeter tykk, men har en utrolig styrke. Intet kjent jordisk instrument
eller våpen kan skjære igjennom, eller bryte det istykker. Ikke engang
en rakett vil gå igjennom det tynne "nettet" som holder det
ytre skroget sammen. Ved at det ytre skrog er bevegelig vil skipet
"flyte" bedre på sine reiser. Det vil ikke være stivt og
ubevegeligt, men mykt og smidig, med muligheter til å skifte (til en viss
grad) form.
Når skipet har fått
sin ytre form, vil det indre skrog bygges. Dette skroget er massivt og
ubevegelig. Det er dobbelt med ca. en halv meter mellom det ytre og indre.
I tomrommet mellom det ytre og indre skrog ligger skipets
"energibaner", som er av ikke-fysisk natur, samt
"ledninger" som fører energi gjennom hele skipets lengde, fra
kontrollrommet til de forskjellige delene av det indre skip. De
ikke-fysiske energibaner er på et vis "skipets" blod, eller
skipets "bevissthet" som løper som menneskenes meridianer
gjennom skipet. Ved fullbyrdelse av skipet vil disse meridianene gjøre
skipet til "nærmest" et levende vesen med en viss bevissthet.
Når de to indre skrog
er på plass begynner den viktigste oppgaven. Dette er det første som
utføres i byggingen av ethvert skip av høyfrekvent natur. Skipet må nå
få opprettet sin egen gravitasjon. Dette blir gjort slik at mannskapet
ikke svever rundt inne i skipet slik jordens astronauter gjør. Ved å
opprette en magnetisk minus/pluss (sic) på hver side av skipet -
kontrollert av en magnestisk "stang" i midten, vil den
magnetiske kraften omslutte skipet med sitt eget gravitasjonfelt slik at
det blir en uavhengig gjenstand i forhold til rommet rundt. Skipet blir
ved dette et selvstendig objekt - som kan sammenlignes med en
"planet" - med sin egen tiltrekning/frastøtningskraft, sitt
magnestiske felt som gjør det selvstendig og upåvirket av de
atmosfæriske forhold skipet måtte befinne seg i. Denne kraften omslutter
skipet totalt og vil (i de fleste tilfelle) gå noen meter utenfor skipets
fysiske kropp. Før mennesken får dette systemet på plass i sine
romfartøyer vil de ikke kunne reise langt i universet. Menneskenes
fysiske kropper vil ikke tåle å sveve rundt i mange år, og så lenge
dere ikke har løst prinsippet om å overstige lysets hastighet og forstå
rommets krumning og "snarveier", vil dere ikke kunne forlate
deres eget nære rom med bemannede skip. Dere vil heller ikke (bli tilatt
å) forlate deres eget solsystem før dere har integrert de universelle
prinsipper som er ubrytelige lover i universet. Først når den
universelle kjærlighet er forstått vil menneskeheten bli medlem av det
Galaktiske Forbund. (som mange kaller Ashtar) Informasjon om disse tingene
vil derfor holdes tilbake til menneskene er klare, først når det skjer
vil informasjonen telepatisk overføres til menneskenes underbevisste og i
drømmebilder. (Så vidt jeg nå
forstår er "Det Galaktiske Forbund "et forbund som er knyttet
til galaxen Melkeveien.)
Når moderskipet skal
nærme seg en planet vil det magnetiske gravitasjonsfeltet bli stilt i
fase med den gjeldende planetens egen gravitasjon. Hele skipet får den
samme gravitasjonen som planeten har, (med motsatt fortegn - frastøtning)
og dette blir utnyttet slik at vi bruker tiltrekningskraften og motkraften
til å surfe på inne i planetens atomsfære. Vi er fremdeles upåvirket
av ytre forhold inne i skipet, men selve skipet surfer på tiltrekning,
frastøtningskraften som oppstår mellom skipet og planeten. Vi kan derved
bevege oss ut og inn av atmosfæren og holde den farten vi ønsker
uavhengig av ytre forhold.
Skipet kan bevege seg
på forskjellige frekvenser (eller i forskjellige dimensjoner) Ved å
senke og heve den atomære frekvensen kan vi gå ned eller opp og skifte
dimensjoner ettersom det er påkrevet. Dette høres komplisert ut, men med
den viten vi har om kontroll av energier er dette ikke trolldomskunst. Vi
har full kontroll over våre kropper og cellene i den. Vi kan heve og
senke atomenes svingningstall med vår egen tankekraft. Det er ikke
behagelig for oss å senke vår energi til den tredimensjnelle frekvensen,
og vi kan ikke holde den lenge, men vi kan gjøre det. Skipet vil
automatisk forandre frekvens etter mannskapets ønske. Dereved kan vi, om
det er ønskelig vise oss - hva dere kaller - fysisk for menneskene på
jorden. Dette vil dere også lære når rasen når et høyere
utviklingstrinn. Det finnes et fåtall mennesker på jorden i dag som kan
heve og senke energiene i deler av kroppen - en arm for eksempel - slik at
den blir nærmest usynlig og lett lysende.
Ved reisens begynnelse
stilles skipet inn på målet. Alt legges inn i skipets
"nervesystem", og skipet selv regner ut strålingen fra rommet,
atmosfæriske forhold, solstormer, astroider og til og med mindre
metoritter som måtte komme i vår vei. Skipet regner selv ut i god tid
forholdene vi vil møte og justerer kursen slik at vi unngår objekter
eller sterk stråling. En liten meteor vil ikke skade oss, den vil bli
kastet vekk fra skipets ytre av det magnetiske feltet som ligger rund
skipet. Skipet kan regne ut den minste partikkel og styre klar når den
nærmer seg. Vi har utrolig utviklede radarer. De regner ikke bare ut
gjenstandens størrelse ned til den minste vektenhet, men analyserer også
gjenstandens sammensetning helt ned på atomnivå.
Vi kan ikke nærme oss
bebodde planeter uten å minske den sterke strålingen rundt skipet. Inne
i planetenes atomsfærer vil vi kun bruke antigravitasjonskraften til å
surfe på planetens egen (mot)gravitasjon - derved den vippende bevegelsen
som ofte observeres. Hadde vi landet på jorden med skipets fulle kraft
ville vi ødelegge store områder med stråling. Det er meget sjeldent vi
går inn i atomsfærene med skipet. Vi sender ut mindre fartøyer som
rekognoserer. Noen av disse er bemannet, men de aller fleste er
forskningobjekter som kalles disker. Disse er flyvende, kompakte
datamaskiner som kan lese alt om både luft, jord og vann.
"Kan diskene høre
tanker som blir sendt til dem"?
"Nei, ikke som
sådan, men tankene blir registrert i skipets datamaskin og senere
analysert. Hver gang en disk
reiser ned til jorden vil det bli sendt tanker fra flere mennesker som ser
den og søker kontakt. (jeg har
selv opplevd et slik møte, og ble meget skuffet da den lysende, gyldne,
runde gjenstanden ikke svarte eller forandret kurs. Det var skikkelig
nedtur for meg.)
Vi hører tankene som
blir sendt ut til oss. Føl ikke at tankene forsvinner uten å bli
registrert. Moderskipet plukker opp alle tanker på jorden, spesielt dem
som sendes til oss. Disse har en sterkere energi enn tanker som tenkes
uten mål. Ved å lese tankene kan våre datamaskiner analysere jordens
"massebevissthet" og undersøke hvordan utviklingen går når
det gjelder menneskenes aksept av at det finnes utenomjordisk liv.
Vi kan ikke ta noen form
for åpen kontakt før menneskene erkjenner oss. Det vil si at
flesteparten av menneskeheten er klare til å møte oss, ellers vil det
bli et enormt sjokk for dem som benekter vår eksistens. Vi hører
fremdeles ikke inn i deres verdensbilde. Flere og flere ser nå mot
universet og føler at de virkelig ikke er alene. Foreløpig må vi nøye
oss med tankeoverføringer til mennesker som har åpnet opp for sine evner
til å lese tanker. Dette blir også i en stor utstrekning mistrodd, noe
du sikkert vet. Vi minner også på at det er menneskets utviklingsnivå
som viser hvordan tankene blir mottatt og tolket av vedkommende telepat.
All telepati går
igjennom personens eget filter av forståelse og utvikling. Vi
minner dere her innstendig på
at intet dommedagsprofeti noensinne er gitt til jorden fra oss!
Det er frykt(energien) på jorden - i det enkelte mennesket som speiles i
slike budskaper.
Vi ønsker ikke å øke
byrden for menneskene ved å sende budskaper om død og ødeleggelse. Vær
også oppmerksom på at dere selv må skape den jorden dere ønsker. Dere
har i dag en jord som speiler gjennomsnittet av massebevisstheten. Det kan
forandres raskere enn dere er klar over, ved at hvert og ett menneske
ønsker harmoni vil dette skje utrolig raskt, men dere er så vant til at
ting tar tid at dere simpelthen ikke greier å forstille dere at det
virkelig er slik. Å skape i materie tar tid - å skape i energi skjer
umiddelbart.
Vi hilser dere!
fra "Pleiadene"
Fordi vi er deres fedre
og mødre
Og som foreldre vil vi
vise tålmodighet
Og alltid kjærlighet.
Pleiadeskipet ARIANA
-
Karen ringte meg igjen idag-
12april -2010 og fortalte om ny nattlig kontakt
- og hadde "sett" dette skipet flere ganger den sist tiden, så
tydelig noe de ville gi ut av info rundt dette. Her noen stikkord jeg
noterte ifra tlf-samtalen, og dette er stoff som nok kommer i hennes
neste bok om hennes personlige opplevelser. Hun så:
-
Discusformet skip
-
ca.1,5 km diameter
-
kuppel over og under
-
vannreservoarer i bunn av skipet
-
neste etg. var hangarere for mindre
skip
-
over der; '' lugarer og
mannskapsrom"
-
neste niva- "hager og trær" -
for dyrkning og dyrearter, også stier rundt om
-
midt i skipet; kontroll rom- med
avanserte datasystemer
-
over midten av skipet; "møtelokaler og forskn.rom"
-
neste; gjestelugarer og
"kontorer"
-
toppen var kommandobroen;
delt i forskjellig seksjoner - 4 avdelinger;
De som kommuniserte m. kontaktpersoner f.eks. var primært i denne øvre avdeling mente
Karen å forstå.
-
alt blir resirkulert eller
gjenbrukt i skipet
mer på
wordlink her
-
-