|
link-stikkord til temaer under |
Fra boken ABDUCTIONTO THE 9TH PLANET - del 2 |
|
| skapelsen av illusjoner |
På et tidspunkt dengang skjedde det at en enorm komet kom mot Jorden - først umerkelig. Det ble da besluttet å utstyre endel romskip med forskjellige eksperter som kunne bistå Jorden etter katastrofen. Michel spør om deres mål var månen og får til svar at dette skjedde FØR månen ble innfanget av Jorden (at månen er innfanget i jordens system bekreftes av stoffet fra Semjase og fra Lobsang Rampa) Deres fartøyer kunne bare klare 12 uker i rommet - kunnskapen om de interplanetarisk reiser hadde gått tapt forut. 80 skip fra den sorte rase i "Australia" og 98 fra den gule rase ble utstyrt og lastet for å bære en elitegrupper som var utplukket. Afrikakolonien hadde ikke slike skip. De hadde forsøkt å utsette avreisen av skipene til tettest mulig før kollisjonen - slik at oppholdet på 12 uker kunne utnyttes mest mulig. Men "kometen" kom inn en time før enn beregnet - mulig p.g.a. gravitasjonens akselerasjon. De hadde beregnet å bruke et entringspunkt (warp-hole) for reisen som lå over dagens Europa. Og romlegemet kom inn og den delte seg i tre deler: den minste delen som dog var flere kilometer i diameter slo ned i området hvor Rødehavet er idag. En enda større del slo ned i området ved dagens Timor havet, mens den tredje delen traff i området ved dagens Galapagos-øyer. Virkningene var enorme. Solen "ble" rød og så ut til å
plutselig haste mot horisonten som en fallende ballong. Men snart
stoppet den og steg langsomt til det halve av hvor den stod før -
inntil den "falt". Jorden hadde fått en forandret
aksehelling på sin rotasjonsakse!! Eksplosjoner og utrolige krefter
ble utløst og de to største delene av himmellegemet hadde
gjennomboret jordskorpen. Vulkaner oppsto i Australia, Ny-Guinea,, Japan, syd-Amerika - ja, faktisk overalt på kloden. Fjell ble formet, hevet direkte og tidevannsbølger på 300m overskyllet 4/5 av Australia, og en stor del av Antarktis sank i havet - som dannet to enorme undersjøiske slukter(canyons) mellom Antarktis og Australia. Et enormt kontinent ble hevet fra havet midt i søndre Stillehavet. Et stort stykke av Burma sank i havet der Bengalbukta nå er. Et annet stykke ble senket og Rødehavet ble dannet.
Så spør Michel om romskipene rakk å komme seg ut. Og jeg oversetter svaret direkte: "ikke helt Michel, for ekspertene hadde gjort en feil. Det kan sies til deres forsvar at de ikke kunne ha forutsett hva som ville skje. De hadde forutsett en akseforskyvning, men hva de ikke hadde forutsett var Jordens svingning. Romskipene ble bokstavelig fanget i "gravitasjonshullet" og trukket inn i dragsuget fra nedslagene. I tillegg ble de bombardert med millioner av partikler fra romlegemet og dets hale i kjølvannet. Kun syv fartøyer - tre med sorte piloter, og fire med gule - kjempet med all sin kraft og klarte å unnslippe fra de voldsomme jordiske hendelsene." Det må ha vært en skremmende syn for dem å se Jorden forandres foran deres øyne. Hvor lang tid tok det for kontinentet du nevnte å heves? "Kun snakk om timer. Dette kontinent ble hevet av gassbelter som ble dannet fra omveltningene - helt ned til planetens senter. Landhevingene på Jordens overflate fortsatte i måneder. Tusener av vulkaner ble dannet etter kollisjonen. Giftige gasser spredtes over det meste av det Australske kontinent - utløsende smerteløs død for millioner fra den sorte rase i løpet minutter. Våre analyser indikerer en nesten total utslettelse av menneskeheten og av dyrelivet i Australia. Men en opptelling etter at roen igjen inntrådte indikerte at ca 180 mennesker hadde overlevd. Giftgassene var årsaken til denne fryktelige døden for så mange. I Ny Guinea dit mindre gass hadde drevet inn var det færre døde." Så spør Michel: du sa at det var de sorte menneskene fra Australia som spredde seg til Ny Guinea og Afrika. Hvordan er da at arborginerne idag er så forskjellige fra de sorte ellers i verden? "Godt spørsmål, Michel. Min beretning skulle ha inkludert flere detaljer. Du forstår, som et resultat av katastrofen hadde det blitt slike omveltninger og landhevinger at avleiringer av uran spredde seg på Jordens overflate og medførte en sterk stråling. Dette hendte kun i Australia og de som unnslapp døden ble hardt såret og angrepet - som i en atomeksplosjon. De ble genetisk berørt og skadet, slik at idag er aborginernes gener forskjellig fra afrikanernes. Videre ble miljøet totalt forandret og deres mat ble også endret. Etter en tid ble etterkommerne fra Bakaratinerne "omformet" til arborginer-rasen vi har idag. Ettersom omveltningene fortsatte, fjell ble formet - noen plutselig, andre innen dager. Sprekker åpnet seg og svelget hele byer for så å lukkes - å fjernet slik alle spor etter den gamle sivilisasjon. På toppen av all skrekken kom det en oversvømmelse, syndflod som planeten ikke hadde opplevd på eoner. I sannhet - vulkaner spydde ut så mye aske samtidig og til slike høyder at himmelen ble formørket. Dampen fra havene som på steder faktisk kokte - steg opp over området på tusener av kvadratkilometer - sammen med skyer av aske. De tykke skyene som ble dannet slik - sprengfulle av vann - ga et regn som det er vanskelig å forestille seg.." Og fartøyene som gikk i rommet? "Etter tolv uker var de tvunget til å returnere til Jorden. De valgte å lande i området nå kjent som Europa - uten å ha noen oversikt over resten av planeten. Av de syv fartøyer klarte kun ett å lande. De andre ble slynget til Jorden av orkanene som raste overalt på Jorden - sykloner med vindhastigheter på 300-400 km/t. Hovedårsaken til disse vinder var temperaturforskjellene - som igjen kom av de plutselige vulkanske utbrudd. "Så det eneste gjenværende romskip klarte å lande i det som nå kalles Grønland. Det var 95 gule passasjerer ombord - mange av dem var leger og eksperter på forskjellige områder. Etter å ha landet i ekstremt vanskelige forhold oppsto det skader som umuliggjorde en etterfølgende flygning. Men det gjorde nytten som skjul. De hadde forsyninger for lang tid og de organiserte seg som best de kunne. Ca en måned senere ble de alle oppslukt av et jordskjelv - romskipet også - og det var med denne siste katastrofe at alle spor av sivilisasjoner på Jorden var fjernet. Kjeden av katastrofer som fulgte etter kollisjonen med kloden hadde spredd hele befolkninger - i Ny Guinea, Burma og Kina - som i Afrika - skjønt området rundt Sahara led i mindre grad enn ellers. Men alle byene som var oppbygd i Rødehavs-området ble slukt av det nydannede havet eller sjøen. Kort sagt ingen byer forble som før på Jorden - og millioner av mennesker og dyr var blitt utradert. Det var derfor ikke lenge før en altomfattende hungersnød oppsto.Det er da nesten overflødig å fortelle at de strålende kulturer i Australia og kina ikke var mer enn minner - som skulle ble legender. Og slik ble det at menneskene som nå plutselig ble spredd fra hverandre gjennom nydannede voldsomme kløfter, fjellkjeder og hav måtte ty til kannibalisme for å overleve."
Skapelsen av illusjoner Det ble nevnt tidligere at de kunne skape tankeillusjoner i menneskene i bestemte hensikter. Dette kan jo også misbrukes og det fortelles i andre kilder f.eks. i boken GENNEM FORHENGET at det var lavastrale negative krefter som kollektivt besatte eller hypnotiserte hele det tyske folk under og før siste verdenskrig - og sikkert tilsvarende med andre land i blant aksemaktene med diktatorer. Vedr.dette å skape illusjoner som "blir" virkelige sier hun at første bud er at personene som er forberedt på å se fenomenet. For eksempel, om du ønsker at mennesker skal se et romskip på himmelen, er det viktig at de venter å se det. Om de forventer å se en elefant vil de aldri se romskipet. Med således rette valgte ord og dyktig kontrollert suggesjon, vil de "se" et romskip, en hvit elefant, eller Jomfruen ved Fatima - et typisk eksempel av fenomenet på Jorden (Semjase sa det samme rundt dette siste eksempelet over, R.Ø.anm.) Med mange mennesker forsamlet skapes det her en kjedereaksjon. Ubevisst blir (deler av) følelsekroppene frigjort og da settes prosessen i gang slik at det blir en ubevisst telepatisk forsterkning mellom dem. Det er som med de kjente dominobrikker. Her kommer hun også med et eksempel på at drømmer skapes lynhurtig. F.eks. faller du ut av sengen og i dette korte tidsrom skapes en hel "historie" om f.eks. flyvning som ender med fall til bakken. Senere i boken beskrives fenomenet "deja vu" eller "dette har jeg opplevd før"opplevelsen: hun sier at dette er minner eller hukommelsesrester fra den "film" som overjeget spilte av for den inkarnasjonsmodne sjel før hun/han gikk ned i materien…(s.137)
Til deres planet - Thiaoouba Hun sier at han er blitt utvalgt til å bringe denne informasjonen frem, fordi en viss del av menneskeheten nå er moden for assistanse og undervisning på dette felt. Michel mente de skulle ha plukket ut en journalist som var ekspert i å skrive - men hun svarer at de kun er ute etter sensasjoner og at de fordreier stoffet. Han forundres over fargene på planter og ting på planeten - det så ut som fargene strålte ut fra tingene, heller enn kun å reflektere fargene i det ytre lys. Gravitasjonen var også mindre - slik at hans 70kg på Jorden kun "ble" 47kg der forklarte hun. Han ble forberedt på at dette kunne by på balanseproblemer til å begynne med. Likeledes fikk han en visirhjelm som å beskyttelse mot de mye sterkere og uvante fargene og lyset der. Temperaturen var på landingsstedet 26grC. Etter landingen av hoveskipet fraktes de hurtig på en åpen flygende "plattform" med seter til et lignende eggformet skip 800meter borte. De "kjørte" tilsynelatende rett gjennom veggene på skipet - like lett som å passere gjennom en sky skriver han. (opplevelsen av dette beskriver også den norske ufokontaktperson arve jacobsen) Der inne gikk de videre mot et mindre eggformet "hus" og mens han her gikk i følge med den langt større Thao - ble det som et lite barn som følger en langbeint voksen. Dessuten hadde han vansker med den uvante tyngdekraften sier han. De kom så inn i deres føromtalte Galaktiske senter som han hadde sett på skjermen i hovedskipet tidligere. Og det var først i dette rommet at han så andre mennesker - men han ble forbløffet over å oppdage at alle så ut til å ha samme alder. Og alle utstålte en vedvarende glede i sitt ansiktsuttrykk.
Fra kap5 LÆRE Å LEVE PÅ EN ANNEN PLANET Etter besøket i kontrollsenteret brukte de den flyvende plattformen (som han sier fikk ham til å tenke på eventyrenes flyvende tepper) til en reise til en skog med trær på 200m. Flyhøyen var 5-6m og hastigheten bedømmer han til 70 km/t og luften føltes varm mot kroppen. Hun fortalte at disse for ham kjempetrær hadde en rotdiameter på mellom 20 og 30 m og de høyeste nådde 240m. De eldste var 8000 år gamle - der et år var 333dager. De kalte sine timer for karse og deres døgn hadde 26 karser. De delte timen "sin" i 55 lorse (minutter) - som igjen ble delt i 70 kasios. Fra plattformen så han også kjempestore sommerfugler i nesten ubeskrivelig vakre farger - han sier han bedømmer dem til å ha vært en meter i vingespenn.
På bakken så han busker i størrelse fra mose til rosebusker. Noe løv var mer blåfarget enn grønt sier han - og nede ved vegetasjonen på bakken var lyset mer avblendet slik at han kunne skue uten gjennom visiret - men oppe over trekronene var lyset så fantastisk at han beskriver det som å reise over et landskap av rent krystall. De passert en masse skjønne fugler som ikke så ut til å være frykte noe. Vakre fugler i fantastiske farger på størrelse med ørner og albatrosser - men ikke rovfugler. De fløy lavt utover en sjø og senere over hav og han gjenkjente der delfiner - dvs. hun kalte dem Dajikis - en "slektning" av vår jordiske delfin. Der så han også mennesker med spesielle flyvebelter - det ble forklart at dette skapte bølgefrekvenser som nøytraliserte planetens "kalde" magnetiske kraft som igjen opphevet gravitasjonskraften lokalt i feltet. De hadde full styring på flyvingen ved bruk av dette beltet og han ble lovet selv å få prøve det senere. Og han fikk også senere se at de viljemessig behersket teknikken med levitasjon, selv om denne levitasjonsteknikken ga meget begrenset rekkevidde slik de nå behersket den - med max flyhastighet på kun 7km/t - altså lite egnet for transport(s.148). ** Senere flyr de over til et av deres ovale "bolighus" - ca 20x30m i størrelse - der han blir meget imponert over hvordan de kunne styre alt som belysning, farger og klima. Og de var slik laget at man kunne se uhindret ut overalt - men ingen kunne se inn utenfra. De kalte husene for "doko". Hun forklarte litt om teknikken: "du forstår Michel at denne boligen eksisterer ut fra et magnetisk felt som er helt spesielt. Vi har kopiert naturens skapelseskrefter. La meg forklare: hvert legeme - et menneske, dyr eller mineral - har et felt rundt seg. Den menneskelige kropp f.eks. - er omgitt av både en aura og en eterisk livskraft av oval form. Sistnevnte består delvis av elektrisitet og i enda større grad av vibrasjoner vi kaller Ariacostinaki. Disse vibrasjoner dannes hele tiden som din beskyttelse mens du lever, og de må ikke blandes sammen med vibrasjonene i auraen. Med våre hus har vi kopiert naturens måte å skape et felt av mineral-elektro-eteriske vibrasjoner rundt en kjerne eller grunnstamme." Hun pekte på et "egg" på med størrelse av et som var plassert midt i rommet mellom to seter. Dette var frekvensboksen som sørger for at alle atomer tilknyttet husets struktur ble "styrt". Feltet fra denne sørget for at veggene var "intelligente" - materialet var slik at du kunne rett gjennom det uten dører. Alt stoff er jo mest tomrom mellom atomene, og ved å forstå å utnytte dette kan man lage de mest utrolig skapelser. Vann tok de ved å ta oksygen og hydrogen fra luften utenfor og sette disse sammen til vannmolekyler. Maten var ellers som "konsentrater". Når de ikke er i oppdrag i rommet bruker de ikke sine romuniformer, men kapper av "arabisk type" i de mest fantastiske farger som hver var avstemt til personen som bar den. Michel får et eget hus beskrevet over til sitt personlige bruk og overnatting under besøket, og da han spør om huset kan låses ler de og sier at der finnes ingen former for kriminelle - naturlig nok da alle har tilgang til alt de ønsker seg i overflod.
|
