Nordmann sier han har flere reiser i utenomjordiske skip....

(intervju og mer- der bl.a. Arve forteller på en you-tube-video)

se avspillingbokser nederst på siden her som alt.avspilling.

+ video-intervju via Steffen&Tatjana-nr3 ovenfra

intervjuet gjort den 1.okt 2001- her avskrift fra lydbåndet (mp3her + her NRKradio intervju fra Lørenfallet Kro, der bl a Arve forteller - lastbart i mp3 + fra 'Vi Menn'-99)

"det var november 1984 - og dette har sammenheng med det som hendte meg i 1970 - men det skjedde på gamleveien i Lørenskog - men dette skjedde i skogveien i Lørenskog - der jeg nå bor.

Dette hendte i elvetida på kvelden - kona hadde gått og lagt seg - barna var små. Jeg bruker alltid å sitte opp litt lenger for å få litt ro i kroppen før jeg legger meg. Da klokka var elleve begynt det å rasle på trappa, og inn døra - enda døra var låst - kom den samme karen med de sølvaktige klærne. Den samme fyren jeg møtte i 1970 - med visir over øynene og et belte som lyste rundt livet….

Jeg ble innmari forfjamset - det hadde jo gått 14 år siden sist jeg så’n. Jeg var jo ganske lagt nede på den tida - så det passet bra at han kom….

Han gjorde tegn til at jeg skulle komme og jeg tenkte å ta på meg jakka - men han gjorde tegn til at det ikke var nødvendig. Vi gikk ut døra og bak mot skogen og der var det samme lyset (som sist) og vi ble tatt ombord - det var akkurat som å gå inn i en heis - helt oppheva tyngdekraft.

bildet er et forsøk på rekonstruksjon av møtet med Arves kosmiske kontaktperson som han også sier kontaktet ham mange år i forveien. Arve har langt hår i hestehale som også er vist her - men bildet er altså datakomponert. ET-en åpnet visiret på hjelmen og Arve så hans øyne - gjenkjennelse....Han hadde et lysbelte rundt livet.

Vi kom så inn i en ganske stor farkost - først inn i et rundt rom - vi gikk ut der og inn i en korridor og et stykke bort der gikk vi "inn gjennom veggen" som tilsynelatende åpnet og lukket seg. Der kom vi inn i et stort rom med møbler av samme materiale som gulv og tak. Romme var metallisk men møblene var mørkere. Bord og langs veggen en benk og vinduer. Han ba meg vente der - skulle hente meg senere - det var bare meg der i det rommet. Jeg gikk bort til benken og satte meg på kne og tittet ut - og jeg tror at astronautene ville blitt misunnelige….Det var ikke mørke og svart - men en masse farger - som vi også har sett gjennom bilder fra Hubbleteleskopet.

Mannen kom snart tilbake og hadde med seg klær til meg - maken til de han selv bar. Han ba meg ta dem på. En overall - eller kjeledress - men slik at du går inn i kjeledressen og så gjør kjeledressen resten (av påkledningen-) selv. Passer som den var skreddersydd etter mål - intelligent materiale - gråaktig farge. Vi gikk så ut i korridoren igjen og da vi kom til enden så vi et lys som brummet. Brrrm, Brrrm, Brrrm…så ut som et rullende fortau av (med) lys - summer litt. Altså et bånd av lys i en lyskorridor.

Han forklarte at skipet vi var i skulle over til et moderskip - vi skulle sluses over med lys sa han. Kan ikke gå i detaljer med det her. Da vi gikk inn i det lyset var det som vi sto stille - alt rundt oss beveget seg innmari fort…og plutselig stoppet alt opp. Vi kom inn i en svær hall - en ankomsthall - der gulvet var som belagt med sten - jeg er hobbygeolog - en sten som heter black norwegian. En svart opal med farger inn i seg - dette var inne i gulvet i hallen. Når jeg trådde på gulvet var liksom ikke bena helt nede…som en magnetisme som holdt deg på en pute oppe på det. Noen centimeter over gulvet, så når du gikk så fløt du liksom. Om du normalt skulle bruke et kvarter å gå gjennom hallen så "fløt" du ganske fort over.

Når du kom i andre enden var det en stor åpning ut mot et parkområde. Et skråplan fra nivået og ned i trapper som trappepyramider. Masse vannfontener og mye grønt - men trærne hadde hvite stammer. Lufta var veldig behagelig å puste i… Skipet var kjempestort - kanskje som hele østlandsområdet (men han sier at han ikke vist hvor stort det var). Det var kjempestore hus der - de største jeg har sett - utseende som pyramider med avkappede topper. Vi gikk - fløt - bortover veien, men her var veien hvit - så ut som hvit grus. Men det var ikke grus, for det lagde ikke lyd da vi gikk eller fløt…

Jeg ble så bedt om å stå foran denne bygningen  - med hendene og bena fra hverandre og med ansiktet mot bygningen. Han gikk litt vekk og det begynte å summe i bygningen og plutselig kom det et lys rett opp på toppen av bygningen som brettet seg ut - som en påfugl som bretter ut halen med fjæra. Lys med masse farger og mellom dette et hvitt sterkt lys som sakte kom imot meg, og traff meg midt i brystet. På det tidspunkt var jeg et flatt batteri….som ble ladet opp igjen.

bildet er datakomponert og viser Arve foran den spesielle bygningen - inne i det parklignende rekreaskjonsområdet -  SOM FAKTISK VAR INNE I KJEMPESKIPET- og fra denne bygning kom det merkelige lyset sakte mot Arve og "traff" ham i brystet

….så var vi tilbake til det runde rommet - han tok av meg den runde bøyla. Jeg var noe trett og fikk noe å drikke - men ikke det som jeg fikk sist - som jeg sovnet av, men noe som pigget meg opp, med bringebærsmak. Vi gikk ut igjen samme veien som vi kom inn - ut i parken, men tok en annen vei. Bort til en slags lysheis som gikk fort - som om du sto stille og alt rundt deg beveget seg. Så kom vi inn i den hallen og bort til der lyden av "Brrrm, Brrrm" var - lysfortauet - der vi skulle sluses tilbake til farkosten som hentet meg. Vi gikk gjennom lysbåndet og kom inn i "gangen" der i farkosten. Han sa at om jeg var sliten kunne jeg legge meg ned på en slags seng der - men jeg sa jeg heller ville se ut - "det var så interessant". Så vi klemte hverandre (til avskjed) og han sa "jeg kommer tilbake - men det er ikke noe som heter tid (for oss) - men for deg som bor i den trege massen i dette lille hjørne av melkeveien (hvor alt går rytmisk under tid-) - vil det gå litt tid - men vi komme innom en gang iblant og gir deg symboler i lufta, og mye rart skal hende deg i livet - i positiv betydning". Så vi sa farvel og jeg tittet litt ut på stjernene - og jeg ble så meget trett (husk det var nå sent på natta og Arve hadde jo egentlig vært klar til å gå til sengs når den besøkende kom). Jeg la meg ned på "sengen" der og ført tilbake hjem i huset. (tilsynelatende via teleportasjon).

Jeg husket alt som hadde skjedd og alle rundt meg hjemme så hvordan jeg plutselig hadde forandret meg (etter dette). Jeg var ikke lenger den "deppa", ikke snakkende, som satt og stura borti en krok - men var igjen slik jeg hadde vært i mine yngre, glade dager.

Han forteller også om et besøk den 28.sept - 91, der "de" igjen kom for å vise sitt nærvær og denne gang skjedde dette mens andre også så fartøyet på nært hold. Personen som Arve besøkte på Gjøvik denne dagen, trodde i forveien intet av hans "historie" - og han etterlyste konkrete bevis. Det fikk han på denne måten:

Kl 23.15 forteller arve at han ble meget urolig og sa "at nå må vi gå ut - nå skjer det noe". Vi gikk ut og nordøst fra kom det ei lysende kule som ble større og større mens den meget hurtig nærmet seg og straks var den kun 50 meter oppe der den bråstoppet. Der sendte den ut rykkvis syv røde kuler som ble hengende i luften - før de dalte sakte nedover samtidig. Men 20meter over bakken hørtes et puff og de ble til en masse hvite tråder som løste seg gradvis opp før de helt nådde bakken. Jeg var de helt glovarm. Den andre personen opplevde det skremmende, og dette er en typisk reaksjon for de som mangler kunnskap om ufofenomenet og "deres" nærværs hensikter.

Farkosten begynte å vippe som en slags "vinking" - beveget seg noe i retning Raufoss - før den i ett nu forsvant!! Dagen etter følte Arve sterke reaksjoner og hadde fått noen særlig energier overført. En besøkende astmatiker fikk merke det dagen etter - arve holdt hendene mot ham og "frigjorde" en masse energi og mannen forandret merkbart der og da. Og mannen har siden vært fri fra sine astmaplager…

Et kosmisk besøk skjedde også i november -94: Arve hadde satt søppelposen i gangen og ca. kl 17.15 følte han at noe var der ute… Han gikk ut under påskudd til kona av å ta med søppelposen og etter å ha kastet denne i dunken ute stoppet han opp - "akkurat som jeg ikke kom lenger". Så kom det en farkost nordøstfra - høyt oppefra og stoppet 20meter over grantoppene. Så begynte den å bevege seg i et liggende åttetall mens den la fra seg en lilla, ametystfarget energi - som ble hengende i lufta mens skipet selv la seg noe ved siden.

Han vet at de han har kontakt med kommer fra en galakse som i den jordiske astronomi kalles for M13 og de har sagt at "alt kommer når du skal ha det" og slik har det blitt.

(intervju og mer på link her - eller se lenger ned - der bl.a. Arve forteller på en you-tube-video)

+ video-intervju via Steffen&Tatjana-nr3 ovenfra

Rasta i Lørenskog nov. 1970. Kl 19.00.

To lysende objekter kommer fra nor/øst å daler ned mot skogen ca 50 meter fra huset. Det ene objektet stopper 5-6 meter over tretoppene, den andre daler ned mot en åpning i skogen, stopper 2-3 over bakken. Mor står i stuevinduet å ser på. Det kommer en bil på veien retning mot objektene. Bilen mister strømmen og stopper. Objektet nærmest bakken, sender ut en stråle mot bakken, noe kommer opp og inn i objektet. Da letter den, opp i samme som den over trærne. Så setter de kursen mot syd/vest å blir borte. Kort tid etter får bilen strømmen tilbake å kjører videre.

Jeg kommer hjem ca ½ time etter at dette har hent. Mor er preget av hendelsen, hun forteller å peker, tegner med hendene i lufta. Plutselig sier hun, det var noe de skulle tak i, ja det er meg det svarte jeg. Det er deg svarte mor. Vi står å ser på hverandre å lurer på hvorfor vi sier sånt. Jeg går til skrivebordet, åpner en skuff, tar ut kompasset, nesten hele huset i kompasset er en stor boble. Den vil bli borte om syv dager sier jeg til mor. Samme uke sto det Romerikes blad, ufo over Lørenskog.

 

Den syvende dag!

Dagene gikk smått etter denne hendelsen, jeg fikk liksom ikke den syvende dagen ut av hodet. Jeg jobbet da på labben ved Lehmkuhl elektronikk A/S på Skøyen i Oslo. Det var hyggelige arbeidskollegaer, som trodde på det jeg fortalte om hendelsen på gamle Strømsveien  på Rasta.

Endelig kom den syvende dagen, bobla var borte, kompasset var normalt.

Kvelden kom ,det var stjerneklart ute. Timene gikk, ingen ting å se, bare stjerner som lyste på nattehimmelen. Jeg la meg litt skuffet og sovnet. Våknet brått av at jeg hadde veldig vondt i magen. Så på klokka, den var 0015. Jeg tenkte: ”må visst ut en tur”. Jeg kledde på meg og gikk ut. Vi hadde utedo den gangen, så jeg måtte ut for å gå på do. Da jeg gikk over gårdsplassen i retning utedoen, forsvant plutselig ”mageknipen”. Så mitt ærend til do var da falt fra. Jeg tenkte at det var like greit å gå inn å legge seg. Plutselig fikk jeg øye på et vesen i sølvaktige klær, som gikk mellom meg og huset. Vesenet hadde et visir foran øyene, og et belte rundt livet som lyste i forskjellige farger. Han stoppet et par meter fra meg. Så kom det toner i hodet mitt, som varierte i frekvens. (tankeoverføring) Tonene ble til ord, ordene jeg hørte var: ”er du redd”? ”Nei”, svarte jeg, ”men kan jeg ikke få lov å se øynene dine”?, spurte jeg.

Det kom en svak summende lyd , og visiret gikk opp. Jeg gikk nærmere øynene hans bedre . Det var akkurat som jeg kjente han igjen fra da jeg var liten. Øynene var dypblå som blå topas, å de var større en mine. Min reaksjon var at jeg la armene rundt han å vi klemte hverandre. Så gikk visiret ned , og han gjorde en håndbevegelse at jeg skulle følge med.

Vi gikk mot hagen som lå på andre siden av huset. Belte med lys han hadde rundt livet ble mer intens. Så kom det et sterkt lys ovenifra som omhyllet oss begge. Jeg så ned mot føttene mine, og oppdaget at epletrærne ble mindre under meg.

Lyset ble sterkere, for deretter å bli helt borte, vi befant oss i farkosten.

Rommet jeg befant meg i var buet, ingen rette vinkler, gulv vegger og tak var av samme materiale. Så åpnet veggen seg til neste rom, det var ingen dører, materialet var intelligent og formet seg etter behov.

Vi gikk inn i rommet der satt to andre, en mann og en kvinne.

Rommet var buet, det gikk to tynne søyler fra gulv til tak, ytterveggen var delvis transparent .

Mannen satt ved et konsoll med forskjellige farge- søyler i ulike høyder. En åttekantet krystall var der som var flat på toppen. Det kom mange tynne lystråler ut av krystallen som dannet et mønster i lufta. Jeg som er hobbygeolog ble nysgjerrig å ville ta på krystallen, da gjorde han en håndbevegelse å smilte. Han fortalte at han styrte farkosten med tankene, og at overførte data til systemet med tankene.

Kvinnen som satt lengre bort, så på en stor skjerm med ukjente tegn og bilder. Hun snur seg mot meg, smiler og hilser jeg gjør det samme. Det var ikke om i et fly, med mange knapper og brytere og instrumenter, nei dette var avansert teknologi. Han som hentet meg gjorde en håndbevegelse og ba meg legge meg på ryggen på en benk, han fortalte at han skulle sjekke cellene i kroppen min. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, han gikk bort til veggen og hentet et slags instrument. Det kom et lys fra venstre side av benken og gikk i en bue rundt meg.

Dette varte en kort stund, så gikk lyset tilbake der det kom fra. Han sto så ved siden av meg, og hadde en krystall som så ut som en istapp i hånden. Han sa vær ikke redd, jeg vil deg bare vel så satte han krystallen i min høyre tinning, jeg kjente et trykk men det gjorde ikke vont.

Så gikk han bort til veggen igjen tok hånden på noe, ytterveggen åpnet seg som blenderåpningen på et kamera , jeg kunne se ut i verdensrommet, det var et pent syn. Han fortalte om forskjellige ting blant annet bruk av hydrogen, og karbon atomer til positive formål elektromagnetisme og andre ting.

Så gikk veggen sammen, han ba meg reise meg, så gikk vi tilbake til de andre. Jeg fikk beskjed om å sette meg, å vips en sitteanordning formet seg i golvet. Jeg satte meg, han spurte om jeg ville ha noe å drikke, jeg svarte ja for jeg var tørst. Fikk et stort glass med en hvit veske, jeg smakte forsiktig, det var godt smakte som jordbær tilsatt litt kanel, jeg drakk opp alt. Ble veldig trøtt, han sa vi ses igjen når det har gått en tid. Det du har opplevd i dag skal du få bruk for når du blir eldre, så sovnet jeg.

Det har gått mange år siden dette, å jeg har opplevd mye av det man kaller ufo.

Jeg har fått et annet syn på livet.

Det er forskjell på å bry seg og bry seg om.

Det skulle gå fjorten år til neste nærkontakt. Jeg får skrive om den turen siden.

 

                                      Arve Jacobsen