Tidsaspektet endres på Jorden....
Stadig flere opplever at "noe" er skjedd med tiden - de rekker ganske enkelt ikke det de forventer av seg selv. Dere opplever det slik - når tiden ekspanderer, og at det blir viktigere å utføre ting i en form for sekvens - i riktig rekkefølge - i stedet for å følge klokken slavisk. Klokken vil være et redskap til å følge med i buss-, tog- og åpningstider. Utover det vil dere vibrere i takt med rytmen i resten av kosmos. Det karakteristiske med det nye tidsaspektet er at dere vil trenge lengre tid på å utføre en oppgave (men tid eksisterer ikke fysisk sett, det er en åndelig "rombetegnelse" - oppmåling av bevegelse i rommet).
(Ellers er det å legge til at man ikke skal bli bekymret for at man i denne tiden nærmeste "har mistet all hukommelse". jf. Martinus forklaringer er dette helt naturlig, da den - altså hukommelsen - når sitt latente stadium når man er blitt "ferdig/riktig menneske! Og trøsten er at INTUISJONEN da tar over!)
Noe av utvikling vil gå langsommere enn før, blant annet aldringsprosessen. Har dere ikke allerede sett filmer og lest tegneseriemennesker som har oppholdt seg i verdensrommet over en lang periode? Når de vender tilbake til Jorden igjen, har alle på Jorden blitt eldre, men de selv ser ikke én dag eldre ut. Det er ikke fantasier og oppspinn at Metusalem for eksempel ble over 900 år gammel. På andre planeter opplever man en langt høyere alder enn det. Det er ikke uvanlig at man blir tusener år og mer, men kroppen består da heller ikke av "animalsk stoff". Vi snakker her om år ut fra deres tidsregning, fordi dere fremdeles trenger disse måleenhetene. Ofte er det slik at når man har fullført en oppgave, kan man velge å "dø", dvs. gå over til en annen energiform eller fødes på nytt - kanskje et annet sted. Vi ser på alle livsformer som levende liv. Til og med en blomst er levende for oss.
I SAMKLANG MED UNIVERSET
I årtusener har dere glemt og fortrengt at dere ikke lever separert fra deres Opphav. Dere er ikke vesener som tilfeldigvis springer ut på Jorden fra tid til annen. Finnes det fremdeles noen som ikke har den fjerneste interesse av disse evige spørsmålene? Dere vil bli bedt om å foreta et valg som vil binde dere for evigheter av tid fremover. Valget er hvorvidt dere vil hissthet og vibrere i takt med resten av Universet, eller om dere vil fortsette å leve i illusjonenes verden der dere tror å være enestående skapninger som kan alt og vet alt på egen hånd. Det siste valget er ikke galt, fordi det er underlagt menneskets frie vilje å avgjøre når han velger å våkne. Dere kommer ikke videre i deres utvikling før dere åpner opp for den ikke-fysiske delen av dere. Det er de resterende 90% av deres hjerner som dere ikke benytter til daglig.
I pressede situasjoner, i beslutningsfaser osv, hender det likevel at dere utnytter den maksimalt. Det er i såkalte forklare de øyeblikk når dere får en lysende idé. Hvor ofte har dere ikke lagt dere for natten med et uløst problem og våknet med løsningen? Se på drømmene deres hvis dere vil ha en evaluering av hvor dere står. Underbevisstheten er den perfekte regissør av deres opplevelser og tanker. I drømmene får dere svar og instruksjoner. Tenk på det neste gang dere er glødende opptatt av et spesielt emne, eller når dere får en original ide. Den store separasjonen vil - og må - finne sted. Dere kan ikke lenger fortsette å leve i en kompromissenes verden.
Det er to grupper av dere, den ene gruppen har våknet og vet, den andre gruppen slumrer. Grunnen til at vi stadig vender tilbake til dette, er at det er graden av deres felles oppvåkning som avgjør hvor skånsom den endelige separasjonen vil bli. Det er denne separasjonen man refererer til når man snakker om at "fårene skal skilles fra bukkene", men i virkeligheten finner ingen endelig separasjon sted, fordi en gang der fremme vil vi alle bli mestere i lysets skapelse som total harmoni. Det finnes altså ingen evig fortapelse. Alle velger sin egen utviklingsvei og hvor lang tid de vil bruke underveis - dette er den frie viljes bestemmelse. Men på et eller annet tidspunkt vil alle forenes igjen med den Enheten vi utgikk fra.