Milde energier fra Syvstjernen.
HILSNINGER FRA PLEIADENE
Vi er en gruppe som tilhører en fraksjon av Romfederasjon- kommandoen. Vi har vårt tilholdssted på en av de planetene som står Jorden aller nærmest, både når det gjelder utseende og energier, og vi har "alltid" vært tilknyttet Jorden. Vi har inkarnert hyppig på deres planet, og vi har hyppige utsendinger "nede" hos dere. Pleiadene (Syvstjernen) har vært involvert i Jordens utvikling helt fra begynnelsen. Mange av våre valgte å reise til Jorden for å bebo planeten. Det var på den tiden da det gamle kontinentet Lemuria fremdeles var intakt og spilte en stor rolle. Den gangen hadde Jorden en epoke med et langt høyere bevissthetsnivå enn nå, og beboerene viste instinktivt at de var en del av Universet. Så skjedde det at utviklingen skiftet retning, og Jorden skulle utvikles ved å leve i dualitet.
Da man først hadde valgt denne utviklingsveien, var det ingen vei tilbake. Man måtte fullføre den lange inkarnasjonssyklusen som var startet. På mange måter er dere tilbake der dere startet på Lemuria. Mange av dere lever med de samme relasjonene som den gangen, og skal fullføre det dere påbegynte da. Den lange glemmefasen dere har vært gjennom, har ført til at dere har tatt illusjonen om deres separasjon for virkelig. Egentlig har det aldri vært noen separasjon mellom dere, oss og deres Opphav. Men fordi utviklingen ble som den ble, måtte dere glemme alt som hadde hendt tidligere, for så å finne gradvis tilbake til deres guddommelighet og storhet. Dere har nærmest vært gjennom en filtreringsprosess der dere har kommet ut på den andre siden som rene, lysende vesener igjen. For at dere igjen kunne bli en del av Helheten - bevisst - måtte dere gjennomgå en fullstendig rensning av kropp og sinn.
Til å begynne med levde menneskene der i harmoni med hverandre og med sine utenomjordiske brødre/søstre, og til sitt Guddommelige Opphav. Vi hadde åpen kontakt den gangen. Etter hvert som utviklingen gikk sin gang, begynte dere mer og mer å leve som guder og ville overta utviklingen selv. Da slike tanker begynte å melde seg, var spiren lagt for den lange inkarnasjonssyklusen dere har gått gjennom. Fra den Interplanetariske Konfederasjonen så man på utviklingen med bekymring, og var stadig i forhandlinger med de styrende på Lemuria. Men dessverre, når de negative spirene var sådd, var det lite man kunne gjøre. Konfederasjonen besluttet derfor at de ville sende høytstående individer til Jorden som kanskje kunne greie å snu utviklingen i tide. Det var mange frivillige som dro til Jorden.
Vi skal følge 12 kvinner som ble sendt ut fra hvert sitt sted i Universet.
Det rådet stor optimisme ombord på det store skipet. Skip er ikke det rette ordet, det var et helt samfunn, en liten, mobil by. Stemningen var munter, og alle gledet seg til å være med på den store ekspedisjonen til flere planeter og himmelstrøk, før den endelige destinasjonen, Jorden. Lite visste passasjerene at det var den siste store ekspedisjonen de var med på, før en titusener år lang syklus der de skulle være avskåret fra all bevisst kontakt med sine hjemplaneter, inntil den dagen langt der fremme da de igjen skulle ta frem sine kunnskaper.
.......skipet tilhørte den Intergalaktiske Konfederasjonen og var under kommando av kommandør Ashtlan, en høyt respektert kommandør som var velkjent over det meste av galaksen. Han kjente kvinnene fra tidligere, da han var en form for utsending mellom deres planeter og den Intergalaktiske Konfederasjonen. De nærte en dyptfølt respekt for hverandre, de var likemenn som hadde valgt forskjellige oppgaver og utviklingsveier.
Kvinnene hadde forskjellig bakgrunn fra sine respektive planeter. En av dem hadde vært dronning på en av planetene i Pleiadene, som på det tidspunkt var ødelagt. Hun hadde fortsatt sin misjon på Sirius, og det var herfra hun startet på denne store ekspedisjonen. Hun hadde vært involvert i oppdrag som gikk ut på å ta vare på kunnskapene fra den ødelagte planeten for ettertiden, og det var disse kunnskapene hun skulle bringe til Jorden. Dessverre gikk det ikke helt som hun hadde tenkt.
En av de andre kvinnene var en vel ansett borger med Venus som siste tilholdssted. (merk at Venus ikke har liv på det fysiske planet som vi kan sanse/lære på her på jordens grovfysiske frekvensplan - "det fysiske" der på Venus tilhører eterisk-astrale frekvenser - mer på link her/engelsk) Hun hadde vidstrakte kontakter med andre stjernesystemer og planeter. Hun, som de andre kvinnene, kjente energiene på så mange steder, og de kunne derfor sendes til de mest fjerntliggende steder (det kreves en energitilpasning før man kan besøke eller bosette seg på en planet). Hennes budskap var kjærlighetens budskap. Kjærligheten til seg selv og andre var det eneste som kunne redde Jorden, og det eneste som kunne redde menneskene fra den begynnende selviskheten man opplevde på Lemuria.
Mennesket var ikke atskilt fra Universet og sitt guddommelige Opphav. Så lenge man var seg bevisst den tanken, var det fremdeles håp. Denne kvinnen har vært en frontfigur i den oppvåkningsprosessen som mange har gått gjennom de siste årene. En tredje kvinne er også blant forløperne når det gjelder å vekke mennesker. Hun startet sin misjon ved å skrive bøker fra den åndelige verden, og har gradvis økt nivået til der hun står i dag. Hun kanaliserer budskaper fra andre verdener og fra den åndelige sfæren.
Felles for kvinnene er at de er meget ressurssterke og selvstendige - egenskaper som er nødvendige i den jobben de utfører og skal utføre. De har egenskaper som gjør at man tror på dem. De er ikke døgnfluer som kommer med et interessant budskap for deretter å gå i glemmeboken. De er respekterte, og selv om ikke alle er enige i deres budskap, har de evnen til å formidle det på en så ordentlig og realistisk måte at man lytter til dem. De har fullført sin oppgave når de har formidlet sitt budskap og startet en prosess i tilhørerne.
Alle som lytter blir påvirket og en prosess starter inne i alle, selv om man i øyeblikket er skeptisk til deres fantastiske beretninger. En fjerde kvinne har vært tilknyttet indianerkretser og er vel informert om hvilken betydning indianerne og andre urbefolkninger har i denne viktige tiden for Jorden. Det er urbefolkningene som har tatt vare på kunnskapene for oss på mange måter. Urbefolkningene skal fritas sitt ansvar og dele av sine kunnskaper. Det var jo bare et tidsspørsmål før de amerikanske indianerne for eksempel var fullt integrerte i det amerikanske samfunnet. Den moderne tiden måtte innhente også dem.
Alle disse og flere av de andre 12, har våknet og lever fullt ut for sin misjon, og de avslutter sine forpliktelser for Jorden. De vil være fri til å forlate planeten når de nye energiene er forankret. Noen av kvinnene har enda ikke våknet, men vil være viktige støttespillere når tiden er inne. Alle velger å våkne til forskjellige tider, når de skal påbegynne sin forutbestemte oppgave. Noen vil nok velge å bli på Jorden, som så mange andre, fordi det er et spennende tusenår dere er på vei inn i, der dere virkelig kan manifestere og utfolde dere med hele deres potensial.
Ekspedisjonen til Jorden og kontinentet Lemuria. Skipet ankom først Sirius der de første individene kom ombord. Det var en herlig blanding av de mest fantastiske skikkelsene dere kan tenke dere. (Skikkelsene i Star Wars-filmene er ikke bare fri fantasi.) Sirius har to grupper individer. På den ene siden av planeten lever de amfibielignende vesenene med skjell, men ser ellers ut som mennesker. På den andre siden er de mer menneskelignende.
Vi skal ikke konsentrere oss om utseendet på disse individene, det er kjærligheten som er det viktigste budskapet. Dere skal vite at det kan være mye kjærlighet i vesener som dere umiddelbart skremmes av, fordi dere ikke er vant til å omgås andre enn mennesker. Fra Sirius gikk "ferden" videre til Venus i dette solsystem, og deretter til planeter i Andromeda-systemet. Reisen var interdimensjonell.
Da oppsamlingsrunden var over, var det hundrevis av mennesker ombord. Det var planter og vekster som skulle plantes på den nye planeten til beste for menneskene der, og som kunne brukes i husholdningen. Menneskene var vegetarianere den gangen. Det var senere at man gikk over til å spise kjøtt og fisk. Alt liv var hellig, og man drepte ikke levende vesener. Ikke alle skulle bli på Jorden. Noen skulle iverksette tiltak og hjelpe menneskene i gang, og deretter skulle de vende tilbake igjen. Kommandørens instrukser var klare. Ekspedisjonen skulle fullføres, menneskene skulle fraktes til Jorden, og deretter skulle han vende tilbake igjen.
I en overgangsperiode var han utsending mellom den Intergalaktiske Konfederasjonen og parlamentet på Lemuria, men hans innblanding var ikke alltid like velkommen, fordi menneskene ville overta styringen selv. Det var med sorg i hjertet han fullførte ekspedisjonen og forlot planeten igjen. Han visste hva som var i ferd med å skje, men håpet var der likevel. Det var opphold underveis der man hadde samtaler og fikk overført informasjoner som kunne være til nytte på Jorden.
Det var mange utsendinger som besøkte skipet underveis. Blant disse var chohanen ("øverstkommanderende") på Antares, som hadde nær tilknytning til Jorden, fordi det var etterkommere fra Antares også på Jorden. (Det er etterkommere fra utallige planeter og stjerne-systemer på Jorden). Instrukser ble gitt og hilsener overbrakt. Skipet støtte også på et annet av federasjonens skip som var ute i samme ærend. Ekspedisjonen besøkte planeter der man arbeidet med interstellar kommunikasjon, og fikk med kunnskaper som kunne brukes til samferdsel og kommunikasjon (det fantes flymaskiner både i Lemuria og på Atlantis, ikke eksplosjons-drevne - slik deres er lagd, men de ble drevet med kosmisk energi ).
De menneskene som var med på ekspedisjonen, hadde forskjellig bakgrunn og kunnskaper. Noen var vitenskapsmenn, andre var åndelige lærere, mens andre igjen var eksperter innenfor agrikultur. Felles var at de hadde høye åndelige kunnskaper, fordi man i deres verdener var integrerte personligheter som ikke så noen konflikter mellom det åndelige og fysiske. Det var deres viktigste budskap til Jorden. Det åndelige aspektet måtte aldri oversees og glemmes.
Ankomsten til Lemuria var verdig. Farkosten gikk inn for landing ved en pyramide, men livet manifesterte seg dengang på en annen vibrasjonsfrekvens enn den dere nå betegner fysisk. Det fysiske legemet var enda ikke utviklet slik dere kjenner det, men livet var like "fysisk" i opplevelse. Det "fysiske legemet" kom noe senere da menneskene begynte å glemme. En utsending fra parlamentet tok i mot de nyankomne. Hun kjente de 12 kvinnene fra flere møter tidligere, og informerte nå om forholdene på Jorden og hvordan situasjonen var. Hun var meget alvorlig da hun fortalte om forfallet som allerede var startet, og sa at hun håpet deres tilstedeværelse kunne redde situasjonen før det var for sent.
Før disse kvinnene ankom, hadde det kommet mange andre til Lemuria. Noen av disse var kolleger og bekjente av de nyankomne, og det utspant seg hjertelige gjensynsscener. Og det skjedde som måtte skje, Jorden var enda ikke moden for å bære en sann og varig human kultur. Forfallet hadde allerede kommet så langt at det ikke var noen vei tilbake. Budskapet kvinnene hadde med seg, kom aldri dit det skulle. Det ble overtatt av andre og forvrengt da det skulle bringes videre. Intensjonene var nok gode, men kommunikasjonsproblemene som oppsto, skyldtes blant annet at alle var på forskjellige nivåer.
Noen levde med hjertet, andre intellektuelt. De snakket hvert sitt språk og snakket forbi hverandre, slik at budskapet ble misforstått. Blant de tilstedeværende var det noen som visste og som kunne ha overlevert budskapene til de ledende myndighetene, men de hadde sine instrukser som de skulle følge, avhengig av hvordan situasjonen utviklet seg. Man kan si at dette var et av de første eksemplene på korrupsjon og kommunikasjonsproblemer mellom menneskene. Kvinnene som ikke fikk overbrakt sine instrukser fortvilte, (hovedbudskapet var jo at det åndelige ikke måtte ignoreres midt i en materiell velstand). I sin fortvilelse overlot de sine kunnskaper til andre og forlot hovedstaden. Tynget av skyldfølelse og overmannet av den kollektive blindhet, tok de i desperasjon sine liv, og la slik grunnlaget for en lang, lang syklus - der de måtte glemme hvem de var og hva de hadde kommet hit for.
Først i dag har de igjen myndighet til å stå frem som de frontfigurene de var og fortsatt skal være. Man kan si at det som skjedde på Lemuria, alltid har vært det menneskene har arbeidet med å forstå: Hvordan kombinere det åndelige med det fysiske. I liv etter liv har dere levd ut enten den ene eller den andre siden. Enten har dere levd med følelsene (den feminine siden) eller det intellektuelle (den maskuline siden). Nå er tiden inne til å forene disse to sidene, som hver for seg har lidd under den lange separasjonen.
Mannen og kvinnen i dere lengter etter å forenes. Først når den foreningen er fullbyrdet, er dere hele som individer. La denne historien stå som et monument over deres egen utvikling. Selv om vi snakker om 12 utvalgte kvinner, er det mange som vil nikke gjenkjennende til historien og si at de også var der. De har opplevd nøyaktig det samme. Og det er akkurat dét de er, en del av den samme historien.
Historiene skal frem igjen, og de skal fortelles av dem som var til stede. Det vesentlige med Lemuria-minnene er at de er så direkte knyttet til nåtiden. Når dere endrer tidsoppfatningen, vil dere se en direkte sammenheng mellom det som skjedde den gangen, og det dere skal fullføre i dag. Relasjonene mellom mennesker er de samme som den gangen. De 12 kvinnenes livsløp har krysset hverandre gang på gang opp gjennom historien. Hver gang har de hatt forskjellige roller og forskjellige oppgaver. Men alt har vært en læreprosess på veien frem til der de står i dag. Og kommandøren fra skipet? Ja, han har også valgt å fullføre sin misjon i inkarnasjon på Jorden. Han tilhører den Intergalaktiske Konfederasjonen og er på spesialoppdrag også denne gangen. Han har nettopp "våknet" og påbegynt sin misjon. Han har vært her flere ganger tidligere, i spesielle epoker av Jordens historie.
Dette er ikke bare ment som historieundervisning, selv om historien er spennende nok. Essensen er at dere skal begynne å huske hvem dere er og hva deres misjon er. Ingen er viktigere enn andre. Alle har sin spesielle oppgave å utføre for planeten Jorden. Alle har kontakter med sine respektive planeter. Alle er spesialutsendinger, og alle har sin spesielle gave til resten av menneskeheten.
Det er det som kalles det guddommelige oppdraget. Lang tid kan ha gått fra dere fikk dette oppdraget, men nå skal oppdraget fullføres. Selv om dere glemte deres instrukser i fortvilelse den gangen, har minnene vært lagret i deres cellulære minnebanker inntil dere var rede til å ta dem frem igjen. Deres minnebanker har vært utstyrt med en tidsinnstilt vekkemekanisme som på et gitt signal ville vekke dere fra drømmelandet og illusjonenes verden, til den virkelige verden der dere endelig kan ta i bruk hele deres potensial.
Lengselen dere har inne i dere, og som dere ofte styrer mot et forhold til det annet kjønn, er ikke annet enn lengselen etter det fellesskapet dere har glemt dere er tilknyttet. Vi forsikrer dere, separasjonen har aldri funnet sted, annet enn i deres illusjoner. Men illusjonene har vært nødvendige i det viktige arbeidet dere har utført i titusener av år. Dere har gått gjennom materialiseringsprosessen, og dere har nye erfaringer med dere når dere nå setter kursen Hjem igjen. De kunnskapene og erfaringene dere har tilegnet dere i løpet av denne perioden, vil være uhyre verdifulle til oppdrag dere senere skal utføre, andre steder. Vi er blant skaren som ønsker dere velkommen Hjem igjen. Hjem kan være så mangt, men det er først og fremst en bevissthetstilstand. Når dere husker og erkjenner vil deres virkelige oppdrag begynne for resten av menneskeheten, da er dere Hjemme!
I lang tid har dere vært under forberedelse til denne tiden. I disse tider avsluttes en 2000 år lang syklus. Gå i tid tilbake 2000 år, og dere kommer til Palestina på Jesu tid. Det var da grunnlaget ble lagt for det som skjer på Jorden i dag. Selv om mangt ble misforstått og hans budskap forvrengt av mektige kirkefedre, er det ingen som har greid å rokke ved kjærlighetsbudskapet og tilgivelsen. Tilgivelsen står sterkt i alle religioner.
Kjærlighet er Universets lim, det er det som holder mennesker, planeter og hele Universet sammen. Vi snakker ikke om den fysiske kjærligheten mellom mann og kvinne, selv om den er viktig og sentral, men vi snakker om kjærligheten til Alt som Er. Spør hvem Gud er, og vi svarer: Gud er Kjærlighet. Og dere vet at dere er skapt i Guds bilde, dere er splinter av Guds øye, og dermed er dere også Kjærlighet når dere fremstår i deres reneste form. Deri ligger lengselen i dere. Ofte styrer dere lengselen mot jordiske verdier, men dere vet så altfor vel at det dere søker etter, ligger hinsides jordisk gods og gull. Det er én åndelig søken i alle, som ligger under lag av skyldfølelse, frykt, maktesløshet og ikke minst at dere i så lang tid har forsøkt å tilpasse dere den tiden dere lever i.
Dere forsøker å passe inn i et mønster og leve ut en rolle slik dere tror at andre mener dere skal være. Deres oppgave frem mot den nye tiden er å skrelle av disse lagene av illusjon. Dere vil vite når tiden er inne. Når den åndelige lengselen i dere er så sterk og spørsmålene så mange at dere ikke lenger kan ignorere dem, da er tiden inne til å foreta et valg. Det er et konkret valg dere blir bedt om å foreta, og det er et valg dere vil leve med i lang, lang tid fremover. Det handler om å tro eller forkaste, dvs. dere kan aldri forkaste tankene, fordi de vil komme tilbake på et senere tidspunkt.
De vil komme igjen og igjen inntil dere gir dere over. Det er lettere enn noen gang før å åpne opp for de nye kosmiske energiene, fordi den kollektive bevisstheten er så høy at stadig flere kan få kontakt med sin åndelige halvdel. Alle har en ikke-fysisk/åndelig del som ikke behøvde å inkarnere (se historien rundt CHANNIE WEST for mer om dette. Utg.anm.), og som fungerer som deres personlige skytsengel.
Man kan dog ha mange "personlige" skytsengler. Skytsengelen har alltid vært med dere, i gode og vanskelige tider. Da dere var barn, hadde dere kanskje nærmere kontakt med deres engel, deretter ble minnene mer og mer diffuse. Men likevel er engelen der og beskytter dere og leder dere på veien. Men det er deres eget ansvar å foreta endringene i deres liv. Det er deres eget ansvar å forme deres omgivelser slik at de blir levelige for dere. Skytsengler og hjelpere kan veilede dere, gripe direkte inn i ulykker, gi dere råd og informasjon, men det er deres eget ansvar å bringe den åndelige dimensjonen inn i deres fysiske liv.
"Hvis bare alt hadde vært annerledes" eller "Hvis jeg bare hadde gjort det annerledes" er fraser dere stadig gjentar. Alle situasjonene dere kommer opp i, konstruerer dere selv når dere foretar et valg. Hvis dere hadde valgt annerledes, hadde utfallet kanskje blitt annerledes. Det finnes ikke noe som er rett eller galt. Dere skaper selv forutsetningene for deres tilværelse, og dere kan når som helst endre forutsetningene slik at utviklingen tar en annen retning - til det bedre eller det motsatte. Det er den frie vilje.
Hvis man kan snakke om gale eller riktige valg, kan vi si at det eneste riktige valget er å følge den indre stemme, den dere kaller samvittigheten. Samvittigheten er deres allierte. Hvis dere i en gitt situasjon må handle mot deres indre stemme, endrer dere kanskje forutsetningene, og utviklingen skifter lei. Men målet er det samme. Milepælene i et livsløp er der, som poster i et orienteringsløp.
Men ruten mellom postene er ikke endelig fastsatt. Den frie viljen innebærer at dere velger ruten selv, og hvor lang tid dere vil bruke mellom postene. Men til sjuende og sist kommer dere alle frem til målet. Den milepælen dere nå står overfor, er den største i deres historie noensinne. Nå har tiden endelig kommet som dere har ventet på i evigheter av tid. Dere har fått utlevert nøkkelen som kan gi dere billetten Hjem igjen.
Dypt, dypt i hver celle ligger nøkkelen. På et gitt signal aktiveres minnene, og de begynner å strømme på. Det er da de eksistensielle spørsmålene blir så påtrengende, og dere blir til slutt bedt om å ta et valg. Selv om ingen valg er riktige eller gale, ønsker vi så gjerne at dere våkner opp og blir en del av den nye Jorden der menneskene skal leve i harmoni med resten av Skapelsen. Det er separasjonen mellom den fysiske og åndelige tilværelsen som skaper konfliktene i dere.
Jo mer dere sliter for å finne en mening med livet, desto sterkere blir lengselen. Sannheten er jo at det aldri har vært noen separasjon mellom dere og resten av Universet. Da dere "falt" eller steg ned i mørket den gangen for lenge siden, ble det lagt et lokk over deres minnebanker. Dere glemte hvem dere var, hvor dere kom fra, og hvorfor dere hadde kommet. Men dere gjorde aldri noe feil på noe tidspunkt. Dere var brikker i den store Planen. Dere er individer som frivillig valgte å befolke planeten Jorden, og som tok konsekvensene av den materialiseringsprosessen dere valgte å gjennomføre. Når dere våkner opp, vil dere forstå hvorfor det var nødvendig å glemme. I denne glemmefasen har dere levd ut alle sidene av dere, hver for seg. Nå er tiden inne til å danne én enhet av alle sidene og følelsene i dere. Det intellektuelle er ikke separert fra det følelsesmessige.
Deres indre mann og kvinne lever ikke separert fra hverandre. Men det har virket slik fordi dere har fokusert enten på den ene eller den andre siden. Så ta i mot den hånden som rekkes mot dere. Dere er aldri alene, og dere har aldri vært alene. Dere er underlagt de universelle lovene som blant annet sier at man selv skaper sine omgivelser og skjebne. Dere kan ikke lenger skylde på Gud, samfunnet, ektefelle, barn eller arbeidsgiver. Det er en grunn til at dere lever sammen med de menneskene dere nettopp lever sammen med. Dere har kjent hverandre og spilt ut følelser overfor hverandre i liv etter liv. Ikke nødvendigvis med de samme relasjonene som i dag, men mønsteret er det samme. Nå møtes dere igjen for å utligne karma dere har bygd opp kanskje gjennom titusener av år. Men det har ikke vært bare lidelser, det har vært mange perler langs veien også.
Og perlene skal dere ta frem igjen når dere skal til å utforske deres indre og finne kjærligheten i dere. Slik blir dere i stand til å være kjærlighet for andre. Vi sier å være kjærlighet, ikke å vise kjærlighet. For når man er i stand til å gi betingelsesløs kjærlighet uten å forvente å få noe igjen, da er man kjærlighet. Mange ektefeller og hele familier har vanskelig karma seg imellom som skal løses opp. Det er i det hele tatt tid for å brenne ut all karma slik at man blir fri. Når man er emosjonelt fri fra hverandre, er det ikke lenger noen tvangsbånd som binder mennesker sammen, annet enn den rene kjærlighetens bånd. Karmaloven (loven om årsak og virkning) sier at alt dere en gang har gjort mot eller tenkt eller sagt om et annet menneske, kommer tilbake til dere som en bumerang en eller annen gang - i dette eller kommende fysiske liv. Men dere kan når som helst bryte karmahjulet, og det er nettopp det som skjer når dere våkner opp, går gjennom en fysisk, mental og emosjonell rensning - og til slutt står frem som lysbærere og mottakere av de rene kosmiske energiene. Veien fra oppvåkning til man er renset, er ikke nødvendigvis bare lett.
Mange har tung ballast med i ryggsekken. Det som imidlertid skjer når man velger den åndelige veien, er at man tillater å sette ryggsekken fra seg. Ansvaret innebærer at man tør å se på skyggesiden i seg og forene den med den lyse siden. Selv om mange tunge minner vil strømme på og smertefulle følelser og forhold skal ryddes opp i, ser man hele tiden helhetsbildet fordi man er seg bevisst loven om årsak og virkning. På et gitt tidspunkt vil man se at det man gjorde, ikke var rett eller galt. Alt var utvikling, og selv en vond gjerning måtte erfares fordi man trengte akkurat den erfaringen.
Alltid har dere stilt opp for hverandre, og det hele er så viselig innrettet at dere bare behøver å se deres neste i øynene for å se dere selv. Dere speiler hverandre. Det dere ikke liker med et annet menneskes væremåte, er sider i dere selv som dere ikke liker. Men det kan være vanskelig å erkjenne disse mer primitive sidene hos seg selv - det harmoniske vil man dog gjerne vedkjenne seg. Den styrken dere misunner et annet menneske - eller som dere er redd for - er kanskje den styrken dere la til side en gang dere hadde makt og misbrukte den. Da bestemte dere for aldri å ville ha makt igjen.
Vi sier at dere skal ta tilbake deres makt og styrke, ikke for å misbruke den, men for å være deres makt og styrke. Deri ligger deres storhet som individer. Et stykke frem vil dere oppdage at det ikke lenger er nødvendig å bevise deres makt eller styrke eller misbruke den, fordi ydmykheten kommer som en "bivirkning" av den rene åndelige utviklingen.
Hva er så nøkkelen til å oppnå alt dette? Har dere glemt bønnen og meditasjonen? Når dere ber, forteller dere Gud/Overselvet (Helheten/Din Andel av Helheten) - hva dere trenger. Når dere mediterer og lytter i stillhet innover, får dere svar. Et menneske i balanse har en ren kontakt med sin indre veileder slik at han alltid vet hva som skal sies eller gjøres. Ikke ut fra det andre mener, men ut fra sine egne premisser. Når man har kommet så langt, føler man seg jevnbyrdig med alle, og man har fred med seg selv og andre. Man er fri. Men man får aldri lov til bare å gå rundt å være i Paradis.
Når man har opplevd Lyset, blir man bedt om å gi det videre til medbrødre og -søstre. De som trenger dere, vil tiltrekkes dere. Og dere vil trekke til dere mennesker med felles interesser og synspunkter. Når styrken er i dere selv, treffer dere andre sterke mennesker. Så lenge dere tror dere er små og svake, selv om potensialet kjennes, trekkes dere til andre svake mennesker og kommer ikke videre på veien.
Villigheten til å endre sin livssituasjon må være til stede. Ingen åndelige veiledere kan trenge sin viten gjennom åndelig stahet og uvillighet til å endre oppfatninger om seg selv. Det er mange som lever med et glansbilde av seg selv. De tror de er det bildet de har laget, fordi de tror at andre forventer at de skal være slik. Og har dere ikke gang på gang sett at mennesker som tør å stå frem og fortelle hvordan de sviktet og falt og reiste seg igjen, får en massiv støtte og beundring fra andre? Har dere ikke sett kontroversielle personer og "originaler" som tør å stå frem som det de er? Det er målet for alle dere andre også.
Stå frem som de dere er. Verken mer eller mindre. Men begynn med dere selv. Inne i dere finnes svarene på alle Universets spørsmål. Den lyskanalen dere trodde ble stengt den gangen dere "falt ned i uvitenheten", har alltid vært åpen på de indre plan. Gå derfor inn i dere selv, og lytt til stillheten. Der finner dere svarene. Og der finnes deres virkelige selv. Vi ønsker dere lykke til på veien. Rekk ut en hånd, og det vil alltid være en annen der som griper den, og hjelper dere videre. Men hold også utkikk etter hender som griper etter dere, som trenger nettopp dere der og da. Slik løfter dere hverandre opp, og slik sprer dere Kjærlighetens budskap - fra hjerte til hjerte. Når bevisstheten på Jorden er så høy at dere ikke lenger behøver å leve med kompromisser, men bare være deres virkelige selv, da vil vi forenes med dere.
