18.
EN SPÅDOM.
I tidligere kapitler har jeg stadig gnålt om noe som jeg i mangel av et bedre navn har kalt "vibrasjonsprinsippet". Jeg fikk troen på at noe slikt eksisterte på grunn av alle de tungtveiende bevisene jeg fant i beretninger fra gamle tider. Hvor der står et eller annet uforklarlig monolitisk monument, finnes der en eller annen legende om det i nærheten. Disse legendene kan være ulike i detaljer, men stort sett går de alle ut på at byggeren frembrakte en lyd enten ved hjelp av sin egen røst - en mantram eller ved en tryllestav, eller et instrument som fikk de digre steinene til å fly gjennom luften og så å si plassere seg selv.
Eksisterer der virkelig en så enkel og billig byggemåte, da blir slike tilsynelatende umulige byggverk som Tiahuanaco og Sacsahuaman mulige, og skrytet om at visse keltiske runer representerte "en natts arbeid" fortoner seg mindre overdrevet.
Om man kan bruke lyd til byggende arbeid, må den også kunne ødelegge i stor målestokk. I fortellingen om Jeriko gir bibelen en utvetydig skildring av hva gradvis voksende lyd-bølger kan utrette mot festningsmurer. Nyere utgravninger har vist at beretningen ikke er noen myte. Veldige og kolossalt tykke murer styrtet virkelig sammen etter å være blitt revet opp. Det resulterte trolig i jordskjelv.
Jeriko er et av de best kjente eksemplene på "bakvendt" bruk av lyd. Prinsippet er det samme som når en høy tone spuntrer et speil. På flyplassen i Dublin har man måttet erstatte alle glassene i baren med plastic, fordi lyden fra flypropellene var slik avstemt at den skar glassene over på midten.
Vi fikk en virkelig demonstrasjon av hvordan lyd kan flytte tunge ting da et Hawker Hunter jetfly den 22. november 1952 nær Tangmere flyplassen i Sussex stupte med en fart større enn lydens. Sjokket som oppsto da den trengte gjennom lydmuren fikk en husvegg flere tusen meter borte til å flytte seg over en tomme fra sin opprinnelige stilling. Her er det første synlige bevis på at lyd kan utrette det man før trodde bare sprengstoff var i stand til. Etter dette er det mulig at lyden er årsak til en del av den ødeleggelsen som bombing fører med seg. Det ville forklare mye av det merkelige som har hendt, som for eksempel at murer er blåst over ende innover mot nedslagsstedet, et fenomen som man mente var en følge av det vakuum eksplosjonen forårsaket.
Sett nå at dette vakuumet er et resultat av lyden og ikke av den virkelige fysiske eksplosjonen, som kanskje bare er en bivirkning? De gamle sa at de kunne skape dette vakuumet ved hjelp av lyd og således løfte svære vekter. Et nærmere studium av. metodene deres ville kanskje føre til en del revolusjonerende vitenskapelige oppdagelser.
For oss er alt dette hypotetisk, men for de gamle og for dem som ennå holder på hemmelighetene sine, er det kjensgjerninger. Store eksplosjoner er et spill av krefter og helt unødige, sier de. Slik Keely fant ut i 1895, vil musikk utføre arbeidet langt bedre og med større sikkerhet. Den interessanteste og mest entydige uttalelse om hvordan det kan bli gjort, kom i 1920 fra Mahatma Duht Khul, (blant studerende kjent som "Tibetaneren", som i 1920 skrev i A Treatise on Cosmic Fire:
"De lovene som styrer oppføringen av store byggverk og håndteringer av svære vekter, vil en dag bli tillempet ved lydens hjelp. Historien gjentar seg, og den evnen lemurerne og atlanteerne hadde til å løfte svære masser vil en dag dukke opp igjen... . Den innerlige forståelsen av metoden vil utvikle seg. De ble løftet ved at de gamle byggmestrene kunne skape et vakuum ved hjelp av lyd."
Her har vi endelig et bindeledd mellom de store forhistoriske megalittene og de foruroligende virkningene som de nye flyene våre har på fredelige medborgeres eiendom. Når vi forstår årsakene til dem klarere, kan det føre til at mysteriet med de 1800 tonns urørlige steinblokkene ved Balbeck vil bli oppklart.
"Tibetaneren" sier også at vibrasjoner, åpenbart som farge, kan bli like virkningsfulle. Ja, alle slags vibrasjoner vil en gang bli tatt i bruk både til byggende og nedbrytende formål.
"Det vil vise seg at bruken av visse farger og konsentrerte lydbølger kan føre til ødeleggelse. Fryktelige virkninger kan oppnås på den måten....
Disse to mulighetene blir bestemmende for de fremskrittene vitenskapen kommer til å gjøre i den nærmeste fremtid."
Han skriver "den nærmeste fremtid". Tro hva han mener med "nærmeste"? Kanskje vi skal få oppleve det?
"Musikk vil bli meget brukt til bygging, og om hundre år (A. D. 2020) vil den være blitt et vanlig hjelpemiddel under visse slags byggearbeider. Dette låter helt utrolig for dere, men det vil bare være en måte til å bruke lyden for visse formål."
Der har vi det altså. Legendene om at byggmestre kunne få store steiner til å flytte seg på plass bare ved å spille på luth, kan snart vise seg sanne og ikke bare som overtroisk tøv. Kanskje barnebarna våre når de på veien hjem fra skolen stanser opp for å titte på folk i arbeid på byggeplassene, ikke vil få høre hvinende pressluftbor eller raslende kraner, men blir traktert med en ny slags musikk. De nye bygningsingeniører blir kanskje komponister.
Interessante eksperimenter blir nå gjort i "lydlaboratoriene". Det Keely, egypterne, kaldeerne, druidene og prestene i Atlantis gjorde, har kanskje eksperimentatorene våre etter alt å dømme alt gjort dem etter. De har bare ikke villet si stort om det av frykt for å bli gjort til latter eller for å måtte gi en hel del tilvante teorier på båten. Det må kanskje skje mengder av uforutsette og ubehagelige ting før myndighetene vil føle seg tvunget til nøye å undersøke årsakene til dem.
Kanskje vil det gå fortere å finne ut alt om den negative siden ved disse kreftene, de vidunderlige mulighetene de innebærer til ødeleggelse av fienden, landet og byene hans. Konsentrerte lydbølger kan dirigeres slik at de utsletter både det ene og det andre. Som alltid er det lettere å fremkalle mørke enn lys, og den moderne vitenskapen er jo alt langt på vei til å bli fullt utdannet i mange slags svartekunster.