19.
NATURKREFTENE OG DEN STORE PYRAMIDEN.
Jeg hadde til hensikt å skrive en hel del om det fantastiske byggverket som i dag står ved Gizeh og ventelig er verdens eldste. Det er også et fullgodt bevis på at en rase av åndskjemper en gang oppholdt seg der. De må ha vært like drevne i astronomi, matematikk og geofysikk som vi, og langt flinkere til å bygge.
Jeg hadde gjort en mengde notater om byggverkets opprinnelige formål, om provene på at det ble reist lenge før Atlantis sank i havet og om de forbausende magnetiske egenskapene ved det, særlig i forhold til Jordens poler. Professor R. Weissenbach fra Bologna og Dr. Pommeret har nylig slått fast at hvis en pyramide av egyptiske dimensjoner ble orientert i retning av Nordpolen ville den fremkalle en magnetisk tilstand som ville føre til at små dyr øyeblikkelig døde uten å gå i oppløsning og til at metaller, som tiden normalt forringer, ville kunne bli bevart i det uendelige.
Jeg hadde lange notater som viste sammenhengen mellom dette fenomenet og de nødvendige vilkårene for den store innvielsesseremonien som fant sted i de hemmelige kamrene. Videre om hvorfor Weissenbachs oppdagelser om den omvendte pyramidale polaritet ga oss enda et tydelig fingerpek om hvor-ledes flygende tallerkener ble drevet.
Jeg belyste byggverkets okkulte symbolisme og forholdet mellom proporsjonene i det og visse kosmiske krefter. Jeg viste hvordan faraonene senere fant disse merkelige "konserverende egenskapene" som skapt for bevaring av mumier og derfor lot gravkammerne få pyramidefasong lenge etter at de opphavelige hellige bruksmåtene var gått av minne.
Jeg fant, kort sagt, at hvis man en gang begynner å skrive om Den store pyramiden, tar det aldri slutt. Det stoffet jeg har samlet får ligge til en annen bok. Det jeg skal ta for meg nå er spørsmålet om hvorledes de store byggesteinene ble fraktet lange veier og passet nøyaktig sammen ved hjelp av lyd.
Noen sier at Den store pyramiden ble reist av tusenvis av slaver som slepte de svære steinene oppover stillaser. Denne metoden ble uten tvil brukt i det langt ringere murverket til de senere pyramidene, lenge etter at den gamle metoden var gått i glemmeboken. Men enhver som har studert de få ytre steinene som er igjen i Den store, vil ha fått et sjokk. Nær bunnen på nordsiden, har noen av de svære polerte 15-tonns steinene unngått plyndrerne og er ennå på plass. De er passet sammen med en nøyaktighet på en kvart millimeter, mindre enn tykkelsen av et vanlig visittkort. Et tynt stykke papir får knapt plass i fugene.
De som ikke kjenner noe til bygging, vil kanskje synes at dette ikke er så storartet, inntil de får vite at tidens murmestre er svært fornøyd med seg selv om de kan legge hendige små blokker til rette med to og en halv millimeters fuger.
Og hva så med blokker som veier 15 tonn hver? Samme hvilken metode som blir brukt for å bygge dem opp, slavegjenger, vinsjer eller moderne kraner, så fins det ikke råd å få lagt dem slik at ikke en gang et visittkort kan bli puttet inn i fugene mellom dem. Når en blokk på 15 tonn en gang er lagt ned, så ligger den for godt. Det går ikke å lee eller dunke den på plass senere. Ingen moderne byggmester ville påta seg en slik oppgave. Han ville si det var umulig. Heller ikke kunne han garantere at et slikt mektig og tungt byggverk ville bevare sin indre form i flere tusen år. Selv stein bøyer seg med tiden. Og den enorme massen som uten opphør presser på taket over gallerier og kammere vil til slutt få dem vridd. Men flatene og vinklene inne i pyramiden står ennå som eksempler på noe av det fineste, om ikke det aller fineste, av byggverk som fins i verden. Jo mer man studerer det, jo tydeligere føler man at det må være reist av mennesker som visste mye mer enn vi gjør.
Og så alt dette bare for et gravkammer? Et gravkammer som ikke en gang ble brukt? Brukt ble det jo riktignok, men for en helt annen slags død og begravelse enn oppbevaring av mumier. I all sunn fornufts navn hvorfor ble da pyramidene bygd?
Arkansk tradisjon hevder ganske rolig at det ble tatt musikk til hjelp under reisningen. Dette betyr jo litt mer for oss nå, enn det gjorde. I arabiske overleveringer blir det gitt en del malende skildringer. Den klareste av dem sier:
"Da kongen bygde pyramidene, ble steinene brakt langveis fra bruddene. Blokkene ble lagt på stykker av papyrus med en passende innskrift. Så ble det slått på dem med en stav hvor etter de fløy gjennom luften så langt som et pileskudd. På den måten nådde de til slutt frem til pyramidenes byggeplasser. " 1
De gamle vismennenes "tryllestaver" var av passende lengde, slik at de svarte til bølgelengden i den forønskete vibrasjonen. Enten den riktig avstemte kraftlyden kom fra "Orfeus' lyre", den lutten som hjalp til med "en-natts-verket" i grevskapet Louth i Irland2 eller fra Keelys buestreng i New York, så er både resultatet og prinsippet det samme slik vi kanskje vil finne ut ved hjelp av kostbart laboratoneutstyr før dette århundret er slutt.
I More Things in Heaven gir Walter Owen et interessant eksempel:
"Lyd er en kraft som de uinnvidde ikke aner noe om. Bruken av den var kjent av de gamle vismennene" men er nå en glemt vitenskap som forhånes av vår egen spirende fysiske vitenskap. Det er lydens kraft som opprettholder hele det kosmiske vev og den samme kraften kan også tilintetgjøre det.... Egypts prester kjente til det, og ordene for kraft, "maht-heru" åpnet for de innvidde den ene porten etter den andre, inn på de dødes områder. Det granittbladet, som på grunn av fundamentets synking nå står fastkilt mellom panelets fuger i forværelset til kongens kammer, kunne opphavelig senkes og løftes ved lyden av en uttalt formel. Når kandidaten sto under bladet, og hierofanten uttalte det forløsende ordet, var det bare kjennskapet til mesternøkkel-ordet som kunne hindre det i å knuse ham til støv."
I Chaldean Magic forteller Lenormant oss:
"Sikkert er det at Ons prester.. ved hjelp av trylleord kunne vekke stormer og få steinblokker, som tusen mann ikke kunne rokke, til å fly gjennom luften til byggeplassene for templene deres."
Når man så ser på de 70-tonns blokkene av rød granitt som danner taket i "Kongens kammer", kan man vanskelig tenke seg at de kan ha vært brakt fra bruddene 1000 kilometer borte, eller lagt så utrolig nøyaktig på plass på noen annen måte.
I 1880-årene studerte A. P. Sinnett under en av de få Mahatma'ene som noensinne har tatt imot elever vestfra. Han skrev siden utførlig om Den store pyramides sanne historie og opphav på grunnlag av det hans store læremester hadde fortalt ham. Sammen med H. P. Blavatsky foretok han også ved hjelp av det han hadde lært, en del merkelige eksperimenter i levitasjon og "apport" av møbler som bevis for at skjulte krefter virkelig eksisterer. Senere skrev han i en interessant avhandling om Gizeh og dens konstruksjon:
"Håndteringen av de veldige steinblokkene som ble brukt i Den store pyramiden, kan bare ha funnet sted ved at et kjennskap til naturkreftene, som siden er gått tapt, har vært med i spillet. De innvidde i naturens mysterier kan, og har alltid kunnet, beherske materiens tiltrekning slik at tunge legemers hele effektive vekt kan bli endret etter ønske. Det er den enkle forklaringen på alle den megalitiske arkitekturs vidundere.
De store steinene som pyramidene er bygd av, ble behandlet på samme måten som de i Stonehenge. De innvidde som ledet byggearbeidet lettet det ved delvis levitasjon av de blokkene som skulle legges opp."
Den merkelige kvinnen Annie Besant, som er så vel bevandret i arkan viten, skrev:
"De (egyptiske) steinblokkene ble ikke løftet ved muskelkraft og heller ikke ved hjelp av sindrigere apparater enn vi kan lage, men de ble løftet av noen som forsto seg på og behersket de jordmagnetiske kreftene slik at steinen mistet sin vekt og svevde dit den skulle ligge, styrt ved berøring med en finger." 4
Og ennå den dag i dag har vi beretningen om den digre kampesteinen "Tay Ninu" i Annam, Indochina, som sies å veie over 300 tonn og som henger i løse luften uten synlig støtte. Med andre ord et virkelig mirakel! De innfødte tror den blir holdt oppe ved hjelp av lyd, så hvert øyeblikk av døgnet er det noen som nynner en mantra for at den ikke skal falle ned. Hvis dette virkelig er sant ville det være umaken verdt å sende en ekspedisjon til Annam for å undersøke saken nærmere.
Et sagn som handler om byggingen av pyramidene, forteller om et regn av meteorer som traff Jorden og førte til jordskjelv og flodbølger der. Men, heter det, "store hvite fugler" dalte ned og reddet kongens folk med seg tilværs. Dette sagnet forekommer i to utgaver, temmelig like hverandre. Den ene sier at folk ble båret bort av store hvite fugler og den andre at de ble transportert av "skinnende stjerner" som falt til jorden. Et annet sagn beretter at den flodbølgen som ødela Atlantis, feide jorden rundt og oversvømte Egypt. Det følger en grusom skildring av hvorledes skrekkslagne overlevende forgjeves prøvde å klatre oppover de glattpolerte sidene på pyramidene. De gled tilbake igjen og omkom. Bare de som de hvite fuglene eller skinnende stjernene hadde tatt med seg, ble reddet.
Dette kan muligens henge sammen med det "Gamle kommentar" som er nevnt før, og der det heter at "Herrene med de skinnende ansiktene" kom i vimana'ene sine for å bringe de overlevende fra sitt ulykkelige moderland i sikkerhet.
Likegyldig hvilket land man er i, hvilken esoterisk skole man studerer eller hvilken gammel legende man fortolker, overalt vil man finne de samme grunntrekk gjentatt om at sivilisasjonen ikke bare en, men flere ganger ble ødelagt av en flod eller en annen planetarisk katastrofe og at noen få utvalgte unnslapp for å danne kjernen i en ny rase og bevare de gamle tradisjonene og kunnskapene.
De indiske Puranas går lenger. Ved siden av beretninger om oversvømmelser og senking av kontinenter, som de mener er periodiske og kan forutsees som solformørkelsene, inneholder de også opptegnelser i allegorisk form om det universelle menneskes endeløse pilgrimsferd gjennom rommet. Disse dokumentene skildrer hvordan menneskets "frø" kommer til hver ny planet (Hymavat) straks den er størknet og hvordan det bitte lille frøet vokser oppover gjennom mineral-, plante-, dyre- og menneskeriket inntil det blir Vishnu (Gud) selv. Når mennesket ved slutten av en planetarisk periode kjenner sitt sanne jeg, og den skjulte guddommen i det ikke lenger ligger skjult, da, sier både Purana'ene og andre gamle skriftstykker, blir frøene samlet opp og av veldige skinnende skip brakt videre gjennom rommet til den neste planeten som skal utvikles.
I tillegg til dette heter det i mange arkanske overleveringer at når delvis oppløsning (Pralaya5) finner sted, enten i form av en verdensdels undergang eller som en midlertidig utslettelse av livet på en planet, da vil visse mennesker planmessig dra over til en naboplanet, men ikke som flyktninger akkurat. En sterk tradisjon, især innen Rosenkorsets broderskap, vil vite at flokker av innvidde og disiplene deres flere ganger tok veien fra Jorden til en av naboplanetene der de ble mottatt som særlig velkomne gjester.
Detaljene om disse utvandringene, særlig de som fant sted før Atlantis ble ødelagt, finnes i broderskapets hemmelige bøker og vil knapt være tilgjengelige for utenforstående. Men det er likevel kjent at der om et antall av disse interplanetariske utvandringene står at de fant sted ved hjelp av vimana'ene, som jo kunne reise til både sol- og stjerneregionene, og at den siste avreisen ikke skjedde fra Atlantis, men fra Gizeh.
Forestillingen om interplanetariske Noas arker er ikke ny. De som i likhet med tidligere tiders siviliserte mennesker tror at hele universet er fullt av liv, ja, er selve livet, vil ikke finne den særlig fantastisk og underlig.
Fordi om vi ikke makter å løfte et tungt legeme stort høyere enn 300 kilometer opp over Jordens overflate, ved hjelp av nåtidens grove raketter og brennstoffer, så bør vi ikke se bort fra muligheten av at tidligere menneskeslekter kan ha greidd det med subtilere midler. Særlig fordi disse slektene har etterlatt seg byggverk som har trosset tidens tann, og ethvert forsøk på å etterlikne dem og på å besvare spørsmålet om hvorledes de ble reist.
En vimana drevet av lyd eller magnetisk kraft ville ikke kreve noen enorm eksoshastighet for å kunne frigjøre seg fra Jordens tiltrekning. Så snart den forlot Jorden ville den i virkeligheten ha frigjort seg fra den for alltid. Seilskip trenger ikke å bli skutt fremover sjøen med svære kanoner. De heiser seilene og drar sin vei. Men flygende tallerkener er ikke noe annet enn seilskuter av et litt annet slag, uten drivstoff, lydløse og utrolig enkle, når en bare en gang har lært å "seile" med dem.
Problemet mat og luft vil bli brukt som enda et argument mot muligheten av at en atlantisk romreise kan ha funnet sted. Hvorfor?
Navnet "Herrene med de blendende ansiktene" tyder på at tidligere tiders store vitenskapsmenn hadde nådd frem til en slik grad av herredømme over naturen at kroppens kjemiske krav var blitt av svært liten betydning. Når et menneske har nådd frem til fullt "mesterskap", blir det frigjort. Det blir uavhengig av matenens krav og kan nesten fullstendig leve direkte av solenergien. Hele den lange utdannelsen i gammel visdom og hensikten med den, går ut på å vekke menneskets åndelige kraft til full virksomhet. Når det er oppnådd, kan det, om det ønsker, forbli i en langvarig tranceliknende tilstand eller eksistere uten noen fysisk kropp i det hele tatt. Dette kan man se selv hos mennesker på det første utdanningstrinnet. En virkelig hellig mann har flere ganger så stor energi som en vanlig dødelig, sover lite, spiser nesten ingenting og synes helt og holdent å livberge seg ved hjelp av en eller annen mystisk indre energikilde. De gamle vismennene kjente godt denne energien, det samme gjør forresten alle ekte vitenskapsmenn, og den blir kalt "Kundalini" eller den store positive elektrisitet" en side ved Fohat eller den kosmiske urkraften.
For at ingen skal tro at dette er oppdiktet, iler jeg med å forsikre at alt jeg har skrevet er grunnet på verdens eldste vitenskap. Forhistoriens største sivilisasjoner blomstret og nådde til tider svimlende høyder gjennom eksperimenter og studier på et vitenskapelig område hvis egentlige natur vi har neglisjert til fordel for de rent fysiske og mekaniske sider ved det. For meg står det som uklokt å anta at fordi atlanteerne og egypterne ikke visste noe om moderne rakettdrivstoffer og metaller, så kjente de heller ikke til andre metaller eller drivkrefter like effektive som våre, men enklere å fremskaffe. Jeg ser heller ingen grunn til å benekte at de på grunn av sitt herredømme over kroppsfunksjonene kan tenkes å ha løst luft- og mat-problemet.
Men hva så med resten av folket, vanlige dødelige som vi selv? Hva ville det skje om hoen av dem dro på tur i verdens-rommet sammen med "Herrene med de blendende ansiktene"? De ville vel få alvorlige vansker med å livberge seg da?
Alvorlige ja, men ikke uoverkommelige. En vanlig fakir kan i dag, selv med et ytterst overflatisk kjennskap til Yoga-kunsten, hensette kroppen sin i ukevis i en kataleptisk trance eller i en tilstand som midlertidig opphever livsfunksjonene. Man har prov på mange slike demonstrasjoner.
For menn som kunne bygge pyramider og lage lydløse, drivstoffløse flygende-tallerken-vimana'er ville det knapt være uoverkommelig å hensette sine medreisende i en slik tilstand. Enten farkosten deres tok en måned, et år eller et århundre for å nå målet, så ville de "levende døde" ved fremkomsten kunne vekkes tillive igjen uten å ha lidd noen skade og uten å huske det minste om reisen, akkurat som vi våkner fra en ti timers drømmeløs søvn med følelsen av å ha sovnet inn for et øyeblikk siden.
Å dømme etter alt vi har funnet ut om forhistorien, later det til at romferdsel har funnet sted om enn med andre midler enn de vi prøver å nytte. Tross alt vil det kanskje lykkes oss å nå et langt stykke på vei gjennom perfektuering av våre fysisk-mekaniske midler. For å bli helt perfekt, sier de gamle skriftene, må mennesket bli det på alle plan, også det fysiske. Det er en del av denne utviklingsprosessen å lære å kjenne alle materielle ting og deres hemmeligheter. På et senere tidspunkt vil vi kanskje også bli i stand til å oppheve tyngdekraften og hoppe ut i verdensrommet på jakt etter nye eventyr. Da ville vi ikke være de første som har gjort det.
NOTER:
1 Kingsland: The Great Pyramid in Fact and Theory.
2 grevskapet Louth, nær Dundalk i Irland, er det en forhistorisk steindunge som sagnet forteller at blokkene ble brakt til, ved hjelp av musikk. Byggmesteren spilte på lutten sin og steinene la seg' på plass av seg selv (se "Louthiana"). Et fint eksempel på bruken av vibreringsprinsippet i bygningsbransjen.
8 A. P. Sinnett: The Pyramids and Stonehenge.
4 Annie Besant: The Pedigree of Man.
5 Pralaya er et uttrykk som knytter seg til "Siva, ødeleggeren". Det kan være pralaya av en stamme, en nasjon, en verdensdel, en planet, ja av et helt solsystem ved en "super-nova" eller "yoga ild". Mahapralaya er hele melkeveisystemets ende, "sønnenes tilbakevenden til Faderen", som i henhold til Brahmin-tabellene finner sted hvert 310,400,000,000,000,000 år.