INNLEDNING
(dette er neppe
"kanalisert").
Hva er vår største hindring til
utvikling?
Oss selv!
Troen på oss selv og evnen til
den frie tanke!
Hva er galt med å tenke i de
baner som ikke er akseptert av mennesker flest?
Frykten for det ukjente og
aksepten hos andre mennesker hindrer oss i bruken av den frie tanke og videre
utvikling.
SAMTALE MED EN
FREMMED via "mediet".
Møte den 11. oktober 2004
Han presenterer seg. "Mokur"
er hans navn. Han er lederen for gruppen. De kommer fra planeten
Venera. Planeten ligger til venstre for Karlsvogna. De har ingen
navn på planeten. De kaller den Venera. Den ligger ganske langt ute
i solsystemet, utenfor rekkevidde for oss nå.
Beskrivelse av han: Ser nesten ut
som oss, men med mindre nese. Han rekker meg til brystet, er ca. 150
cm høy. Han har en blå drakt på seg.
På spørsmål om han har
hårvekst svarer han at han har hatt det, men han begynner å bli
gammel nå så det er ikke noe igjen av håret.
Han er ca 65 år i vår
målestokk. De har en annen tidsregning enn oss; 36 timer våken og
24 timer søvn. De får næringen gjennom drakten.
Han snakker gebrokkent
norsk/nordisk. Han sier de behersker engelsk/amerikansk, russisk,
japansk og nordisk og at de har vært her lenge. Han har vært her
ca. 35 år.
Jeg spør han om det er langt å
reise. Da ler han litt og sier at de får forsyninger via
transportskip fra Venera og at de oppholder seg i atmosfæren og
ferdes rundt.
Så spør han meg om hva jeg
ville ha gjort hvis jeg hadde kommet til en fremmed sivilisasjon.
Jeg tar en liten tenkepause.
"Jeg ville mest sannsynlig ha
tatt kontakt med ledelsen, tror jeg."
Han svarer at det har de også
gjort både med lederne i Amerika og Russland, men da ble de møtt
med våpen. Så det nyttet ikke…
Så nå har de begynt å ta
kontakt med enkeltmennesker for å vise at de finnes og at de har
fredelige hensikter.
Han sier at over 1/3 av den norske
befolkning har sett dem. Mange blir redde og flykter. Andre tror
ikke på hva de ser, og en del tar kontakt med forsvaret.
De har veldig dårlig erfaring med
forsvaret, da han selv har blitt beskutt, og har mistet sine
nærmeste. Andre han kjenner er blitt skutt ned og forsket på.
Dette er han selv redd for å bli utsatt for og legger til: "Vi
har følelser, vi også"!
Derfor må jeg love han å ikke
kontakte media eller forsvaret, for "de er ikke til å stole
på. De bruker all ny teknologi til å lage våpen".
Han mener videre at yrkesmilitære
er en egen rase (type mennesker). "De har ikke evnen til å
smile."
Han spør: "vet du om noen i
det militære som kan det?"
Pause!
Det måtte jeg innrømme at jeg
ikke kunne.
Han sier de tar livet tar
alvorlig.
Da spør jeg han: "Hvorfor
akkurat meg?"
"Jo, fordi du ikke er redd
oss, slik de aller fleste blir når vi følger etter dem."(Han
hadde som nevnt blitt fulgt av "sterke lys" flere ganger
under bilturer).
Videre sier han at det var de som
tok kontakt med meg og at jeg ikke oppsøkte dem.
Når jeg traff dem så hilste jeg
og han hilste tilbake ved å bevege på "vingene".
Han sier videre at han har
"spist sammen med meg ved kjøkkenet" (dvs. at jeg satt
på innsiden ved brødfjøla og han i sitt fartøy på utsiden - i
luften).
Han sier at de har fulgt med,
bl.a. meg, lenge.
Jeg spør om de også gjorde det
da jeg jobbet for FN på 80-tallet.
Da svarer han at det gjorde de,
men da var jeg en av militæret og bar våpen. Han nevner at
de ved flere anledninger indirekte hjalp eller bisto meg.
"419 foxtrot"!! En gang
da jeg lå og sov etter patrulje vekket de meg så jeg fikk kastet
meg i dekning før vi ble beskutt. En hel "prefab"
(brakke) ble gjennomhullet av skudd. Der reddet de livet mitt!
Andre ganger har de indirekte
varslet meg om at det var fremmede elementer i vårt ansvarsområde.
Da var det bare for oss å gå i angitt posisjon og foreta arrestasjoner.
Ved flere anledninger kunne jeg få de (personellet) inn på radar,
noe jeg aldri har klart å forstå hvordan. Jeg visste at det var
folk i det området, men nå forstår jeg at jeg fikk hjelp fra de
fremmede og det forklarer mye av det jeg har grublet over.
Han sier at vi støyer og bråker
så mye på jorden at de kan høre oss langt oppe i atmosfæren.
Videre mener han at vi mennesker
er aggressive og tar lett til våpen. Han klarer ikke å forstå
hvorfor.
De er mer samstemte og av natur
fredelige. De har f eks. ikke våpen av noen art.
Han mener vi er veldig egoistiske
og veldig opptatt av penger, skjønt i og for seg er det ikke noe
galt i det.
Han fortsetter og sier: "Det
er en veldig kald planet dere lever på!" Det er mye
"varmere" på planeten som han kommer fra.
Det finnes liv på andre planeter
både på steinaldernivå og mye mer utviklede nivåer enn vårt som
de har besøkt. De aller fleste var fredelige, men det finnes også
utbrytere i små grupper, såkalte "Bad Boys", som ikke er
helt gode. Disse har han vært i kontakt med.
"Det er et TVselskap som
driver og forbereder et program om bortføringer - som de (BadBoys)
står bak. En del av det er sannhet, men han frykter at det vil bli
mye frykt ut av det og vil skade så mye for de som har fredelige
hensikter.
Videre sier han:
"Det vil ta lang tid før det
vil bli noen sameksistens mellom våre planeter!"
De er veldig redde for hva vi
mennesker vil kunne finne på med den nye teknologien vi da vil bli
kjent med. For historien har vist at den nye teknologien vi kommer i
besittelse av, bruker vi til å skaffe oss våpen for å utrydde
mennesker. Og de frykter for hva vi kan gjøre med verdensrommet.
Før det kan bli noen utsikter til kontakt må vi bli mindre
aggressive. Først langt ut i år 2300, tror han det kan skje…
Men med god dialog kan vi kanskje
få hjelp av dem til å komme oss lenger ut i verdensrommet.
Vi har allerede tatt i bruk noe av
deres teknologi til å lage fly som ikke kan sees med det "blåtte
øye" eller bli oppdaget på radar (stealth-flyet.rø). Flyene
har vi misbrukt og brukt til krig. I følge ham er flyene ubrukelige
og farlige fordi vi har oversett noe vesentlig med konstruksjonen…
Han ler litt og sier at da han
gikk på skolen lærte de å konstruere bedre fly enn vi har på
jorden. Så vi har langt igjen skal vi nå ut i rommet der det er
"liv".
Så lurer han på om jeg kunne
tenke meg å bli med opp, så kunne han vise meg rundt. Men det blir
ikke ikke før neste syklus….
Og det takker jeg selvsagt ja til!
Så sier han at jeg ikke må komme
for nær eller prøve å ta på fartøyene nå.
Jeg spør hva han gjør her på
jorden!
Han sier at deres mål med
oppholdet er å fortelle at de finnes og at de er bekymret for oss
mennesker og hva vi kan finne på med vår klode. Han sier at han
har ikke noe imot at vi tar bilder av dem på dagen når det er
lyst, men kom samtidig med en advarsel mot bruk av laser eller
night-shoot på videokameraer, og sterkt lys rettet mot fartøyet
Det kan ødelegge navigasjonssystemet.
Han sier at jeg har brukt det en
gang og da hadde det nesten gått helt galt og gjort skade, så det
må jeg love å aldri gjøre igjen. Og det lovet jeg.
Så spør jeg om det er noe jeg
kan gjøre for dem.
Han sier jeg kan ta kontakt med
Ufo-foreningen og fortelle min historie. Ufoforeninger er for få og
for små til å ha noen slagkraft til å kunne spre kunnskap om dem
og lage en opposisjon i forhold til myndighetene. Slik at det kan
unngås at de blir beskutt og "forsket på", for det har
de ikke lyst til…
Så må jeg love å ikke ha noen
kontakt med forsvaret eller presse og heller ikke bruke laser eller
sterkt lys, noe jeg lover.
Lang pause!
Så lurer han på om jeg har noe
annet å spørre om!
"Hva med FN; er de på rett
spor"?
"Nei, de har kjørt seg fast
med det at de bruker våpen til å løse konflikter. Men etter hvert
kommer de på "rett kjør".
"Hva med meg"?
Han ler litt og svarer litt
nølende: "Ja, det kommer seg".
"Hva med månen"?
"De har vært der, men der er
det ikke noe liv"!
Han synes det er synd at vi må
gå gjennom mediet for å snakke sammen, men han mener at vi må
finne en måte å kommunisere på, f eks. ved at jeg gjør visse
bevegelser som har visse betydninger. Så kan han repetere det og
gjennom det bygge et "språk".
Videre sier han at jeg skal hilse
min psykolog og si at jeg ikke er psykotisk. Dersom han ikke tror
på meg så skal jeg invitere ham til å se på dem selv.
Det gjør ikke noe at jeg
forteller mine venner om dette når jeg kom hjem.
Videre så mener han at det er
viktig at de som hadde opplevelser med dem snakker sammen.
Jeg spør om jeg kan snakke med
astronom Rød-Ødegård!
Ja, det kan jeg; han har hatt
visuell kontakt med han, men han var veldig skeptisk.
Han mener vi skal avslutte nå og
sier at vi skal på noen turer sammen etter hvert.
"Men nå må du ta en pause
å gå og drikke kaffe og røyke før du kjører hjem. Jeg trengte
det, sa han!
"Vi sees når du kommer
hjem"!
undertegnet "veneras
venner"