Oversatt fra dansk av Rune Øverby, 1997.

VANNMANNENES TIDSALDER

Hensikten med denne del av boken (utdrag fra EN NY TIDSALDERS FØDSEL) er å bidra med et grunnlag av realistisk/esoterisk informasjon om Jordens egen utviklingsplan, især om Verdens Indre Styrelse og om menneskerasenes utvikling . Dette er noe som er sterkt fordreid i mange diktater fra romkommandører og andre kilder. Dessuten å avbalansere og proporsjonere omkring noen av de fremherskende emner i de kanaliserte budskaper. Videre å fremheve noe av det egentlige som denne livets skole - Jorden - har under utvikling, menneskelig, planetært og kosmisk. Dessuten tilstrebes en modernisering og avrunding av hele emnet; romfolk og stjernemennesker før og nå - i rommet og her på Jorden.

Men det som kanskje er mest nødvendig nå, og som det her er tatt særlig hensyn til, er å gi innblikk i hvordan vår klode i virkeligheten blir styrt etter en urokkelig plan, som vi i den kommende tidsalder vil stifte litt nærmere bekjentskap med og anerkjenne. Et syn mot de lykkelige begivenheter og tilstander som venter på den andre siden av det fjell av problemer som vi må overvinne.

Nå som det er åpnet så mye til astralplanet, utgis det en malstrøm av kanaliserte bøker og bånd av forskjellig karat. Mange er blitt revet med i denne strøm av romhelte-dyrkelse. De fleste av denne boks lesere behøver nok ikke mange argumenter for eksistensen av UFOer og intelligenser fra andre planeter.

I de siste 50 år har det fremkommet en mengde dokumentarisk materiale, pluss en mengde science-fiction som ofte inneholder en grad av sannhet. Men i de siste 15 år er romfolkets storhet, makt og betydning i himmel og på Jord, blitt overdrevet og romantisert. Og jordmenneskets tenkeevne og fornuft blir etterhvert på raffinerte måter holdt nede. Det gjelder i det hele tatt nå, mer enn noen sinne før for jordmennesket - tenkeren - om å utvikle og bruke fornuften, og om mulig den høyere fornuft, intuisjonen. Og det gjelder om å spørre sin samvittighet. Disse to vitner, fornuften og samvittigheten, bør anvendes overfor alle postulater og all indoktrinering. Uansett hvor stor en mester eller romkonge som angis som autoritet. Den høyeste autoritet er i vårt indre.

Men det er ikke så underlig, hvis folk på grunn av ytre påvirkning og et globalt Watergate av korrupsjon, retter håpet om redning eller frelse mot himmelen. Det er ikke noe nytt at religiøse mennesker strekker seg mot himmelen i bønn, men så har det vært til den allmektige Gud. Nå ser det ut til at det har oppstått en ny bevegelse, hvor romfolk er blitt guder, som kommer i deres skinnende fartøyer og forventes å frelse tilhengerne fra deres problemer ved å "stråle dem opp". Men den egentlige frelse, illuminasjon eller fred er i menneskets hjerter og sjeler.

Vår planets spesielle betydning, med en menneskehet som kalles Den Kosmiske Fåreflokk, og hvor Hierarkiet av innvidde i den forbindelse er "hyrdene på marken", må dog være av interesse, men det kommer ikke riktig noe frem om dette i all kommunikasjonen. Noen av Hierarkiets mesteres navn forekommer dog hyppig, men deres embeter/funksjoner og deres budskaper er høyst bizarre og dis-proporsjonelle. Planetære, interplanetære, solare og kosmiske anliggender behandles og ordnes av vesener som i en fjern fortid har vært mennesker og mestere, men som nå er enorme bevisstheter i en høyere evolusjon.

Utover den informasjon som bevisst går imot Planen, kan det være mer velmente budskaper som av forskjellige årsaker er feilaktige fra starten. Dette dersom "ånden" (avsenderen) enten er feil informert, mottakeren kan ha forutfattete meninger, eller være for emosjonelt engasjert.

Noen meddelelser fra romfolk er muligvis rettet til mindre grupper, enten inkarnerte eller landsatte besøkende, som kan flyttes tilbake til deres tidligere planet. Hvis man har kontakt med intelligenser fra særlige fjerne solsystemer, kan man ofte forbauses over hvor forskjellig deres sinn er fra et jordmenneskets. De kan være åndelige på en kald måte, hyperintelligenete og vennlige, men blottet for følelser som f.eks. medlidenhet eller medfølelse.

På tross av at vår nåværende sivilisasjon og kultur er i oppløsning, er Verdens Indre Styre fullt organisert og mer aktivt utadtil enn det har vært siden Atlantis` storhetstid. Vi er i de beste hender på eksperter som selv har vandret denne vei. En mektig plan er lagt for mange tidsaldere, og er synkronisert med en mengde for oss ubegripelige faktorer og sykluser. Det er et styre og en plan basert på kjærlighet og visdom, selv om det en omgang må brukes "sterk såpe til skitne hoder."

Vi står jo på terskelen til en mer lykkelig og behagelig epoke på godt 2000 år, med alt som følger denne, men først må det klargjøres i det ytre, og i det enkelte individ og i helheten.

"Den sten som byggmestrene (verdensmaktene) forkastet, er blitt hovedhjørnestenen". Vi må forstå at vi lever i restene av den egyptisk-gresk-romerske verdensorden, og det er mye å transformere, forløse, frikjenne og gi slipp på. Dette blir hjulpet, ja faktisk utløst av nye energier og impulser fra stjerner og planeter etc, som vi skal se nærmere på.

Det er nå på tide å gi mennesket på Jorden en forståelse av sin identitet, sin sanne, virkelige verdi. Særlig etter de mange rombudskaper om at vi er lavt utviklet - etter i utviklingen. Budskaper om at Jorden går under om et par år, og at vi er bastarder og undermålere som kun eksisterer på en romkonges nåde. Det er også blitt meddelt, åpenbart fra en negativ side, at vår klode er en uvedkommende drabant som engang trengte inn i solsystemet !?

Vel, det finnes planeter med super-sivilisasjoner, men hvor mye eldre enn Jorden er så ikke disse?

De mer avanserte sivilisasjoner har teknikk til å stråleoverføre eller teleportere mennesker til/fra fartøyene,, og også direkte til andre kloder - like lett som vi "stråleoverfører" brev over lange avstander via telefax.

Kapittel 1

UNIVERSET ER ET LEVENDE VESEN

I denne stressende og gudløse tid med summende og klikkende computere, er det viktigere enn kanskje noen gang før å kontakte det opprinnelige, virkelige, det evige i oss selv. Går vi ut en stjerneklar aften og ser opp mot himmelen , kan vi få den største åpenbaring som kan gis via en fysisk sans. Med stjernene i rommet står vi overfor De To Store som skaper og opprettholder alt;

"Faderen" = vilje og bevegelse;

"Moderen" = Det Mottagende, Rommet, vår universelle Fader / Moder.

"Sønnen", barnet i alle grader av bevissthet = er oss selv og alle vesener, - ja all væren. Enhver "Jeg ER" - bevissthet er sentrum i universet.

En enda så liten del av Gud ER Gud.

Det er noe som kan realiseres ned til den fysiske bevissthet, hvor den ene, tilsynelatende separate, i virkeligheten er ett med de mange - og ett med Altet.

Det er ikke nødvendig å søke overalt etter de sterkeste mantras eller kraft-ord, for det finnes så nært at vi ikke tenker at vi uttaler det flere ganger om dagen. "Jeg Er", som det allestedsnærværende punkt og den høyeste identitet, en og mange, må bevisstgjøres fra ånd og sjel "ned" til personligheten. Gjennom sjelen må vi søke grenseløs fylde i et illusjonært tomrom.

De To Stores samspill i Altet kan i noen grad beskrives; det har man forsøkt i esoteriske og mytologiske skrifter til alle tider. Alt i det jomfruelige rom impregneres ved Viljens bevegelser og frekvenser etter geometriske og tallmessige forhold. Universet blir til et aggregat av nesten uendelig mange tilstander av stoff, og grader av betinget væren og bevissthet. Det er Moderen som kler åndene i stoff etter deres vilje, og det er ikke minst dette som er årsak til den kolossale aktivitet mellom vesener. Deres illusjoner og disses overvinnelse, samt deres individuelle streben.

I et gammelt indisk skrift heter det: "Fohat (den igangsettende elektriske vilje) borer syv huller i urstoffet (rommet)". I rommet dannes roterende magnetiske sentere i huller i urstoffet, dette koilon (gresk), som for vår bevissthet må være ikke-stoff. Skaperilden vrir rommet i en særlig bevegelse, som gjør det "deformert" og blir til diverse stoff-tilstander for alle vesener.

Så hverken stoff eller energi er annet enn fenomener, som nødvendigvis skal til i et betinget univers. Alt blir frembragt og forandret i vekselvirkningen mellom opprinnelig rom og deformert rom, og den elektriske ild - Viljen - i nesten talløse grader og kombinasjoner.

I det levende Univers er det fremkommet en mengde hierarkier, ordener og grupper av vesener - kjente og ukjente for oss. Hver med sine funksjoner i den store sammenheng. Man har fra gammel tid forskjellig utformede modeller til å gi en ide om de styrende krefter eller arketyper, som f.eks. Kabbala`ens Sefiroh -livstre.

Faktum er at det strekker seg en kjede av vesener fra de største til de mikroskopiske på utviklingsstigen. I alt levende er det en streben etter høyere bevissthet, mer opplevelse og identifisering. Alle former er uttrykksmåter for bevisstheter, som virker igjennom dem i avmålte perioder for å oppfylle hensikter.

Selv om det alltid er en som er større - toppens topp blir aldri nådd - må det sies at det er En Høyeste Ånd som gjennomtrenger alt. Men det finnes f. eks. skaperguder på mange, ja alle trinn. Mindre guder og deres manifestasjoner utgjør sentere eller celler i større guders skapelser: "Vet dere ikke at dere alle er guder?" Selv små naturånder som hjelper med å bygge små planter, er guder. Især for plantene.

Vi må stifte litt bekjentskap med noen større skaperguder som vi er avhengig av, da vi lever inne i dem. En skapergud av de større kalles også en Logos. (Gresk ytre uttrykk, skapende ord.) En Logos er esoterisk den som skaper og opprettholder noe med sin tanke og sitt mantram av kombinerte lyder og vibrasjoner.

Vår klode og alt hva som hører den til, opprettholdes av Den Planetære Logos. Denne er et vesen som engang for utallige tidsaldere siden var menneske og mye annet. Og etter inntreden i en høyere evolusjon valgte denne en linje hvor den over lange perioder ble opplært i de mange ferdigheter som krevdes for å kunne føre en planet frem i utvikling. Dette kan et menneske ikke fatte mye av, men alle krefter og impulser omkring en planet; både inn - og utgående skal styres, reguleres og kombineres i en innviklet kaleidoskopisk verden, hvor en mengde farger og lyder hele tiden skal identifiseres og flettes i forskjellige mønstre. Grunnegenskapen er kosmisk-psykologisk talent. Det finnes naturligvis hjelpere i mange grader og ordener. Denne høyeste planetære ånd er i realiteten planetens personlige Gud.

Dennes foresatte er den Solare Logos, en langt større bevissthet som har manifestert seg gjennom vårt Solsystem, hvori det altså finnes symbolsk syv, men i virkeligheten flere planetære Logoi. Vår planetånd er meget nært forbundet med Sol-Logos, som dog er langt mer ufattelig i sin kjærlighet og visdom. Så det er mye i denne Store Bevissthet som en planetlogos ikke kan fatte.

Syv Sol-Logoi er sentere i et enda langt større og mer utviklet vesen, som dog er den minste på skalaen av Kosmiske Logoi. De planetære og solare Logoi ser i ærefrykt opp til denne bevissthet og streber etter å forstå mest mulig om det som de kan skimte høyt oppe. Slik fortsetter det opp på utviklingsstigen. Foruten presset fra kosmisk nødvendighet, er det kjærlighet og gjensidig offer og tjeneste som holder kjeden av guder og hierarkier sammen. Mange av de store vesener har jo kjent hverandre i tidligere evolusjoner. Ovennevnte vesener kan ikke deles opp så adskilt i maskuline/feminine vesener, men de har sykluser, hvor de skiftevis er mest sentrifugale og sentripetale i deres virkemåte.

En planet er alltid "Moder Jord", stoffet og Moderen, som gir næring og beskytter sitt avkom. Samt at den er som et fysisk legeme for planet-ånden. Vår Planetære Logos er utpreget sentrifugal, og er i sammenligning med de andre Logoi av en noe voldsom og hyperaktiv natur. Det er en meget nær forbindelse med den venusianske Logos, som er av den andre polaritet.

Kapittel 2

Det er her og nå det gjelder. Det er naturligvis spennende å lese eller høre om de mektige sivilisasjoner og imperier ute i rommet, om deres gigantiske romskip og "kommandoer", supertech osv.

Med våre nesten globale kriser, og de største omveltninger og karmiske oppgjør like foran oss, er det luksus å være opptatt av om intelligenser i fjerne stjerne-konstellasjoner er en eller ti meter høye, om de går på to eller fire ben, om de er av øgle- eller insektrasen. Dette finnes det også rikelig med stoff om, så det gås lett over i denne skrivelse.

Den populære "quick fix-ascencion" med de mange dimensjoner synes ikke å leve opp til forventningene. En del av de romfolk, eller de "ånder" som gir seg ut for å være romfolk eller mestere, synes å inndele de lavere plan i en mengde dimensjoner og ascensions, hvilket er noe "u-esoterisk" og forskjellig fra den universelle syvfoldige inndeling i mikro - og makrokosmos. Det finnes rom-intelligenser som har nesten all deres bevissthet på mentalplanet, og i deres verden er den kanskje ikke brutt igjennom til de åndelige plan.

Eller at mentalplanet regnes som det høyeste plan, som det tydeligvis er tilfellet i noen rasers bevissthet. Men selv ganske små hevninger av bevissthet er i prinsippet "oppstandelser", som dog ikke må forveksles med frigjørelsen etter den fjerde innvielse, hvor man helt har frigjort seg fra de tre lavere verdener; det fysiske plan, astralplanet og mentalplanet.

Her må det innskytes noen sannheter om syvfoldigheten i solsystemet: Guddommen eller grunnenergien manifesterer seg først som en treenighet, deretter som en syvfoldighet, reflektert via "de syv ånder foran tronen". I et solsystem med Sol-Logos og syv Planetære Logoi, som er på de syv stråler. Systemet er også inndelt i stoffets syv tetthetsgrader eller plan. I dette rommes hele menneskets esoteriske konstitusjon fra Ånden eller monaden, til den fysiske person. Men disse syv plan er tilsammen kun det tetteste, altså det fysiske plan i en høyere oktav som rommer bevisstheter av overmenneskelig klasse, en høyere evolusjon - hvor disse Logoi utfolder seg.

Den relative grense mellom ånd og stoff er ikke lik i alle systemer. Innen vårt system er denne på det fjerde plan, det midterste av de syv, intuisjonsplanet, som også er kaldt det buddhiske plan. Det er det laveste av de kosmisk-eteriske plan. Deretter kommer 5. plan ovenfra, mental-planet, kosmisk gassformig. 6.plan, astralplanet kosmisk flytende. Og 7.plan, det kosmisk tette.

De syv plan:

1. plan: Første kosmiske eterplan, Adi eller Logos-planet.
2. plan: Andre " " Monadisk, Åndens plan.
3. plan: Tredje " " Atmisk, Nirvanisk . Åndelig vilje.
4. plan: Fjerde " " Intuisjon. Det Buddhiske Plan.
5. plan: Kosmisk gassaktig, Mentalplanet.
6. plan " flytende, Astral- eller følelsesplanet
7. plan " tett, Det Fysiske Plan.

Jordens Indre styre er ikke et hemmelig komplott, men et Hierarki av kapasiteter i Ånd, Visdom og Kjærlighet/Medlidenhet, innenfor en større ordnet plan. Hierarkiet er utbredt over hele Universet, men særlig områdevis, da denne utviklingsmessige foranstaltning kun blir opprettet der hvor det er særlig bruk for stimulering i et synkronisert prosjekt.

Liksom med "Ascension", er det også forskjellige oppfattelser av noe annet som åndelig interesserte ofte snakker om. Det dreier seg om "innvielser". Ordet kommer fra latin, og betyr å gjøre en begynnelse, og i denne forbindelse, å gå inn i et åndelig liv, eller å fullende det neste trinn i dette. Innvielse er en utviklingsprosess i å sammenfatte, å utvide forståelsen av alle tings enhet.

Mange ambisiøse personer med interesse i det metafysiske, innbiller seg ofte at de har fått en innvielse, hvis de har hatt en åndelig opplevelse eller en særlig drøm. Enhver skjellsettende eller forandrende opplevelse kan kanskje kalles en liten innvielse, men er da det samme som de små "oppstandelser".Men de innvielser som foregår i Logen er skjellsettende kraftoverførsler og betroelse av hemmeligheter etc, når en disippel har oppnådd bevisst funksjon på det neste av de syv plan, og har lagt store anstrengelser for dagen i nestekjærlighet. Grovt regnet er det en innvielse for hvert av de syv plan. Det er noe som tar mange inkarnasjoner eller liv.

Det er mulig å gå veien hjem til Monaden og Faderhjemmet uten seremonielle innvielser, det tar bare lengre tid. Med eller uten, dreier det seg om en rekkefølge av ekspansjoner, fra polarisering i det lavere selv, til det høyere selv, og til sist i Monaden. Selve det å bli et individualisert vesen, er en stor innvielse.

Hvordan oppstod Hierarkiet på Jorden? I området i retning av stjernesolen Sirius finnes Den Blå Loge, bestående av ufattelig høye bevisstheter. Herfra overvåkes og reguleres mange solsystemer via en rekke institusjoner. På Jorden som synes svært liten og ubetydelig i denne sammenheng, hviler altseende øyne og registrer alt. Vårt systems Logos har fra gammel tid en nær forbindelse med meget større Sirianske Logos. For mange millioner år siden ble det besluttet at vårt solsystem skulle stimuleres, og det ble etter Den Blå Loges modell, opprettet et solart Hierarki, samt forsøksvis planlagt mindre utgaver på tre planeter i systemet. Med dette konsentrerte transformasjons- og utviklingsapparat, var det åpnet for enorme muligheter for utvikling av det som Sirius typisk står for. Dette er da utvikling av sinnet / tenke-evne / bevissthet, både på den store og den lille skala. Sirius fører frem mange grader og typer av intelligens - og åndsenergier, samt karma i større sammenheng, notabene.

I vårt Solsystem ble Venus valgt som den første planet hvorpå eksperimentet skulle prøves, og da det viste seg å være en stor succes, ble et Hierarki deretter opprettet på vår klode for ca. 18 millioner år siden, og relativt for nylig på en tredje planet.

Som en liten, men betydningsfull del av et kjempeprosjekt, befinner Jorden seg nå i store begivenheters brennpunkt. Og samtidig på flere måter på et vendepunkt, hvor et antall syvfoldige forløp - større og mindre - er på det fjerde, som er spennings- og vende- eller forandrings-punktet. For eksempel er mennesket i det 4.rike, og i oppsummeringen av kategorier av åndelige vesener i klodens okkulte barneflokk, er menneskeåndene også nr. 4. Det blir for mye å ta alle 4-tallene med, men f.eks. er Jorden den 4.planet.

Det må først nevnes at medlemmene i begynnelsen besto av illuminerte (opplyste) mennesker fra Venus og andre planeter, samt forskjellige slags engler (før som nu). Ved grunnleggelsen var de primitive dyremennesker ikke individualisert. (Dvs. de levde i en slags kollektiv- eller gruppebevissthet).

En særlig øvre avdeling i Hierarkiet er stedet hvorfra Guds Vilje for Jorden kjennes, og hvorfra den realiseres i praksis. Dette øverste Råd er i prinsippet et aspekt for seg, slik at det er tre fundamentale "sentere" på planeten : En treenighet bestående av Shamballa som er senteret for Vilje, Hierarkiet som er senteret for Kjærlighet og Visdom; og Menneskeheten som er senteret for aktiv intelligens.

Kosmiske vesener har arrangert energitilførsler som resulterte i følgende: En energi via en stjerne i Store Bjørn eller bedre kjent som Karlsvogna, samt en energi fra stjernebildet Væren og planeten Pluto -er årsak til Shamballa. En energi fra Sirius, og en fra en stjerne i Løvens tegn, samt en energi fra Jupiter - gav impulsen til Hierarkiet.

Energi fra en stjerne i Pleiadene, videre en energi fra en stjerne i Krepsens tegn, samt en energi fra Venus, er impulsen som ligger bak menneskets fremkomst.

Hierarkiet arbeider langs fire hovedlinjer:

1. Å utvikle selvbevissthet i alle vesener. Dette oppnås primært ved å blande det høyere med det lavere, gjennom demonstrasjon, tjeneste og offervilje, og ved konstant utstråling av Lys.

2. Å utvikle bevissthet i de tre lavere naturriker. Inntil nå er fem riker blitt dannet på Jorden;

Mineral-Plante-Dyre-Menneske- og Sjelsriket. Det siste er Hierarkiet redskap for. I mineralriket består Hierarkiets arbeide i å utvikle en utvelgende aktivitet. Selv ved oppbygning av de enkleste former skal det utvikles en skjelneevne i partikkelenes samlingsmønstere. I planteriket blir det til denne evne føyet rudimentære følelser. I dyreriket blir de begynnende egenskaper fra mineral- og planteriket utbygget, og det fremkom begynnende vilje, streben og instinkt, som er naturens hensiktsmessige streben.

I menneskeriket, det fjerde Rike, er egenskapene fra de tre riker forenet og kommer etterhvert i full flor som Intelligens, Kjærlighet og Vilje.

Det femte Rike omfatter alle vesener som har sjels- og gruppe bevisst- het, og kjærlighet/visdom.

Det er særlig 2. Stråles kvaliteter som utvikles. Det dekker perioden fra den første til den femte innvielse. Deretter kommer grader av Gudsbevissthet.

3. Å formidle Den Planetære Logos` vilje til mennesker og engler. Hver planet er et solart senter og uttrykker en særlig type kraft.
4. Å vise et eksempel for menneskeheten. Hierarkiet er sammensatt av dem som seiret over stoffet, og som har nådd målet, kanskje for meget lenge siden, men ved hjelp av samme trinn som aspiranter går på idag. Disse opplyste har måttet brytes og kjempe med villfarelser, farer, motgang, sorg og smerte i det daglige liv. Det finnes ingen redsler, sønderrivende ofre, ingenVia Dolorosa de ikke har gått i deres tid. (Via Dolorosa; smertens vei -den vei somJesus gikk til korsfestelsen på Golgata).Dette gjør dem til lærere og hjelpere som vet hvordan problemene overvinnes. De mobiliserer evig kjærlighet, kunnskap og erfaring vunnet gjennom deres tusener av inkarnasjoner; vilje og hensikt Planen, foruten deres hemmelige vitenskaper.

    

    

   HIERARKIETS GRUNNLEGGELSE

   De mest betydningsfulle trinn i utviklingen på en planet henger sammen med sirkulasjon av psykiske, elektriske og andre energier, særlig mellom de Planetære Logoi, og disses innvielser. Hver planet har et skjema, et program, for ialt 49 manifestasjoner (tilkjennegivelser eller planet-inkarnasjoner), i 7x7 kjeder, som de forskjellige livsstrømmer av vesener mer eller mindre gjennomløper i deres involusjon/evolusjon. Den fjerde av hver kjede på syv kloder er den tetteste, og det er den som blir brukt som fysisk vehikkel (legeme/redskap).

   Dette når en Logos tar en innvielse på en større skala som reflekteres i den mindre skala som mennesket utvikles i. Vår Planetære Logos tok således fysisk/eterisk inkarnasjon i Jorden, med henblikk på en avgjørende innvielse. Det skjedde for minst 18 millioner år siden, og helt siden da er alt på og i Jorden blitt kolossalt vitalisert av kraften fra Den som tok bolig.

   Noen vesener som nådde den høyest mulige utvikling i et tidligere solsystem, og som har gjennomgått trening og skoling for planetære Logoi, tilbød assistanse her. Syv av dem; Sanat Kumera, tre esoterisk virkende Kumaraer (flammeherrer), og tre eksoteriske, ble de "syv ånder foran den Planetære Trone".

   Sanat Kumara ble Logos` høyre hånd og talerør, og sjefen for Shamballa. På en måte som er litt vanskelig å forstå, ble han den fysiske inkarnasjons symbol i en eterisk menneskeform. Sanat Kumara er også blitt kalt for Jordens Indre Konge, Det Store Offer, Den Gamle av Dage, Melchisedek og Ynglingen av den Uendelige Sommer. Han er både en direkte personifisering av Logos og et individuelt Selv. Han steg ned på Jorden, men på grunn av den høye utviklingsgrad og relative renhet, kan S.K. og hans nærmeste ikke ha faste fysiske legemer, men eteriske.

   Forbindelsen mellom Logos og Sanat Kumara, er som når en disippel går ut av kroppen for å la guruen bruke den. Eller som hos en mester hvor Ånden, Monaden, Det Øverste Jeg, er direkte knyttet til den fysiske del.

    

   Den øyeblikkelige virkning av inkarnasjonen var at den Planetære Logos ble i stand til mer direkte å utvirke de resultater som Han ønsket ifølge sin Plan. Inkarnasjonen kan sammenlignes med det faste grep sjelen i et menneske tar, når en viss utvikling er oppnådd. I hodet på et menneske er det syv små kraftsentere, som er forbundet med de andre sentere eller chakraer i kroppen, igjennom hvilke sjelens kraft spredes og sirkulerer. De syv Kumaraer virker på samme måten som de syv hovedsentere. De styrer og overfører kraft, hensikt og vilje fra Logos på sitt eget bevissthetsplan. Dette planetære hovedsenter virker gjennom hjerte- og strupesenteret, og styrer derigjennom de andre sentere. Riktignok ikke perfekt enda, men bedre etterhvert. De Planetære Sentere er derfor ikke geografiske steder, men Shamballa er et samlet Hovedsenter for 1.stråle. Hierarkiet av Mestere er Hjertesenteret som virker gjennom 2.stråle. Og hele menneskeheten utgjør Strupesenteret som virker på 3.stråle.

    

   Loven tillot ikke overførsel av intelligenser fra andre planeter til utbredelse av selve menneskeriket til Jorden, men som sagt bestod hele Hierarkiet/Shamballa av adepter (= høyt utviklede mennesker med total selvkontroll) fra Venus (se fotnote 1), og andre planeter i Solsystemet, pluss noen fra en tidligere Jordklode i den såkalte månekjede.

   Den gang for ca.18 millioner år siden, hadde dyreriket nådd en relativt høy utvikling, og gigantiske dyremennesker var i ferd med å få overtaket på Jorden. De var store, klumpete og bruskaktige, med umettelige fysisk apetitt, et noenlunde utviklet sanse- og følelseslegeme og en begynnende spire til tankevirksomhet.

    

   Men nå er langt de fleste opprinnelige medlemmer av Hierarkiet blitt avløst av dem som er blitt individualisert her på Jorden. Mange engler arbeider som medlemmer av Hierarkiet, og de fleste av dem har i fjern fortid vært igjennom den menneskelige evolusjon.

   Den særlige vitalisering, især i det begynnende menneskerike, som Den Planetære Logos` inkarnasjon satte i gang, og de metoder Han brukte, frembragte på kort tid hva som ellers ville ha tatt kanskje fem ganger så lang tid. Dyremenneskets fysiske, eteriske og astrale legemer, samt kimen til mentalitet (høyere tenke-evne), ble koordinert og stimulert. Det fjerde rike ble slik dannet, men sterkt medvirkende til individualiseringen var en overførsel av mental- eller høyere bevissthets-energi fra Venus til Jorden. Det gjorde de ventende menneske-monader i stand til, som ved en elektrisk kraft, å etablere en tynn forbindelseslinje ned til de spirende sinn.

   Også de andre naturriker fikk en kraftig impuls. I mineralriket mottok noen mineraler en stimulering som gjorde dem radioaktive, hvorved mineral og planteriket i noen grad ble forbundet. I Lemuriske tider ble Hierarkiet satt i system med diverse avgrensede arbeidsfelter, og prosessene i alt liv på Jorden er helt siden den gang blitt ledet av dette broder/søsterskap. Ja, det må bekreftes hvis det er tvil, at mestere finnes i legemer av begge kjønn.

    

   I tidsaldere etter grunnleggelsen gikk arbeidet dog meget langsomt. Menneskeraser kom og gikk, før det var mulig å delegere arbeidet ut til innvidde av de første grader, til de mest utviklede mennesker. Men i midten av den fjerde rotrase, den Atlantiske, skjedde det noe som gjorde en forandring nødvendig. Noen av Hierarkiets medlemmer ble kaldt til høyere arbeide i Solsystemet, og for å utfylle plassene, ble mange flyttet et trinn opp i gradene, hvorved det ble mange ledige plasser blant de mindre poster.

   Tre ting ble besluttet:

    

   1. Å lukke "døren" til individualisering gjennom hvilken dyremennesket kom inn i menneskeriket, slik at ikke flere vesener / ånder av kategori "dyr" kunne inkarnere i menneskelegemer.
   2. Å åpne en annen dør, og tillate mennesker som var villige til å gjennomgå den nødvendige disiplin, å inntre i Sjelens Rike, gjennom innvielsens Port. Døren mellom menneske- og dyreriket vil igjen bli åpnet i den neste runde om mange millioner år.
   3. Det ble også besluttet å sette en tydeligere demarkasjons- eller grenselinje mellom ånd og stoff (relativt for mennesket). Dualiteten i all manifestasjon ble fremhevet for å lære mennesket, hvordan det kan frigjøre seg fra det fjerde Rike. Problemet om godt og ondt, lys og mørke, rett og urett, ble innført for å utvikle skjelneevne og fjerne de lenker som binder ånden. Dette problem finnes ikke i de "riker" under og over det fjerde. Det fysiske menneske er det eneste vesen, hvor ånd og stoff er likt tilstede, så det er Universets slagplass. Ånden i det lider mange nederlag, inntil det høyere tankesinn er utviklet.

    

   Denne beslutning resulterte i den store kamp i den Atlantiske sivilisasjonen, som kulminerte i de senkninger og ødeleggelser som i vår tid kalles Syndfloden. Lysets og Mørkets krefter ble satt opp mot hverandre, den tilstand som har vart til nå, og hvorav Verdenskrigene var en gjenoppblussing. Disse tre hierarkiske beslutninger har gitt de ønskede resultater, og en meget betydningsfull virkning på menneske-sinnet kan nå sees.

    

    

   DE TRE AVDELINGER I HIERARKIET

   Mange store vesener av planetær og solar opprinnelse, og en eller to ganger fra kosmiske hjemsteder, har til tider dvelt på vår planet og gitt Deres hjelp. Så forlot de oss, men iblant har de kunnet bli erstattet av de av de mest avanserte i Hierarkiet. Gradvis blir Den Planetære Logos` hensikter brakt nærmere henimot deres fullbyrdelse.

   Noen av de store navn fra historisk tid var utsendinger fra Hierarkiet. Sommetider brakte de fred, andre ganger ødeleggelse, hvor fornyelse var nødvendig.

   Som allerede nevnt, alle livsformers Konge her på Jorden, Sanat Kumara, Logos` høyre hånd for utøvelse av kjærlig, men uavvendelig Guddommelig Vilje, er sammen med de to ganger tre Kumaraer, den øverste seksjon i den Indre Regjering. Tilsammen er det syv "agenter" for de syv planetære Logoi og de syv Stråler. Deres arbeide er også å tilrettelegge opptagelse i vårt planetskjema av egoer, som søker å oppleve tilværelsen her.

   Utover disse syv nøkkelkrefter i det øverste Rådskammer, er det fire vesener som virker som representanter for fire Karma-Herrer i Solsystemet. De er i vår tid især interessert i Menneskeriket og dets skjebne. Man kan kalle dem for De Skriftførende Engler. De deltar i interplanetære rådsmøter i Solsystemet. Mange vesener av forskjellig art samarbeider med disse fire om den riktige avpasning av Verdenskarma, rasekarma, nasjonal karma, gruppekarma og individuell karma. Med de hittil nevnte vesener har mennesket ingen direkte forbindelse.

    

   Heretter er det et stort trinn ned til de tre hovedavdelinger og fire sekundære grupper, ledet av tre Store Herrer, som dog er over-mennesker.

    

   Avdeling 1, Manu`ens, er på første stråle (med energikvaliteter som vilje, kraft, makt). Den nuværende Manu (sanskrit, fra rotordet "man" = å tenke), er den femte og igangsetter av den nuværende femte rase, som den ideelle tenkers prototype. Han har presidert over dens skjebne siden dens fremkomst for nesten 100.000 år siden, og vil bli avløst når den sjette rase kommer frem. På grunn av de store omveltninger som vil skje i Verden i nær fremtid, ja som allerede er begynt, vil den neste rase bli en blanding av grupper av eksisterende raser. Planer blir lagt for tidsaldere fremover, energisentere blir dannet tusener av år før det blir bruk for dem, og intet blir overlatt til tilfeldigheter.

   Manuens arbeide er især forbundet med politikk og dannelse og oppløsning av rasetyper og former. Til Ham blir den Planetære Logos` Vilje formidlet via Sanat Kumara. Dette innebærer styring av de krefter som beveger jordskorpen; heving og senkning av kontinenter. Arbeidet med rasene kan især sees i U.S.A. og i Australia, selv om det overflatisk sett virker kaotisk.

    

   Avdeling 2 er på andre stråle (kjærlighet og visdom), og ledes av Verdenslæreren Kristus. Han er også kjent i Østen som Iman Madhi, Bodhisattva`en og Herren Maitreya. Han er den Store Giver av Kjærlighet, Visdom og Medlidenhet. Han har hatt embetet siden ca. 600 år før Kr., mens han forgjenger Gautama Buddha var Visdommens Herre. Stadig med noen forbindelse med Jorden, er Gautama Buddha ifølge Lov og utviklingspress, iferd med å entre en av utviklingslinjene i den høyere evolusjon.

   Gjennom Kristus flyter energien av det andre aspekt av Treenigheten fra Den Planetære Logos` hjertesenter via Sanat Kumara`s hjertesenter. Han står for menneskets åndelige utvikling og skjebne, for åpenbaringen i hvert menneske at det er Guds barn.

   Kristus har i sin embetstid virket gjennom flere åndelige lærere; den siste var Jesus av Nasareth som i sine siste år lot Kristus virke meget kraftig gjennom seg.

    

   Som Manuen er opptatt av å forsyne Verden med former hvor igjennom bevisstheten kan utvikle seg og erfare, så dirigerer Verdens-læreren denne iboende bevissthet i sitt livs- eller åndsaspekt, og søker å få det til å blomstre inne i formen, slik at formen - legemet - etterhvert kan kastes av, og den befridde ånd kan vende tilbake til sitt rike.

   I Sitt embete og på Sitt plan har Han aldri forlatt mennesket, selv om Han ikke alltid var på Jorden i fysisk form. Han er i nært samarbeide med sine to nære likestilte; Manu`en og den tredje; Sivilisasjonens Herre som på Sanskrit kalles Mahachohan. Kristus kjenner alle sjeler, og lar Sin velsignelse strømme ut over Jorden hver dag.

    

   Avdeling 3 og Sivilisasjonsherrens arbeide.

   Hans embetstid varer lengre enn Hans to "brødres". Især den sivilisasjonsherre som virket fra Hierarkiets begynnelse, hadde en meget lang periode. Dernest, i den andre underrase av den Atlantiske fjerde rotrase, kom en som hadde oppnådd adeptskap på månekjeden, og det var gjennom Hans formidling at et stort antall mer avanserte menneskelige egoer fra den tidligere klode, kom i inkarnasjon midt i den fjerde rotrase.

   Men omkring midten av vårt århundre kom det neste skift, og Mesteren R, også kaldt Greven av St.Germain, tok over posten etter i noe tid ha virket i Manuens avdeling, og etter i lang tid ha vært den Syvende og den Tredje Stråles/gruppes Chohan (stormester).

   Hans arbeide dreier seg om å utbygge forbindelsen mellom ånd og stoff, liv og form, selvet og ikke-selvet, hvilket resulterer i hva vi forstår ved sivilisasjon. Han dirigerer naturkrefter, og især skapende energier. Som refleksjon av det Tredje Aspekt, aktiv skapende intelligens, er det energi fra Den Planetære Logos` strupesenter som strømmer gjennom Sivilisasjonsherren, og en stor mengde saker, arbeide fra Manuen og Kristus, blir gitt videre til Ham - til videre - mer detaljert forarbeiding. Det er den mest travle avdeling, med særlig mange medvirkende.

   På denne måte blir Vilje, Kjærlighet og Intelligens representert gjennom disse tre store Regenter, og den Logoiske Plan trer gradvis frem i synlig form. En meget nært samarbeide foregår mellom disse Tre, og De er i daglig kontakt med Jordens Indre Konge, samt med Manuen for den fjerde Rotrase.

   I Sivilisasjonsherrens avdeling arbeider et stort antall mestere i fem avdelinger. Oppdelingen av den syntetiserte Tredje Stråle i fire kvaliteter eller stråler, er spesiell for den del av Hierarkiet som har med menneskets evolusjon å gjøre. Men i hvert fall gir det med endel transformasjon, de syv stråler. På hver stråle er det ni adepter/mestere, pluss senior disipler. Noen mestere er som nevnt mer fremstående, og andre er helt esoteriske i deres virke.

    

   En del av det planetære Hierarkis indre funksjon er forberedelse til innvielse og undervisning om mennesket og Universet. Selve innvielsene krever hele Logens samarbeide, og kan kun skje på et tidspunkt hvor aspirantens Stråle og horoskop er forenlige med visse sesjoner av astrologiske tilstander.

   I kongers septre finnes symbolikken for de kraftstaver som brukes i Hierarkiet og Shamballa, samt de Solare og kosmiske staver som brukes av Logos-vesenene ved starten av skapelsesperioder. Stavene er av elektrisk natur, og to forskjellige staver blir brukt av henholdsvis Sanat Kumara og Verdenslæreren ved innvielse av mennesker, og til magnetisering av sentere for senere åndelig- eller sivilisasjonsmessig utfoldelse.

   Hierarkiet råder over en mengde åndelige herligheter og sakramenter som de innvidde etterhvert får del i. De innebærer åpenbaringen av mysterier, administrasjon av edsavleggelser og formidling av mantriske ord eller formeler for hvert plan. Mye av det mystiske og hemmelige er om planetære, solare og kosmiske begreper som elektrisitet, polaritet og ild, og om visse Logoi`s navn og særlige forbindelser.

    

   Etter at barrieren mellom det astrale og det fysiske plan er blitt tynnere, må de reelle mestere kommunisere på det høyere mentalplan og det buddhiske plan, bl.a. fordi det er et stort komplott på astralplanet, som gir seg ut for å være mestere, romfolk og alle mulige eksotiske vesener. Kun individer med utviklet skjelneevne og rett motiv kan komme på prøve som elev eller medarbeider i Hierarkiet. Blind tillit som den emosjonelle aspirant tilbyr guruer, gir ikke kontakt. Men når følelsesmessig tilbedelse er blitt forvandlet til uselvisk tjeneste for menneskeheten - ikke mesteren - da blir De Stores øyne tiltrukket.

   Mestrenes arbeide nu og i begynnelsen av neste århundre, vil især være å forberede seg selv og deres disipler på å komme ut og virke i større antall blant folket. Videre å få en mester eller en innvidd av minst tredje grad som leder av alle store organisasjoner, okkulte grupper og kirker i Verden. Dette i forberedelsen til hva som kalles Kristi Gjenkomst. Dette åpner veldige muligheter for den som forbereder seg til å gå gjennom innvielsens dør, å bli den to ganger fødte, dvs. å oppnå sjelsbevissthet eller Kristi Fødsel i hjertet.

   Når den globale korrupsjon ved menneskehetens egen innsats er blitt vesentlig redusert, blir det mulig for Verdenslæreren selv å fremstå i den ytre verden, enten direkte, eller gjennom nære disiplers legemer. Det kommer mange budskaper om at Messias er sett her eller der, men situasjonen er enda ikke slik at "gjenkomsten" kan skje.

   Det forbedrede Verdensfrimureri vil i en ikke fjern fremtid bli direkte knyttet til Hierarkiet, som et brohode i den ytre Verden, som en mysterieskole som tar seg av de mindre innvielser, de to første. Også det kirkelige vil bli revolusjonert, og den egentlige religion i religionene vil også bli anerkjent som en mysterie- /esoterisk lære.

   Til dem som interesserer seg for vår klodes fremtid, og for dens beboeres velferd, gis dette innlegg, og det er opp til leseren å etterprøve om det er brukbart. Hvis informasjonen får lys til springe frem fra intuisjonen, kan den adopteres, ellers ikke.

    

   

   ---

    

    

   Det Planetære Hierarki

    

   Oppbyggingen av den del av Hierarkiet som

   er forbundet med menneskelig utvikling.

    

   Sanat Kumara

    

   Tre aktivitet-Kumaras

    

   Fire Maharajas Tre andre Kumaras

    

   I Vilje II Kjærlighet-Visdom III Intelligens

   Manuen Verdenslæreren Sivilisasjonens Herre

    

   Stråle 1 Stråle 2 Stråle 3 Stråle 4 Stråle 5 Stråle 6 Stråle 7

   Vilje kjærlighet aktiv harmoni konkret hengivenhet sermoniell kraft visdom intelligens skjønnhet viten idealisme magi makt.

   oooo oooo oooo oooo oooo oooo oooo ooooo ooooo ooooo ooooo ooooo ooooo ooooo

   (o = mester.)

    

   7 x 9 mestere. 9 på hver stråle = 63 til sammen

    

   Fire grader av innvidde

    

   Folk på prøveveien

    

   Den øvrige menneskehet

Kapittel 3

Solen er den veldige livgivende kraftstasjon i Systemet; den utsender sine forskjellige strålinger og eteriske substanser, men også et vell av åndelige kvaliteter til alt innenfor dens virkefelt. Det har lenge vært postulert at planeter som har en annen avstand fra solen enn Jorden, enten er for varme eller for kalde til å ha livsformer. Men det finnes regulerende faktorer som skaper de rette betingelser for de livsvesener som er bestemt for en planet. Disse forskjellige kloder er nettopp blitt skapt for at vesener kan leve og utfolde seg på og i dem, på det fysiske plan, såvel som på flere andre plan eller dimensjoner.

For de fysiske/eteriske intelligensers vedkommende er forholdene avpasset slik at planeter innenfor Saturns bane har tykke eteriske lag og atmosfærer, som bremser og filtrerer de sterke frekvenser fra solen, og tilpasser lys- og varmemengden etter lokale forhold. Det er friksjonen i atmosfæren som skaper varme, og de ytre planeter og måner som har fysisk liv, har nettopp atmosfærer og belter som tiltrekker strålingen, foruten at de kanskje utvikler kjemisk lys. Særlig den universelle menneskeform kan dessuten tilpasses i forskjellige atmosfæriske forhold. På en planet med et høyt utviklet mineralrike vil radioaktiviteten nok være for sterk for det nuværende jordmenneske, men sikkert helt fin for dem som lever der.

Skapergudene har særlige hensikter med de enkelte planeter, som er som forskjellige skoler for diverse hjemmehørende intelligenser. Selve menneskeformene/typene avviker ikke så mye i deres fysiske og esoteriske konstruksjon fra planet til planet i et solsystem. Mange vil dog ikke være så tett fysiske som mennesket på Jorden er i sin nuværende tilstand.

Som man kan tenke seg til, er det ikke alltid en apelignende form som kan velges for "åndene" til å inkarnere i. Individualiseringen kan også foregå på andre måter, enn det den gjorde på vår klode i Lemuria.

Ikke alle planeter i vårt solsystem er tette nok til å huse fysiske livsformer. Gassformige planeter som Jupiter og Saturn, med en begynnende liten fast kjerne og nesten ingen atmosfære, er høyst upraktiske for fysiske formers liv, men flere av deres måner er ikke så forskjellige fra vår Jord.

Noen planeter som f.eks. Venus ser øde ut, men har utviklet livet til eterisk livsplan, hvilket ikke direkte kan oppleves eller sanses fra vår sanse-frekvens.

På de fleste kloder er det mindre lidelse og færre kriser enn på Jorden, og ikke så stor forskjell i utviklingsgrad som mellom ego-grupper her. Det er mer behagelig, men utviklingen tar så også et lenger tidsforløp. Særlig når en planet ikke blir spesielt stimulert av et åndelig Hierarki, eller av en Logos` inkarnasjon og innvielse.

I UFO-kretser og lignende grupper hører man ofte at jordmennesket er lavt utviklet, nærmest åndspygmeer, men med unntagelse av Venus og Merkur(begge befolket på mer høyfrekvente materie-plan - såkalt astral/eterisk frekvens), ligger Jorden meget godt an i utviklingen av bevissthet, konkret og abstrakt tenkning. Men som helhet er solsystemets forskjellige mennesker kun kommet halvveis i forhold til hva som vil oppnås i denne sol-periode.

Alle i Guds store familie er blitt skapt for å være eller bli lykkelige medskapere i Skaperverket. Når de universelle lover og hensikter følges, blir tilværelsen lykkelig. Naturligvis har også mange planeters folk i tidenes løp, ved åndelig og sosial vekst, oppnådd paradisiske tilstander. På grunn av harmonien er naturen medgjørlig, og ved å kjenne dens hemmeligheter er den fysiske tilværelse blitt lett å leve. Ved at stoffer og vesener føres inn i tjeneste-kanaler utvikles de raskt, og alt blir vakrere og mer vitalt.

Menneskeheter i nuværende høyere utviklingslag har som regel forbrutt seg mot naturen etc. i tidligere stadier, men etterhvert har de innsett deres feil, og arbeider da med å utligne eller balansere regnskapet, og hjelper bevisst med å bringe frem plante- og dyreriket. Så er mennesket blitt medskaper i den Guddommelige Plan. Gammel karma fra selviskhetens tid blir avbalansert med de over- og undermenneskelige riker.

De fleste planeter er ikke oppdelt i land, kun kanskje i distrikter, men uten grenser. Det kan finnes en regjering bestående av individer som har berettiget seg til postene ved genialitet i organisasjon, praktisk nestekjærlighet og rettferdighet, samt hva som ellers behøves for sivilsasjonens vel. Man vil nok kjenne et interplanetarisk språk, men til daglig kommuniseres ved hjelp av telepati.

I fysiske verdener oppnår man til sist et stadium hvor alle materielle fornødenheter ("ting") skaffes ved "utfelling fra eteren"; dvs. materielisasjon og atomar kopiering. I de mer foredlede raser kan de fysiske/eteriske legemer leve i tusener av år, og kan overtas av en annen sjel, hvis den opprinnelige er blitt ferdig med sine inkarnasjoner eller erfaringer/oppgaver.

På disse mer utviklede kloder er byene plassert på sikre steder, og templer er bygget midt i geomagnetiske virvler, og er stasjoner for både åndelig og praktisk kraft. Det skaffes energi til hjemmene, trafikk og fabrikker ved å rette tanken mot områdets tempel og ønske lys, kraft, varme, etc. Byene er smakfullt bygget og anlagt i harmoni med terrenget, og det brukes ofte halv-gjennomsiktige krystall-arter, som får lyset til å spille i alle farger. Verdien av edelstener og metaller måles ikke i penger, og brukes til praktiske formål, og til utsmykking. Man har alt til felles; befordringsmidler kan fritt benyttes; de beveger seg lydløst over veiene som er utformet som blomsterbed.

Ved siden av en kort arbeidstid, brukes dagen til åndelig ettertanke, kunst, musikk, kosmisk dans, forskning og avslappet lek /sport. Familier og store forsamlinger reiser ut på lange feieturer i rommet, for å oppleve Fader-Moder-Universet mer direkte, og for å besøke andre planeters folk. I stort som i smått respekteres og elskes alle skapninger.

Det er også handel mellom planeter, og innenfor sektorer kan romskip og annet være felleseie. Mange vil nok tenke at tilværelsen blir for kjedelig når alt går som smurt, og de gode lover følges. Men alt hva som synes perfekt er relativt, og selv i de mest fullkomne verdener åpner det seg stadig nye områder og veier for utvikling og opplevelse. "Guds Rike" er evig fornyelse og glede.

Det finnes utallige grader og typer av åndelige, tekniske og materialistiske sivilisasjoner og raser i verdensaltets kosmiske-fysiske regioner. For helhetens skyld må vi også se litt på det ubehagelige, da noe av det berører vår planet Jorden. Det finnes hele rom-imperier av superteknologisk, totalitær "sivilsasjon", som kanskje overfladisk sett fungerer perfekt, men er styrt av et tyrannisk komplott via cyborg-elektronhjerner, som uopphørlig scanner/overvåker hvert individs tanker. Det er selvsagt den tekniske utvikling som gjør det mulig å kontrollere, manipulere, undertrykke og på enhver måte slavebinde et stort antall individer. Ja selv her på Jorden drømmer despoter om en slik "makt", som jo også kunne hjelpes av det moderne gudløse samfunn. Kort sagt, hos de kalde mentale sivilisasjoner er man indoktrinert med at akkumulert menneskelig tanke styrer Kosmos, og at de intelligenser som regjerer imperiet er de største guder i Universet. Det finnes hele forbund av verdener hvor det ikke eksisterer moral, medfølelse eller atskillelse mellom godt og ondt, mellom evolusjon / involusjon.

det er ikke det ytre som teller - innvendig kan den dyrisk-primitive natur lure - hvilket gjelder for nesten ALLE  JORDMENNESKER -men hensikten med jordinkarnasjonen er å få kontroll over dette INDRE DYRET I OSS!!!

Mange mennesker, spesielt i USA, mener å ha blitt bortført og prøvetatt under stor frykt av tilsynelatende følelseskalde romvesener. Mon tro hvordan dyrene ser på jordmennesket, som ikke bare prøvetar og deretter setter fri - men som frihetsberøver millirder av dyr hele livet - for tilslutt å myrde det for å kunne spise det opp.

Kapittel 4

Før vi lar romkonger diktere alt hva vi skal gjøre, må vi heller oppspore litt rom-historie. Da formålet med denne skrivelse er å gjøre rede for tilstander på, omkring, og vedrørende vår planet Jorden, må vi ta fortidige erfaringer med, fordi noen av årsakene til ytterligere problemer omkring nåtidens menneskehet strekker seg ut i rommet og ned i fortiden .

Av Bibelen og legender fremgår det at det også i gamle dager var noen som hadde kjennskap til fiksstjerners og konstellasjoners innflytelser, ja også til planetmenneskers adferd i noen av disse felter.

I Jobs Bok kap. 38; 31-32 står det bl.a. skrevet: "Kan du knytte syvstjernens (Pleiadenes) søte innflytelse, eller løse Orions bånd (territorium)?" "Kan du la dyrekretsens stjerner komme frem til deres tid? Eller føre Bjørnen med dens unger frem?" (Arkturus og Store Bjørn.)

Forskjellige kilder bekrefter Bibelens hentydninger. Orion er den mektige Jeger, den sterke. I gresk mytologi var det den luciferiske jeger Orion, som skrøt med at intet dyr var ham jevnbyrdig. Hans storskryteri irriterte Juno, som sendte en skorpion for å stikke ham dødelig i foten.

Pleiadene, de syngende stjerner, også kaldt titanen Atlas’ syv døtre, ble forvandlet til duer da Orion forfulgte dem. Lignende historier kjennes i det gamle Egypten og Arabia om stjernebildet Orion. En peruviansk historie forteller at dette stjernebilde er en forbryter, holdt i himmelen av to kondorer. Fra Ovids tid har vi den symbolske beretning om at Orion (Urion) ble skapt ved at tre guder tok en oksehud og urinerte på den. Dette ble så brakt til Orion-området. I mytologiene er de allegoriske fortellinger ofte meget banale. Men her er det tale om sjeler som ikke kunne følge med i utviklingen i andre områder. De overførte egoer måtte igjen begynne på Livets leksjoner, og under Orion-frekvensene komme inn på Den Store Vei. Slik fremkom bebodde planeter i området omkring Orion-tåken, som herfra ser ut til å ligge midt i Orions Belte, men er lengere vekk.

I gresk mytologi var Orion tøff nok til å utfordre Artemis (naturen) til konkurranse i diskoskast. Var denne myte basert på syn av "flyvende tallerkener"? Orion forsøkte jo å erobre Universet med romskip.

Den babylonske Talmud sier:"var det ikke for Orions hete, kunne Verden ikke eksistere på grunn av Pleiadenes kulde. Og hvis det ikke var for Pleiadenes kulde, ville Verden ikke være til, for Orions hete."

Omkring 1950 hadde en radiostasjon i USA en serie kontakter med besøkende fra Rommet som representerte et stort interplanetarisk forbund. De syntes å handle etter en vel tilrettelagt plan, og også å ha det store overblikk. Det fremkom noen direkte opplysninger om noe av det som foregår omkring Jorden. Interplanetarene bruker ofte navnene "Saros" og "Shan" om vår klode.

"Hvis Orionfolkets undergraving av samfunnet slår feil, vender de ikke tilbake til Orion. En syklus vil så bli avsluttet, og sjelene kommer i en av de Sirianske institusjoners varetekt. Senere må de igjen lære å gå Den Store Vei. I mellomtiden vil vi ikke la dem ødelegge planer og forberedelser for Jorden. Vi prøver å hjelpe dem, men de er en sta rase. De kan normalt ikke komme inn i Jordens atmosfære med romskip, men de når inn ved å sende deres tanker inn i svake jordiske personer, som de helt kontrollerer i perioder. ......vær på vakt! Deres antall vil stige når Jordens kriser tiltar. Men disse Orion-påvirkninger kan ikke skade dem som tjener Den Uendelige Fader. Ha medlidenhet med dem, for de vet ikke hva de gjør".

Disse representanter fra Forbundet bruker dette "Orion" - navnet for å indikere det område hvorfra negative intelligenser og innflytelser kommer. Disse individer må ha levd i stjernetåken bak Orion, for senere å utvandre til planeter omkring stjernesoler i og omkring selve stjernebildet Orion. Det er ikke alle vesener i dette område som er negative. Det foregår en stadig transformasjon av f.eks. de lavere mentale energier under evolusjonens press.

Stjernene i Orion, med deres iboende livsvesener i høyere oktaver, har som andre stjerner eller soler en mengde aktiviteter og utviklinger igang. Betelgause, en kjempestjerne i Orion, rettet i begynnelsen av dette århundre sin oppmerksomhet mot Jorden, og siden da har vi her mottatt en energi som fremmer menneskets psykiske utvikling.

Men for å vende tilbake til galaktisk historie, så finnes det, foruten de mytologiske referanser til Orion-problemet, en gammel krønike om hvordan det egentlige drama begynte for ca. 500 000 jordår siden i Orion-tåken. Det virker kanskje søkt, men i krøniken sies det at ordet tyrann (engelsk: tyrant), er av Orion-opprinnelse, for navnet på den planet som etterhvert ble hjernesenteret i et imperium, er Tyrantor. Det var blitt utviklet en viss teknologisk sivilisasjon, og på den førende planet Tyrantor hadde man bygget en elektrohjerne som i omfang fylte mange kvadratkilometer. Flere og flere av administrasjonens problemer ble løst eller overtatt av maskinen. Etterhvert stolte planetens ledere så mye på datamaskinen at de overlot alle saker til den, og etter noen årtusener fremsatte de klokeste individer advarsler om at samfunnet degenererte, og at man skulle stoppe elektrohjernen. Dette ble avvist, og de vise forutså sivilisasjonens forfall.

I en urolig periode overtok den gruppe vitenskapsfolk som passet metallhjernen, i det stille den reelle makt, for de visste at langt de fleste av folkeslagene ville adlyde enhver ordre når bare den kom fra sentral-hjernen. Det hadde de jo alltid gjort. Uten opprør kunne det nye imperiet dannes, med den snedigste vitenskapsmann som keiser, og på den dag begynte en tvedeling av folkeslagene. Vitenskapen og den hurtig voksende computer som skulle berike livet for alle, ble grusomme undertrykkere. For sent våknet folk, og så at keiserriket brutalt tømte deres planeter for råstoffer og arbeidskraft, for å bygge romflåter til nye erobringer. Det ble opprettet et veldig militærregime som hersket ved røveri og frykt, men flere av de mange planeter i området gjorde opprør, og ble etterhevert tilsluttet Romforbundet - galaksens elite på menneske-plan. 

Forbundet forsvarte de planeter som ville ut av keiserriket. Tyrannene forsøkte å gjenvinne kontrollen ved å føre en utrolig grusom romkrig, men de kunne ikke forhindre at riket skrumpet inn til det kun var seks solsystemer tilbake. Forholdene på hovedplaneten ble desperate, det kom borgerkrig, og i en mordorgie som endte med klodens ødeleggelse, sluttet keiserriket. Alt dette varte flere tusen av år.

De seks solsystemers mennesker ville nødig bøye seg for kjensgjerningene, og man begynte å arbeide med noen sekundære computere - avleggere av sentral-elektrohjernen - visstnok på plattformer eller skip i rommet. Det ble gjort et siste forsøk på å reise et nytt regime, men uten hell, og etterhvert ble komplottet kalt for De Seks Ugudelige eller Orion-forbundet. Det er som sagt stadig aktivt, især på Jorden nå, opp til Den Nye Tidsalder hvor så mye er på spill.

Liksom man kan oppdele vesener med utviklet intelligens og "jeg-bevissthet" i gode og onde, pluss alle grader imellom, kan det også være interessant å skille mellom deister og ateister, uten å dømme dem som gode eller onde. Men de fredelige romforbund synes overveiende å være deister, det vil si at de erkjenner at det er noe og noen som er større i Ånd og Bevissthet enn mennesker; at det finnes en Allestedsnærværende Ånd og uforanderlig Lov.

Hvorimot ideister eller ateister hevder at id, eller individets tanker og handlinger, er det høyeste som finnes, og at Universet er blitt satt igang av menneskelig tanke og vilje.

Det er i de seneste år blitt kanalisert mye om intelligenser i andre systemer og konstellasjoner, hvis fysiske/eteriske legemer er utviklet fra øglearter. Det hjelper oss dog ikke mye å bli underholdt med i hvilke stjernebilder som huser reptoide eller sauroide raser.

Men i forbindelse med et utviklingsforløp i nærheten av kjempestjernen Antares i Skorpionens Tegn må det nevnes at det i Universet finnes en del sivilisasjoner som er utviklet i Insekt-rikets mange former. Slike individer fremstår ofte som gigantiske, mer eller mindre genetisk/cyborg-modifiserte biller, edderkopper og larver. I disse sivilisasjoner er det en sterk tendens til utvikling av kald intelligens og ensrettethet.

På planeter i nærheten av Antares fortelles det at det utviklet seg et antall "edderkoppsamfunn" mot et totalitært supertech-imperium, som etterhvert overgikk alt i den retning. Man kan jo nok forstå at i nådeløse, kalde tankevibrasjoner kan naturen ikke fornye seg i takt med forbruket, og på samme måten som i Orionsystemene, ble mange planeter hurtig golde og tømt for mineraler. Noen steder hvor det var motstand eller hvor innbyggerne var uegnet som slaver, ble hele planeten gasset.

Så kom en usedvanlig snedig og maktsyk dronning på imperiets tinde, og hurtig ble mange flere planetverdener tyrannisert fysisk og mentalt, og dratt inn under imperiet. Dette innebar å bli en del av den kollektive computeriserte hjernevask og bevisthetskontroll av hvert individ, alt styrt av et elektronisk sentralnervesystem og en sentral halv-organisk computerhjerne.

På et tidspunkt som kanskje ligger tidligere enn Orion-regimet, grep et galaktisk forbundspoliti inn og fikk nedkjempet og nedlagt hele styret. Det sies at en gruppe egoer fra Antares, inklusive den som var Dronning, ble overført til Jorden, på samme måten som egoer fra ødelagte Orion-planeter noen ganger ble overflyttet til Jorden, og muligvis for noens vedkommende tilbake til Orion-systemet.

Mye senere, kanskje opp mot de eldste tider som er omtalt i Det Gamle Testamente, skjedde det en katastrofe i Solsystemet. En planet som hadde sin bane mellom Mars og Jupiter het Maldek på det interplanetariske språk; det betyr "den glatte tunge" eller "den luciferiske skrytehals". På Maldek, i en på flere måter blomstrende sivilisasjon, gjorde vitenskapen en oppdagelse av hydrogenatomet som man påstod var løsningen på skapelsens gåte. Så var man like så mektig som Gud mente man, og Maldek ville herske over alle planeter. Men det avgjørende hydrogen-forsøk forvandlet planeten til støv og asteroider, og mange milliarder ble planetløse. Maldeks sprengning voldte store ødeleggelser og forgiftninger på de nærmeste planeter, hvilket delvis er beskrevet av profeten Esajas. Det sies at dette utslettet det fysiske liv på Mars, slik at det eteriske frekvensplan ble bærer av livet på "fysisk nivå".Også noen av disse egoer fra Maldek ble ledet inn til inkarnasjon på Jorden, hvilket forøkte gjennomsnitts-intellektet, men også egoisme og maktmisbruk.

I det fysiske liv på Jorden har det hittil ikke voldt uoverskuelige problemer å ha diverse "kosmiske dumpere" og urolige gemytter. Selvfølgelig kunne det ikke unngås at de smarte narret de mindre smarte. De forskjellige sjelsgrupper danner samfunnslag og spenninger, men vår Planetære Logos er meget eksperimenterende og har vært villig til å motta disse grupper, med den hensikt å oppnå hurtigst mulig utvikling for alle impliserte.

Med utviklingen i elektronikk og vitenskap er det nå ganske vist muligheter for et snarlig comeback for dem som vil kontrollere, eller begjærer makt og vinning på andres bekostning. Men vi behøver ikke å løpe foran Vårherre og rope advarsler - Han vet nok hva som skal gjøres.

Kapittel 5

Ved studiet av de planetære racers dannelse og utvikling, hvor resultatet herav fremlegges i neste kapittel, viser det seg at besøkende romfolks genetiske og kulturelle påvirkning gjennom tidene er overdrevet i den populære litteratur om emnet. Det har dog alltid vært besøk av observatører og forskningsgrupper fra Rommet. I Lemuria synes det ikke å ha vært noe betydningsfullt samkvem med romfolk, eller skjedd større overførelser av "dumpere" og andre kategorier av egoer fra andre planeter. Men i løpet av den Atlantiske storhetstid og forfall, ble flere partier av inkarnasjonssøkende sjeler tatt inn, og utviklingen i dette var et spennende prosjekt å følge for rom-observatører. Ja, særlig for dem som overvåket utsendte eller utsatte individer fra "egne områder".

Det ble iblant landsatt delegasjoner som ga åndelig og teknologisk veiledning. Slike intelligenser som hadde beseiret rommet og kom ned fra "himmelen", ble beundret og regnet for guder, og når de skinnende

og flammende fartøyer gled over himmelen, ga det stoff til religionene.

Det var besluttet av et interplanetarisk Råd, at Jorden skulle ta imot ego-grupper som var til hindring for utviklingen på noen mer avanserte planeter. Disse egoer begynte å inkarnere omtrent samtidig med gruppen fra den førnevnte tidligere jordklode fra Månekjeden (se evt. fotnote under tidligere avsnitt om DE TRE AVDELINGER I HIERARKIET i kap.2). På Jorden var da samlet mange som hadde "dumpet et klassetrinn" i den kosmiske skole i en forutgående epoke.

De fleste av disse var mer fremskredne intellektuelt enn grunn-befolkningen her. Det var etterhvert en blandet skare av mennesker med flere evner og tendenser. Hierarkiet hadde nå trukket seg tilbake fra lederpostene i det ytre - for at mennesket kunne utvikle ansvarsfølelse og skjelneevne, med sin - for de flestes vedkommende - nye mentale faktor. Det var især de mer mentalt utviklede "oversittere" og "månekjede-mennesker" som fikk makten i regjering og presteskap, og krig og diverse berikelsesforsøk ble noe ganske alminnelig. Det resulterte i en nødvendig, planlagt krise, for at mennesket bevisst kunne smake det gode og det onde - altså velge.

En planet som Jorden er av interesse for mange kategorier av interplanetarer, ikke alene på grunn av diverse overflyttinger og vitenskapelige målinger, men også for dens rikdom på mineraler, som især blir utvunnet på havbunnen. Det har alltid vært noe trafikk her, av nestekjærlige, vitenskapelige eller materielle grunner.

Mayaene, som kom noe senere, synes å ha hatt mer samvær og utveksling med romfolk enn tidligere folk. De var intelligente og fikk muligvis teknisk hjelp til romfart i mindre omfang. De sies å ha sin opprinnelse fra en av stjernene i Pleiadene - stjernen Maya.

Men ellers var fortidens besøk fra rommet meget beskjedne i forhold til nå, hvor hele Solsystemet er gjestet av millioner av romskip fra relativt nær og fjernt, kanskje med spesiell interesse, og også noen med ansvarsfølelse for dette store eksperiment som utfolder seg på Jorden i disse Herrens Barneår.

besøk fra Stjernegruppen Pleiadene som består av 7 hovedstjerner, og ellers et titalls andre stjerner som ligger ca.500 lysår fra Jorden, og som sies å ha en stor hjelpefunksjon ovenfor Jorden, i fortid og nåtid. Her semjases skip som var en "info-misjonær" som virket aktivt på jorden fra -75 og før det i det skjulte.

Kapittel 6

Det er ved å fremkomme en noe skjev forestilling om de tidligere raser og samfunn i forhold til nåtidens. Man regner Lemuria og Atlantis for å ha vært både åndelig og teknisk mer avansert enn dagens samfunn. Men når det undersøkes nærmere, viser det seg som før nevnt, at mennesket i eldgamle tider var primitivt, men ble ledet av innvidde fra Hierarkiet, og fikk anvist magiske og tekniske metoder til å reise de mektige sivilisasjoner. I mindre grad, og i kortere perioder, har romfolk hatt kommunikasjon med jordmennesker, som i de tidligste raser hadde en astral bevissthet - men intet intellekt.

Over oldtidens tempelinnganger sto det: "Menneske, kjenn deg selv". Da det må være nyttig for det moderne menneske å vite noe mer om utviklingen, enn de som er bygget på et par neandertal-funn. Derfor skal vi i korthet gjennomgå de generelle formtyper som sjelene - eller vi selv- har inkarnert i. I tillegg også to eteriske, sjelløse forløpere.

Først må vi forstå at rasenes utviklingsforløp særlig i begynnelsen strakte seg over mange millioner år. Rasene skal sees som utviklings-grader på veien fra dyreriket, til åndelige høyder.

Den Første såkalte rotrase kalles den adamiske. Svært lite vites om den. Det bedømmes at den levde for omkring 300 millioner år siden, og bebodde et stort kontinent omkring den nuværende nordpol. Rasen var ikke riktig menneskelig, den var sjelløs, da individualisering (dvs.jeg-bevissthet) først skjedde i den tredje rases tid. Den første rase var langt fra fysisk, da betingelsene for organisk liv knapt nok var tilstede. Rasen fantes kun i astral og androgyn tilstand.

Den Andre rase, den hyperboriske, levde for ca.200 millioner år siden. Den levde på et kontinent som strakte seg fra Sibir til Grønland. Fortetningen var i full gang, så denne rase var blitt eterisk. Den var stadig androgyn og formerte seg ved knoppskyting eller ved utsondering. Klimaet var ganske varmt på kontinentet, da polene/aksehellingen var annerledes plassert enn nå. Kloden skiftet gradvis utseende, ettersom raser og epoker avløste hverandre.

Den Tredje rotrase, med sine varianter som kalles underraser, levde på Lemuria (Mu), et stort kontinent som strakte seg fra Sydafrika - over India og Australia, og langt ut i Stillehavet. Stenstøttene på Påskeøya sies å være en rest fra denne rases kultur. Midt i rasens forløp, for ca. 18 mill. år siden, var dyremennesket blitt fysisk, dog mye løsere, gelé- og bruskaktig enn nåtidens form. Det var i begynnelsen et ca. fem meter høyt apelignende vesen, som vaklet omkring i de hete tåker og vulkanske damper, men ble mindre i takt med fortettelsen. Altså mer menneskelignende og med sortbrun hudfarge.

Nå skjedde de omtalte begivenheter med Hierarkiets opprettelse og den kraftoverførsel som utløste individualiseringen. Ved den anledning oppsto atskillelsen av de to kjønn. Det var den fysiske utvikling som det ble fokusert på i den epoke, og med den nye stimulering brøt det frem voldsomme fysiske drifter og apetitter. Den Lemuriske bevissthet var mer dyrisk enn man kan fatte idag. Utviklingen besto i koordinering av eterlegemet og det tette fysiske legeme. Man hadde noenlunde utviklede fysiske sanser og et grovt følelseslegeme eller astrallegeme. Synssansen var dog dårlig, men det var ikke mye å bruke den til, da det hvilte en tykk tåke over landet. Luften var også mye tykkere enn nå, og vannet var tynnere.

Fra adeptenes - de innviddes - ankomst for 18 millioner år siden, ble det lemuriske folk styrt og undervist av disse. Innflytelse fra rom-intelligenser, moralsk, praktisk og genetisk, synes å ha vært i lite omfang i den lemuriske periode. Mot slutten av denne, for ca. 5 mill. år siden ble det lemuriske kontinent brutt opp av veldige forandringer i jordskorpen, men da var befolkningen begynt å innvandre til et nytt land, som hadde hevet seg der hvor Atlanterhavet nå ligger. Den mest utviklede gren på den Lemuriske rase; Rmoahalene - som var mørke, ble begynnelsen til de Atlantiske typer.

Den fjerde rase, den Atlantiske, er det langt mer viten om enn de forutgående raser. Betydningsfull og fabelaktig som den var, skal man dog ikke la seg forblinde.

Under de nye forhold ble menneskets fysiske legeme langsomt mindre, tettere og mer koordinert, men stadig mellom to og tre meter høye og mer plastiske enn nutidsmennesket. Men de atlantiske mennesker hadde en meget annerledes bevissthet enn det moderne menneske med forstenede begreper. Man hadde en psykisk og magisk bevissthet, hvor astralplanet var mer virkelig enn den fysiske verden.

Også Atlantinerne hadde i lange tider en "all-round ledelse" av innvidde og devaer, som hadde tatt menneskeform, og ved hjelp av meget praktiske, men lettfattelige metoder, apparater og maskiner, ble det bygget et velfungerende samfunn.

For en million år siden, da det atlantiske kontinent var størst, strakte det seg over store deler av Nord- og Sydamerika, og det meste av det nuværende Atlanterhav. Rasen delte seg gradvis overlappende variasjoner med forskjellige hudfarge etter klimaet.

I begynnelsen dominerte Lemurer, og de regnes for den Første atlantiske underrase, Rmoahalene. De ble drevet langt mot nord av den neste variant, og våre dagers lapper er fjerne rester av disse.

Den Andre underrase, Tlavatlierne, et rødbrunt fjellfolk som bosatte seg i de østlige og sentrale fjellområder, nedkjempet etterhvert rmoahalene, og dominerte i en periode.

Den Tredje underrase, Toltekerne, var også mest rødbrun. De behersket hele kontinentet i tusener av år, og det er mest disse og Tlavatlierne, som de amerikanske indianere er fjerne etterkommere av.

Den Fjerde underrase kalles Turanierne, og de er de første av de "gule" typer. De stammet fra fastlandets østside, men seilte snart ut og koloniserte andre deler av verden, især det nåværende Kina, hvor de særlig bosatte seg. Derfor ble de aldri dominerende i moderlandet.

Det var mer den Femte underrase, Semittene , som overtok "makten" etter toltekerne. De var urolige og stridbare, med en ganske lys hudfarge. Men hvor den atlantiske bevissthet hittil hadde vært astral, fremkom det for første gang en begynnende mental funksjon. Det var derfor i denne underrase at den Femte rotrases Manu (overhode for menneskeslekten)

- altså også den nuværende - la utgangspunktet for sin Femte, mentale rase.

Semittene hadde mange slag med den Sjette underrase, Akkadierne, som også var en lys type. Akkadierne fikk overtaket, og regjerte landet i en lang periode. De var også et handelsfolk, og mange kolonier ble etablert.

Den Syvende underrase, Mongolene, levde ikke på det Atlantiske kontinent. De var etterkommere av Turanierne, og bredte seg over store områder av det nåværende Asia, og helt opp til vår tid er de den mest tallrike mennesketype.

Det synes å ha vært Toltekerne som oppnådde den høyeste sivilisasjon på Atlantis, også hjulpet av Hierarkiet. I mange tusener av år hadde de et velorganisert politisk og sosialt system, kulturelle og vitenskapelige institusjoner. Dette var altså ikke resultatet av folkets tenkeevne, som stadig var uutviklet, men skyldtes at medlemmer av Den Indre Styrelse levde blant folket og veiledet med visdom, og stilte magiske og teknologiske kunnskaper til rådighet.

Hovedstaden het "Byen med de gyldne Porter" og lå ved østkysten. Den var bygget i konsentriske sirkler på skråningene av en høyde, som hevet seg over den omkringliggende slette. På toppen lå keiserens slott og haver, og her veltet vannet frem i en uavbrutt strøm som først forsynte husene og havene med vann, og deretter strømmet det ut i fire retninger og ned i en kanal som omringet palasset. Herfra fløt vannet ned i lavereliggende ringformete kanaler, og på den måte ble alle de omkring to millioner innbyggere forsynt med vann.

Byen var altså et kolossalt arkitektonisk verk, hvis skjønnhet og prakt ble fremhevet ved at palasser, templer og annet var kunstnerisk utsmykket. De var bekledd med edle metaller som ble fremstilt alkymistisk etter innviddes forskrifter. De mer alminnelige hus lignet det som vi i dag kjenner som artriumhus med haver og terrasser.

Til transport hadde atlantinerne bl.a. en slags flymaskin med en energi-kasse hvorfra et rør pekte nedover og et annet bakover, og man fløy i et par hundre meters høyde opp til ca. 100 km i timen.

Folkets psykisme brakte dem i nær kontakt med krefter og ånder, og gjorde det mulig for dem å misbruke disse krefter, noe som var økende og medvirket til en rekke voldsomme landsenkninger, slik at større og større deler av landet ble oppslukt av havet. De største katastrofer kom i tre impulser for omlag 800.000, 200.000 og 80.000 år siden. Det verdenskart vi kjenner i dag, vokste gradvis frem, og til slutt var det kun en stor øy ved navn Poseidonis tilbake, og den gikk ned for 11.500 år siden.

Den Femte rotrase er den nuværende vestlige og europeiske mennesketype, den ariske rase, som mer kjennetegnes ved konkret tenkning enn ved særlige fysiske kjennetegn. Rasene er i det hele tatt iferd med å bli blandet i en stigende fart.

Men som nevnt utvalgte Manuen allerede for en million år siden en gruppe fra Atlantis. Han adskilte den fra kontinentets øvrige beboere ved å reise omkring med folkeskaren og slå seg ned forskjellige steder, og han levde selv i mengden og fikk mange barn for å prege den genetiske arv. På et tidspunkt samlet han sin rase ved sydbredden av et hav som lå der Gobiørkenen nå brer seg inn i Mongolia, og i lang tid gjorde rasen seg gjeldende i hele det østlige Asia. Ofte kunne Manuen, som altså var menneskeslektens overhode, og folkemassen få ordnet gjennomreise og kanskje bosetting på fredelig vis. Men i blant kunne det ikke unngås kriger og slag. En del av rasen bredte seg i det nordlige India, og denne del ble til den Første av de ariske underraser; den indiske.

For å hindre at det lange utviklingsarbeid skulle bli ødelagt ved for stor blanding med gamle stammer, innførte Manuen kastesystemet. Det var nyttig den gang, men burde vært avskaffet for lenge siden. Men etterhvert utvandret store grupper især mot vest, og grunnla videre de følgende underraser: den arabiske, den persiske, den keltiske, og den femte, nyeste underrase, som mange av de nord-europeiske befolkninger er utsprunget fra - den teutoniske.

Grunnlaget for den sjette rotrase er iferd med å bli dannet i hva som vil bli til den Sjette underrase, som vil integrere det konkrete og det høyere intellekt.

Kapittel 7

Alt i Universet er grunnlagt på bevegelse, magnetisme, tallforhold og geometri i lysbølger. En planet blir holdt igang av mange energier, og den har et nettsystem av kraftlinjer, som danner magnetiske punkter som svarer til menneskets meridianer og punkter eller sentere.

De steder hvor fortidens veldige stenkonstruksjoner er satt opp, med de linjer og mønstre de danner, viser at man kjente nettsystemet og dets utnyttelse. Mange pyramider, templer og stenkonstruksjoner befinner seg i skjæringspunkter eller langs med meridianer. Man må dog ta hensyn til at jordskorpen noen steder har forandret seg i tidens løp, og selve polene flytter seg langsomt.

Nesten alle disse obelisker og stenbygninger er av granitt eller kvarts, som hovedsakelig består av bittesmå krystaller, så de må ha vært brukt både som kraftstasjoner og mottakere og sendere. Det krevde sikkert at stenene var anbrakt i bestemte geometriske, magnetiske, astronomiske og tallmessige forhold. Det var jo praktisk, hvis tyngdekraften kunne oppheves under byggearbeidet, og mange opplysninger kan tyde på at de hadde innsikt i metoder med antigravitasjon. Noen konstruksjoner var kanskje "sjømerker for gudene."

Fra gammel tid hadde de besøkende fra rommet et ufullstendig system av antenner i metalliske utgaver, som de hadde satt ned i jorden og havbunnen langs med rutene. Men da noe har forandret seg, og fordi systemet skal utvides, har romfolket hatt det travelt med å utbedre det og plante mange nye antenner for å kunne manøvrere sikkert i de fleste områder. Men det er blitt funnet en del nye antenner i nettsystemet som avgjort er jordisk fremstilt. De rager ofte høyt opp og er for store og dyre til at man kan tro at de brukes av radioamatører. Det har etterhvert fremkommet mye hemmelig informasjon som viser at Jordisk vitenskap og det militære forsker i geomagnetisme og nettsystemet, samt på flyvende tallerkener og antigravitasjon. Særlig amerikanerne har flere slike topphemmelige baser hvor utenomjordiske fartøyer granskes - et av de mer kjente stedene har mange kanskje hørt om som "Area 51".

Etter årtuseners nesten passive overvåkning, er et mer intenst hjelpe- og forskningsprogram blitt iverksatt av interplanetarene, med trening og landsetting av grupper til integrering i samfunnet. De arbeider så ubemerket som mulig. Noen av de besøkende har misjoner som krever direkte møter med jordmennesker, og må således være i stand til å gå rundt i byene i noen timer, eller kanskje oppholde seg på "land" i lengere tid, med identifikasjonspapirer etc. De må ofte arbeide alene og isolert, men de glemmer jo ikke hvem de er. Det er vanskeligere med de gjester som frivillig er kommet hit via inkarnasjon; de kan ofte glemme deres opprinnelse og misjon, men de kan "vekkes" ved påvirkning fra venner i rommet. Men ellers vil mange gjenvinne hukommelsen når de nye innstrømmende energier blir sterkere.

I de siste årtier møter man flere og flere "new age-barn", hvorav i hvert fall en del må være disse inkarnerte spesialgrupper som har ofret seg til å hjelpe kriseplaneter gjennom vanskelighetene. Minst fem millioner slike vandrere er nå født som fysiske mennesker, og vil f.eks. arbeide med vitenskap, kunst, science fiction og nyttige oppfinnelser.

De fleste romfolk har engang vært like så tett fysiske som mennesket er her, ja kanskje enda fastere. Men de fleste av de mer utviklede besøkende er nå eteriske, astrale eller mentale i deres normale tilstand. De kan dog hvis det behøves, senke vibrasjonene, fortette seg og bli fysisk synlige. Men da de fleste interplanetarer ser annerledes ut enn oss, og har besvær med vår atmosfære, tyngdekraft osv, bruker de ofte en annen metode når de skal "ut i byen".

I disse dager med debatten om kloning, må det sies at de fleste romfolk er nådd meget langt med genetisk ingeniør-arbeide. Det kan være mer eller mindre etiske formål og metoder, men ved landsetting av besøkende som har oppgaver i samfunnet, ser det ut til at det fremstilles klonede menneskekopier til formålet, fra substans (DNA) tatt ut av jordmennesker. Disse kloninger kan romfolk tre inn i ("inkarnere i"), og ferdes mer uproblematisk med .

Fra de store moderskip langt ute, sendes ut både bemannede rekognoseringsfartøyer og fjernstyrte skiver eller kuler. Store laboratorier ombord programmerer skivene til å registrere eller ta prøver. Skivene og kulene hvorav noen kun er 10-20cm i diameter, virker som intelligente vesener som ved hjelp av deres krystallinske innhold avfotograferer og sanser alt de kommer i nærheten av, og sender de ønskede data tilbake til romskipet.

Nå er det etterhvert kommet så stort opplysningsmateriale om evakuerings-programmer, at emnet kanskje kan behandles kortfattet her. Hva som hittil er planlagt, må revideres ettersom situasjonen endrer seg. Ingen vet hva som vil komme av evakueringsberettede fataliteter. Hvor man inntil for nylig trodde at en atomkrig ville bli hovedårsaken til opphenting av folkemasser, er det nå mer blitt krigsgass, som verdens førende despoter planlegger å bruke ved erobring av kontinentene. Omfanget av evt. evakuering opp fra Jorden, er avhengig av f.eks. kollektive og rasemessige karmiske tilstander, og hvor store dispensasjoner det kan bevilges for hjelp utefra.

Liksom ved tidligere epokers avsluttning(f.eks. Atlantis-epoken) - må man i hvert fall regne med geologiske justeringer med rystelser og oversvømmelser. (Den clairvoyante skribenten Marina Stjerna beskriver i boken "Tilbake til Atlantis", hvordan særlige forberedte grupper ble hentet av datidens luftskip -vimaner - når den siste landsenkning og ødeleggelse fant sted. Også den gang, som nå - var den store gruppe av mennesker totalt døve for de advarsler som var fremkommet. Utg.anm.)

Ved masse-avhenting kan TV- og radiokanaler bli brukt til informasjon, og telefoner til korte personlige beskjeder. Romfolket har meget effektive adressesystemer og annet. Det benyttes enten direkte ombordtaking ved landing av små avhentings-fartøyer, antigravitasjons-heiser eller en levitasjonsstråle som bringer personer opp i skipet, hvis deres frekvens er høy nok til å slippe jorden. Alt evakueringsarbeide foregår helt upersonlig. De fleste mennesker vil så få et opphold på store svevende moderskip, store som hele byer som er forberedt langt ute i eteren. Der vil de være inntil gjenoppbyggingen kan begynne.

Gjestene fra Rommet kommer fra mange stjerner og galakser. De er av forskjellig utviklingsgrad, men alle er Skaperens Barn, og delaktige i en større plan. Det interplanetære forbund som opererer omkring Jorden eller vi kan bruke navnet Saros / Shan, består av mer enn sekshundre planeter, og 3,5 millioner av de store romskip.

Med alt dette som motvekt kan det kanskje gå an å gi et glimt av skyggesiden på nutidens store besøkstid for rom-intelligenser. Da den nye bølge var i gang i 1940-50 og fremover, skjedde det atskillige nedstyrtninger, sikkert fordi kjennskapet til magnetiske strømmer og felter var for liten, og antennesystemet var mangelfullt. I 1953 skjedde et dusin ufo-styrt i USA og Mexico. Nesten ingen av besetningene overlevde, og man fant forskjellige typer humanoider og insekt- og øgleaktige intelligensvesener.

Først på 50-tallet kom den amerikanske regjering til å stå ovenfor et meget vanskelig valg. Skulle man ta imot tilbudet fra en delegasjon av de mer utviklede romfolk, om hjelp til åndelig utvikling og nedleggelse av våpen, eller skulle man heller samarbeide med et nylig ankommet større kontingent av romfolk fra en degenererende rase? Denne kom fra en døende planet omkring en rød stjerne i Orion, det som de gode romfolk hadde advart imot. Man hadde konferanser med Orion-folkene som var i en desperat mangel av nytt genetisk materiale, og bød på avansert teknologi, virus- og frekvens-vitenskap etc. Slik kom det til en avtale, der de fremmede fikk lov til å kidnappe et begrenset antall mennesker til "undersøkelse" uten å skade dem, og de skulle returneres uten hukommelse om hva som var skjedd. Det skulle utveksles besøk mellom de to planeter, og det ble laget underjordiske baser til romfolkene, hvilket tok tid og mange penger. Men presidenter som stilte spørsmål fikk vite at det ble bygget dype underjordiske beredsskaps-rom i tilfelle av krig.

Men omkring 1955 ble det klart at romnasjonen hadde brutt avtalen . Lemlestede og utsugde dyr og mennesker ble funnet flere steder i USA og også andre steder.

Det er uheldig og ironisk at man på en miljøtruet planet er blitt tvunget til "partnerskap" med en fremmed rase som selv kjemper desperat for å overleve.

Men mørket er som sterkest rett før sol oppgang.

Negative greys- i samarbeide med folk fra amr. skyggeregjering og en "kidnappet".

Kapittel 8

I det hele tatt er vi og alle solsystemers vesener underlagt de universelle Styrende krefter, som fører alt omkring i større og mindre spiralkretsløp, og frigir energier og perioder, som igjen utløser planlagte prosesser. Skaperguder og Tidsånder (kun navn på vesener vi ikke kan forstå) - er med til å regulere dette, hvor himmel-legemenes bevegelser er som en mangedimensjonell filmrull som snurrer.

Astrologien er et fag i fremgang, men da det stadig er en noe eksoterisk kosmisk ABC med mange uutforskete dybder og upåaktete faktorer, vil astrologer og andre komme ut for mye forvirring. Dette da langsomme forandringer, som f.eks. Jordens aksehelling og hele solsystemets orientering mot et nytt Zodiak-tegn, skaper spenninger og nye tilstander og virkninger, og det er ikke forenlig med computer -astrologi.

Forandringene finner som sagt sted etter en kosmisk plan. Når orienteringen på Jordens pol igjen er oppnådd, kan de nye tilstander og matematiske forhold fastsettes etterhvert. Det har i virkeligheten vært nesten umulig å utføre et nøyaktig astrologisk arbeide siden oldegyptiske dager, og siden da har kun noenlunde analyser, forutsigelser og fortolkninger vært mulige. Det er verd å vite at i Jordens levetid har det vært skiftende polretninger/polarstjerner.

Ved hvert stort skift har det vært stor forvirring og nedbrytning, forut for gjenoppbygging og stabilitet. Det er hele tiden samspill mellom det større og det mindre, makro- og mikrokosmos. I en meget stor generalisering kan det sies at tre hovedgrupper av krefter innvirker på vår planet og alt liv her. Energier fra fiksstjernene og Zodiaken har relasjon til Shamballa og Vilje/Ånd. Åndelige solenergier passerer via Hierarkiet, og har forbindelse med Kjærlighet, Visdom og Sjel. Planetære energier påvirker og passerer gjennom menneskeheten, og har forbindelse med Aktivitet og Intelligens.

De utløsende faktorer i den nuværende verdenskrise er:

1. En utladning av magnetisk energi på Sirius som påvirker Solsystemet her, og især Jorden via Hierarkiet.
1. Et skift i Jordens polaritet på grunn av et trekk fra et kosmisk senter; også sterkt påvirket av den Planetære Logos’ innvielse. Dette påvirker aksehellingen, og er skyld i mange av jordskjelvene og vulkanutbruddene i nyere tid.
2. Et større sving av Solsystemet i kraftfeltene av en større Zodiak, av 250.000 års varighet ble fullført da Solen gikk inn i Fiskenes tegn/kraftfelt i den mer kjente Zodiak for over 2000 år siden. Denne prosess med å passere ut av eller inn i et tegn eller syklisk påvirkning, tar ca. 5000 år i den større Zodiak. Og i hele denne transittperiode, er det uro eller ubalanse inntil de nye energier kan fungere uhindret.
3. Det må gjøres klart at Solsystemet med sine planeter ikke beveger seg gjennom selve stjernebildene eller konstellasjonene. Det hele dreier i hver sin retning i spiralbevegelser, og nu kommer vi inn i et felt som påvirkes av Vannmannens makrokosmiske kraftfelt. Vi beveger oss altså ikke inn mellom tegnets stjerner. Overgangen fra Fiskenes tegn til Vannmannens, som vi opplever nå, er en annen årsak til den nuværende uro i Systemet og på vår klode. Denne transitt vil vare ca. 500 år før "Vannmannens" energier kan komme til full harmonisk virkning.
4. Månen, som er restene av en tidligere jordklode, er i en tilstand av stadig hurtigere oppløsning, hvilket har forskjellige ubehagelige virkninger på Jorden og dens flora og fauna, eterisk (vitalitetsmessig) og psykisk. Det er således både stimulerende og hindrende virkninger utefra.

De esoteriske energier fra Uranus, Neptun og Pluto er iferd med å gjøre seg sterkt gjeldende i hele vår forvandlings-prosess. Vi kan i en vanskelig overgangstid ha vanskelig ved å fryde oss over at vi er i herligheten av den inkarnerte Logos. Noen av forandringene på kloden er forårsaket av en fase i Den Planetære Logos’ innvielsesprosess, og i det hele tatt må vi ikke glemme at vi blir mest påvirket av den planet vi er i direkte berøring med. Og i denne innvielses-prosessen i Lyset, kan man ikke unngå at det krever en avleggelse av "de gamle mentaliteter", som først og fremst dreier seg om å legge av seg den "mentale dyreham", og få kontroll over antipati, hat og fiendeskap. Dette er mental gift for et absolutt menneskelig sinn, som Den Nye Verden skal oppbygges av.

Men "Det Forjettede Land" er ikke et geografisk område, et erobret stykke land. Det er et "land" bestående av en kulminerende human bevissthet, som liksom en vakker plante, vil vokse ut av de mentale ruiner, som dyrerikets mentalitet har skapt for dagens jordmennesker.

Det som alt åndelig håp, all forventning og målbevisst utvikling er avhengig av, er Det hvor i Guddommelig tanke er rettet, og Det befinner seg på det kosmisk-mentale plan. På Jorden bistår klodens personlighet, Sanat Kumara, i sitt rådskammer i Shamballa, urokkelig alle de liv som går gjennom forløsning, såvel som alle dem som er medarbeidere i prosessen, inntil den siste trette pilegrim har funnet veien hjem.

Det er karmiske forpliktelser som har ledet Den Planetære Logos til å skape denne planet Shan eller Saros, som betyr "kloden med gjentagne lidelsesperioder". Denne lille planet er meget spesiell i sin hensikt og sine teknikker, og i og på den utfolder seg et stort forløsnings-eksperiment. Dets primære arbeidere og vitenskapelige iverksettere, er de Tankens Sønner, som valgte å bli menneskebarn, og dog for evig forblir de "Guds Sønner". Disse mediterende tankefødte ble valgt i den fjerne fortid hvor det Fjerde Rike, mennesket, fremkom til forløsnings-arbeidet.

"Hele Skapelsen stønner og vånder seg i smerte til Nu, avventende de manifesterte gudesønner". Det er en historisk og åndelig hentydning til menneskets individualisering, sjelens inkarnasjon og forvandling av ikke-selvet.

Vi er alle skapende barn av helheten eller Gud, som skaper ut av lys - men Gud er altså ikke kun som "en person" - MEN DET SAMLEDE HELE SAMTIDIG I ALLE PLAN, DIMENSJONER

Det kan merkes at Vannmannens tid begynner å gjøre seg gjeldende tross den gradvise overgang. De astronomiske og astrologiske institutter angir forskjellige årstall for tidsalderens begynnelse, fra det tidligste bud ca.1940 til året 2010 eller enda senere. Det er som nevnt hele Solsystemet som i sin spiralbane kommer inn i det neste kraftfelt, eller mer poetisk - inn gjennom den neste port i det himmelske Jerusalem.

Vannmannen regjerer zodiak-rundene på ca.25000 år, så det er en ny rundes begynnelse. Det dreier seg om mange synkroniserte forløp, en unik situasjon som vår Planetære Logos vil gjøre full bruk av. Det blir en periode hvor de tre store planetære sentere : Shamballa - Hierarkiet - og Menneskeheten - kommer i direkte forbindelse.

Når lyset fra de Syv Stråler blandes med lyset av den sterkt aktiviserte syvende stråle av Sermoniell Orden, kan det høyeste aspekt av det Guddommelige Lys trenge ned til det fysiske plan. En slik manifestasjon i tider med planetær krise, når den syvende stråle er forsterket, og når Solen er i energipåvirkningen fra Vannmannen - har funnet sted seks ganger i løpet av den Femte rotrase. Denne kombinasjon er i ferd med å finne sted nå, for den syvende stråle er hurtig i ferd med å manifestere seg på Jorden, og Vannmannens Tid er ved å begynne. Formålet med denne kombinasjon er å bringe Opplysning (Illuminasjon/Innvielse) og å etablere Orden.

Fiskenes tidsalders fanatisme, dogmatikk, splittelser og voldsomme karmiske spenninger vil bli brakt til forløsning og opphør under Vannmannens innflytelse. Dette lufttegnet har noe å gjøre med vanntegnet Fiskene. Det helles "vann" ut av Vannmannens krukke i flere betydninger. De bundne, hemmede "fisker" fra begrensningenes tid med overdrevet autoritetstro, byråkrater og innviklede regler, slippes fri, og helles ut av krukken. Ut i havet, løsrevet fra de små sneversynte holdninger, hvor det alltid er de andre som har feil religion, eller er i det gale parti, med splittelser i sort/hvitt, sjel/legeme osv.

Under Vannmannen svømmer Sydfisken, et stjernebilde som kanskje er mer synlig på sydhimmelen. Dens oppgave er å oppsluke de fisker som kommer ut med krukkens vann. Mengden av de individuelle "fisker" fra den foregående Tid, svømmer nå inn i gapet på den store fisk, forstått på den måte at de blir til et forenet sinn, en kollektiv bevissthet; alle sjeler er ett.

Det til overflod utstrømmende, bølgende vann er symbol på nestekjærlighet og energier. Fra Vannmannens tegn kommer impulser til å utføre service - tjeneste. Det ble demonstrert av Kristus for 2000 år siden. Han var forløperen for denne tid. Han var livets vann, det levende vann som mennesket behøver. I dag har vi en Verden som er i ferd med å bli klar over at "ingen kun lever for seg selv". Tjeneste og hjelpeprogrammer blir stadig for det meste utført på grunn av solar-plexus-følelser og glamour, hvor den nye tids tjeneste og nestekjærlighet vil komme fra en mental reaksjon på behovene og fra en impuls fra hjertesenteret, og vil bli utført med større glede.

I Vannmannens periode vil individuell forståelse og direkte viten bli tillagt stor betydning. Men i motsetning til fortidens anstrengelser, hvor det var den enkelte person som fikk en ide eller visjon, og deretter samlet og regjerte over en gruppe tilhengere som underkastet seg, vil det i fremtiden bli gruppe-arbeide, hvor alle er like og gruppebevisste. Den nye tids sannheter kan kun bli forstått som resultatet av gruppeprosjekter; av å løfte i flokk.

Vannmannen vil demonstrere i massene hva den enkelte eller kun de få oppnådde i Fiskenes Tidsalder; å leve en ut av to, og skape fred. Det vil si å fusjonere sjel og legeme.

Våre legemer er kun partikler i bevegelse - men vår bevissthet eller ånd er av "elektrisk" natur. Dypest sett er det kun ånd eller liv som ER ELLER SANSER GJENNOM MATERIEN ELLER KROPPEN som har eksistens. Materien er illusorisk.(R.Ø.)

I dette utrennende århundre er det ved Hierarkiets inspirasjon blitt fastsatt en dato for hva som blir en stor helligdag i Den Nye Tidsalder. Den 11.februar har i esoteriske kretser fått betegnelsen: "Den Kosmiske Dag". En dag i året hvor det allerede nå eventuelt kan oppnås innsikt om den høyere korrespondanse til hva som symboliseres i det jordiske. Om De To Store og om jordmenneskeheten i en nøkkelposisjon som den kosmiske fåreflokk. Den Kosmiske Dag vil bli en feiret helligdag liksom Jul og Påske.

Et sakramente som f.eks. Den Hellige Nattvær, er et ritual hvor noe hellig, en guddommelig kraft handler, utløst av ritualet. Brød og vin-sakramentet er mye eldre enn Kristendommen. Allerede fra de tidligste kjente tider er det blitt utført.

I første Mosebok, tidligere kalt Skapelsens Bok, står det at Abraham, folkeslagenes Fader, i en krig mot noen konger, dro opp til Salem for å møte Melchisedek. Abraham er Manuen (stamfar) for den Femte rotrase. Om Melchisedek skrives det at Han er den Høyeste Guds prest; Han er uten dages begynnelse og ende, uten slekt, uten far og mor. Så er Han jo udødelig og selvskapt; nemlig Sanat Kumara, Verdens Under, klodens Jeg og personlighet. Melchisedek, Salems Konge, ofret Brød og Vin. Den fulle betydning av dette sakramente kan ikke fattes av mennesker, men det er om De To Store i Universet:

Faderen = Vinen, og Moderen = Brødet, og Deres manifestasjon på Jorden er noe som kun er i sin spede begynnelse.

I den tidligste oldtids Egypten brukte presteskapet, som var en broderskapsloge, som satt inne med den høyeste viten, sakramenter som ble kalt "Egyptens skjulte Herlighet". Og et av sakramentene var brødets og Vinens sakramente. Hver dag ble landet velsignet ved magisk påkallelse, hvor lys strålte ut over hele folket.

I Vannmannens Tid vil sakramentene bli åpenbart og utført i broderskapstempler og mysterieskoler. Den Hellige Gral og Skjebne-spydet, talismaner/symboler for henholdsvis åndelig og verdslig innflytelse og makt, vil bli utstilt som noen av tidens symboler. Sakramentene vil bli utøvet på rette måte, til gavn for hele verdenssamfunnet.

Enda holder gamle krystalliserte former mennesket i trelldom, og en stor konflikt må rase ut på planeten, før ekte fred oppnås. Også for hele naturen skinner et nytt daggry. Mennesket som fikk makt over de tre lavere Riker, vil bli stimulert av de nye energier, ved sympatiens og kjærlighetens magi, å forbinde seg med de høyere og lavere Riker. Devaer - lysvesener - fra Vannmannen er kommet som budbringere om en ny tid hvor mennesker og engler bevisst skal samarbeide.

hovedsiden