Utdrag fra ORFEOs ufokontakter

Utdrag fra

Orfeo Angelucci's kontakter - fra boken THE SECRET OF THE SAUCERS (1955)

Utdrag 1;

Legene mente han led av en sykdom som krevde kontinuerlig medisinsk oppmerksomhet. "Slik kom jeg inn i verden av hospitalsenger, sykepleiere og doktorer, og i 18 mnd var jeg bundet til sengen. Kroppen var pint av uutholdelige smerter, og jeg var så utmattet at jeg ikke engang klarte å lese. Jeg brydde meg ikke om jeg levde eller døde. Livet var ikke lenger verdt å leve. Det var som et levende helvete. Døden kunne bare bety redningen. Og jeg som alltid elsket å være ute –her var jeg lenket til sengen. Jeg ba om at jeg måtte dø."

Men tilslutt kom lindringen, og han skriver at det var som å bli født på nytt. Han gikk tilbake til arbeidet, og hadde samtidig aftenskoler han fulgte. Han skriver han hadde en voldsom lengsel etter kunnskap.

Utdrag 2:

Den 23.mai-52 ble en spes.dag for ham. Han bodde da i Burbank i California. Han var på jobben ved Lookheed, men rundt kl 11 følte han seg merkelig, med en særlig prikking i nakken og i hendene. Hjertet banket merkelig og nervene føltes spent, som før et tordenvær. Han gikk utenfor og forventet å finne tordenskyer, men været var perfekt, med klar himmel. Da arbeidet var slutt var han glad for å kunne kjøre hjem, men underveis ble nervespenningen enda sterkere. Symptomene var helt fremmede.

Han skrev:

"Det var som om jeg skulle dø, men det var ingen smerter. Jeg trodde de gamle sykdommer kom tilbake". Ved Alameda-gaten stoppet jeg for et trafikklys, og jeg la merke til at mitt syn var sløret, glassaktig, og lyden fra trafikken syntes fjern, som om hørselen også var ute av fase. Jeg måtte hjem så raskt så mulig."

’Jeg fortsatte på Riverside Drive – rett mot objektet, men det så ut å holde samme distanse. Klokken var ett på natten, og lite trafikk. Jeg kjørte over LA-broen, med objektet fortsatt i syne. På den andre siden er det et ensomt område som kalles Forest Lawn Drive. Det var en prikkende følelse av smerte og nummenhet i armer og ben, som minnet om kontakt med elektrisk strøm." "Rett foran, og noe over min synslinje, så jeg et svakt, rødglødende ovalt objekt. Først var det så uklart, at jeg måtte se rett på det for å utskille det. Men det økte i utstråling. Det var omtrent fem ganger så stort som det røde trafikklyset. Jeg gnidde øynene – noe måtte være galt med øynene mine. Men tingen forble der – ikke skarp, men lysende og bestemt, oval, og mørk rød i fargen.

’Så svingte gjenstanden mot et mer ensomt område, mens den kom lavere, og han fulgte det. Han svingte vekk fra veien, og stanset. Gjenstanden for så til himmels i 30graders vinkel i høy hastighet. Men før den forsvant etterlot den to kuler av fluoriserende, grønn farge, som senket seg ned foran bilen hans. Hver av dem var ca en meter i diameter.

"…fra et sted midt mellom lyskulene kom en stemme, -en maskulin stemme av velmodulerte toner av perfekt engelsk. Men da jeg var delvis i sjokk, kan jeg ikke gjengi ordrett samtalen som fulgte. Den usynlige taler bestrebet seg på å velge ord som jeg kunne forstå, men det var dog ting som jeg IKKE forsto. Men jeg husker det ble sagt: "-vær ikke redd Orfeo – vi er venner."

Han ble bedt å komme ut av bilen, men var så rystet at han knapt klarte å stå oppreist. Han ble forklart at dette var kommuniksjons-media fra en annen verden. Han ble minnet om fartøyet han så da han år i forveien hadde ekperimentert med ballongene, og husket at de var identiske med det han nå hadde sett.

Det neste som skjedde var at det ble teleportert et beger som plutselig sto på bilpanseret, og han ble bedt å drikke av det.

Han drakk det opp, og ble øyeblikkelig ladet opp med energi. Begeret ble deretter direkte dematerialisert. Så ble det "dannet" en tredimensjonal skjerm mellom kulene, som selv fadet bort. Der dannet det seg et bilde av en perfekt mann og en kvinne, med øyne som utstrålte skjønnhet og visdom. Edelhet. Han følte at de viste alt om han. Fra disse personene kom det nå en kommunikasjon i gang (– men hvorvidt denne var telepatisk eller med ord vet jeg ikke, men det uttrykkes som om den var med ord.)

De fortalte hvordan alle var kartlagt og underbevisst ’overvåket’ og at han var utplukket av forskjellige kriterier. "Vi føler en dyp følelse av brorskap mot jordens folk, av gamle og fjerne årsaker. I dere kan vi se tilbake i tiden, og gjenskape hvordan vi selv hadde i tidligere verdener. Med dyp medfølelse og forståelse, har vi våket over deres verden som har gått gjennom sine voksesmerter. Vi ber dere se på oss som eldre brødre".

De mente det skulle skje en gradvis tilnærming og oppvåkning, -at det var best. "..tallerkenene fortsatte stemmen, er istand til å samle inn og tilbakesende alle mulige opplysninger til moderskipene, der de lagres i syntetisk krystall-hjerner. Telepatiske inntrykk som kommer i skivens nærhet samles inn. ’slik har vi i århundrer innspilt detaljerte opplysninger om jordens sivilisasjon, og den åndelige utvikling hos individuelle personer.

"…eteriske mennesker har egentlig ikke behov av slike farkoster, bortsett fra når de skal manifestere seg i lavere vibratoriske soner for jordmennesker. Vi ønsker å fortelle jordens folk at besøkende fra andre kloder jevnlig besøker Jordens tunge, gassaktige atmosfære. Alle er av vennlig sinnelag, og ingen vil skade mennesket. Alle intelligenser som er i stand til å gjøre romreiser, kan lese tanker, og se følelser.

Mennesket tror seg være sivilisert, men ofte er dets tanker barbariske og hans følelser drepende. Vi sier ikke dette som kritikk, men for å stadfeste fakta. Det er således best å møte alle planetære besøkende med vennlige, velkomsttanker."

Mens jeg lyttet til hans ord, tenkte jeg hvorfor disse utrolige vesener ikke hadde landet i mangfoldige skip i noen av våre lufthavner, og slik overbevist verden raskt og enkelt om deres eksistens.

Som svar hørte jeg disse ordene: "det ville være Jordens måte å gjøre det på - ikke vår. Primært fordi vi fungerer i dimensjoner som er ukjente for Jorden – og derfor tolker ting annerledes. Men også fordi det er planetære lover som er faste som naturlovene ellers. Kosmisk lov forhindrer en klode fra å blande seg inn i utviklingen hos en annen. Med andre ord, Orfeo, så må Jorden finne ut av sin egen skjebne. Vi vil gjøre alt i vår makt å hjelpe Jordens mennesker, men vi er bestemt begrenset av kosmiske lover. Det er fordi livet på Jorden i sitt nåværende stadium er truet, at vi må gjøre vårt nærvær i Jordens atmosfære nå. Faren er mye større enn Jordens folk innser. Fienden forberedes i store antall i hemmelighet ".

Et øyeblikk var stemme stille, men sa så rolig: "blant de talløse verdener i kosmos, er Jordens mennesker som babier. Men der er mange typer av åndelige og fysiske evolusjoner. Hver form av intelligent liv, tilpasser seg de fysiske betingelser som er fremherskende i dets hjemverden. De fleste av disse finnes i lettere former for materie enn den som er på Jorden. Men de fleste er temmelig lik mennesket i utseende. Det er av en bestemt årsak at det er slik. Vi er i virkeligheten Jordens eldre brødre og søstre, og slik vil vi hjelpe Jordens folk så langt de av sin fri vilje tillater oss å gjøre det"

utdrag 3:

"Det var stort – ca 10m nederst. Et rundt rom innvendig, ca seks m.dia.-og halvkuleformet tak, i perlemorfarge, men skinnende i flere farger. Det sto en stol rett ovenfor inngangen, i gjennomskinnelig substans. Han satte seg i stolen, og en særlig behagelig følelse fylte ham. Rommet ble fylt av nydelig musikk, og den tidligere engstelse forsvant. "Døren" lukket seg, og han var helt "fanget" i objektet, mens en særlig vibrasjon fylte rommet – en summende lyd, som økte i styrke. Han fant en liten metallgjenstand på gulvet, som glødet av intensitet – men uten smertefull varme. Han la også merke til at hans egne arbeidsklær var helt ute av fase med omgivelsene ellers i rommet. Ellers følte han at fartøyet nå var i bevegelse, og lurte på hvor de brakte ham.

En stemme fylte rommet:

–"smerte, lidelse og sorg, lidelse, konflikter utgjør menneskets lærdommer i denne verdens skole, der visdom og åndelig vekst vinnes primært gjennom lidelser. En forklaring på dette vil bli gitt deg senere…",

og de sa de ville gjøre alt de kunne for å hjelpe innenfor begrensningene av fri vilje.

Den vakreste musikk klang fra veggene, sfærisk musikk som fikk tankene til å gå mot det kosmiske.

Stemmen:

"I illusjonen av tid, er skrevet menneskets valg gjennom den frie viljen, hvorved han setter i bevegelse årsakskjeden av feil, som uunngålig skaper virkninger, hvorved menneskeheten har kommet inn i en dødelig bevissthet, eller de levende døde i sin nåværende eksistens. Slik ble han separert fra sitt evige og perfekte selv. Hans ene hensikt med å inkarnere på Jorden er å oppnå forening med sin udødelige bevissthet. Når dette er gjennomført, er han gjenoppstått fra de "dødes tilstand" - og blir sitt virkelig selv."

Det neste var at han opplevde noe i likhet med et kosmisk glimt, og han skriver;

" stemmen sa noe slikt som at;

"elskede venn av jorden, vi døper deg nå i det sanne lys av de evige verdener...."

En blendende hvit lysstråle fra taket av skipet glimtet. Øyeblikkelig var det som jeg delvis mistet bevisstheten. Alt ekspanderte i et stort vibrerende lys. Jeg ble som forflyttet bakenfor tid og rom, og ble bevisst bare om det allestedsnærværende lys – LYS!!

Jeg,Orfeo, Jorden, fortiden, var som intet – kun en mørk drøm av et øyeblikk. Og den drømmen utspant seg foran mine øyne i et hurtig panorama. Hver ting i mitt liv på Jorden var krystallklart for meg der, og med ett kom minnene om alle mine tidligere liv på Jorden. I de korte øyeblikk kjente jeg livets MYSTERIUM. Jeg viste med sikkerhet at vi alle – hver en av oss – var fanget i evigheten, og hadde bare en begrenset bevissthet om gangen. "jeg dør, tenkte jeg- jeg har vært gjennom denne døden før i Jordiske liv. DET - det jordiske liv - DET er døden!