Marcello Haugen ble født 6. juli 1878 i Kongsberg, som er avbildet fra
den tiden over. Han var født Martin som sønn av Thoreus og Elen
Marie Mikaelsdatter. Elen Marie hadde med seg en sønn inn i ekteskapet
og fødte en datter etter at Thoreus var død. Elen Marie fødte med
disse to i alt 9 barn. Thoreus arbeidet ved Sølvverket, han bodde i
Sakkerhusene gjennom uken og var hjemme hos familien fra fredag kveld
til mandag morgen. Thoreus var en god far, elsket av sine barn. Han
beskrives som vakker og mørkhudet, folk kalte ham bare Sigøyneren.
Det ble tidlig klart for Martin at han hadde spesielle evner. Han
skilte seg ut fra de andre guttene og ble plaget for det i oppveksten.
Faren til Martin døde i 1890 etter en gruveulykke, bare 40 år gammel.
Martin listet seg om natten ut til kapellet, der faren lå. Hele natten
satt han på trappen utenfor kapellet for at faren ikke skulle være
alene.
Farens død gikk hardt inn på Martin, han sluttet på skolen og
begynte med diverse jobber. Han arbeidet en stund i Kongsberg Blad før
han begynte i bakerlære. Det var moren som fikk han inn hos
bakermester Eriksen, hun likte ikke arbeidet hans i avistrykkeriet.
Martin ble ved bakeriet den avtalte læretiden og fikk sin eksamen i
bakerlære. Men han søkte ut og så for seg en framtid ved jernbanen,
det var drømmen for mange gutter den gangen. Han fikk etter mye om og
men jobb som lokomotivpusser på Otta i Gudbrandsdalen. Han var da 20
år gammel.
En dag Martin gikk langs veien kom det imot en hest som hadde løpt
løpsk. Martin greide med sin kjennskap til hester å stoppe ferden.
Eieren satt i karjolen bak og var så takknemlig for hjelpen at han
absolutt ville gi en belønning. Martin ville ingenting ha, men sa til
slutt at hvis han skulle ha noe, måtte det være å sette opp en hytte
"på toppen der solen alltid skinner". Slik gikk det til at Martin fikk
seg tomt og senere hytte på Thokampen i Otta. Han gav hytta det
fremmede navnet "Sameti" - jeg tørster, som var Jesu ord på korset.
(Bilde under)
På dette stedet ferierte Martin hver sommer. Hytta bærer preg av sin
skaper, den er fargerik og interessant, og står åpen for alle. Sagnet
sier at den som ødelegger eller stjeler noe fra hytta, ikke vil få ro
før det er gjort godt igjen.
Martins spesielle evner ble etterhvert kjent og folk oppsøkte ham for
å få hjelp. Han ble også selv mer bevisst på hvilke evner han hadde,
og hvordan han skulle forvalte disse på en ansvarsfull måte.
I 1909, da han var 31 år, kunne han oppfylle det han hadde lovt sin
farmor i Tinn, at han skulle reise til Italia for å søke kontakt med
sin Marcello - slekt. Vi vet ikke så mye om denne turen, men han fant
Marcello-slekten i Venezia.
Da han kom tilbake til Norge fortsatte han sitt arbeide ved jernbanen.
Han fikk mange venner og følte seg etterhvert hjemme på Lillehammer.
Han fikk kjøpt seg en tomt og ved gode venners hjelp fikk han bygd et
lite hus. Han kalte stedet "Svarga", som er indisk og betyr fred.
Med stor tålmodighet og vennlighet hjalp Marcello sine medmennesker.
Om ettermiddagen, når han kom fra arbeidet, var hjemmet og oppgangen
fylt av mennesker som søkte svar. Ja, også ved jernbanen ble han
passet opp når han gikk til og fra sitt arbeide.
I 1913 tok Marcello et år fri fra arbeidet for å reise til Tyskland.
Der søkte han kontakt med Rudolf Steiner, grunnlegger av
antroposofien, som han hadde blitt kjent med tidligere. Oppholdet
hadde stor betydning for Marcello, men han kom etterhvert i konflikt
med Steiner. Marcellos klarsyn og hans virksomhet som helbreder var
ikke forenlig med Steiners tanker.
Marcello ble tilbudt å være personlig rådgiver for den østerrikske
keiser Franz Josef. Det bygde opp til krig i Europa og lederne knyttet
ofte til seg rådgivere med 'synske' evner.
Tilbake i Norge arbeidet Marcello en tid ved jernbanen, inntil han
begynte som rådgiver på heltid. Han bygde etterhvert et hus i Oslo,
'Villa Arjuna', der han sammen med sin mor tok imot mennesker som
søkte hjelp. (bilde under) Moren hadde sans for forretninger og åpnet
en kafe der folk kunne kjøpe mat mens de ventet.
Etter krigsutbruddet i 1940 flyttet Marcello til Svarga ved
Lillehammer og ble boende der resten av sitt liv. Han giftet seg
aldri, men det var mange kvinner i hans liv. Han var en pen og
staselig mann, med brune, sterke øyne. Ifølge Parmann ble han far til
en pike, men det er mange ting som er skjult om Marcellos liv.
Den 30. desember 1967 døde Marcello Haugen på Svarga, omgitt av noen
av sine nære venner. Han ble gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo,
ved siden av sin mor og søster Inga.
I 1930 gav Marcello Haugen ut en liten bok med tanker til hjelp i det
daglige liv. Boka heter "Betraktninger over en dag" Fra denne
henter jeg noen få setninger om dagens avslutning:
"Glem ikke, at aftenen fordrer regnskap, om du har seiret eller har
ligget under, ti med hver dag tas et stykke av ditt liv.
Før du legger deg tar du en kort spasertur, uansett været. Under denne
turen skal du la dagen passere revy i omvendt rekkefølge. Altså
begynne med slutten og gå tilbake. Deretter fastsettes hovedoppgavene
for neste dag. Gå til sengs i nøytral stemning efter først å ha tatt
noen dype åndedrag foran det åpne vindu. Bind enhver tankebevegelse
med regelmessige, dype åndedrag, og bekreft sunnhet og sann livsglede
i ditt innerste vesen. Overlat deg derefter helt til den passive
hengivelse i søvnen."(mer
fra denne boken med utdrag ca halvt ned på denne linksiden)
Kilder: delvis fra KOM 87, Sel komune hjemmeside
Kopier skal oppgi Kongsberg Kommune som kilde