Kirken og budskapet
Kristus kom ikke til Jorden for å dø. Han kom for å så visdomsfrø, gi håp og demonstrere en høyere verdens væremåte. Men verden var den gang ikke istand til å forstå eller etterleve disse høye idealer, og den enkle kosmiske visdom ble etterhvert til dogmer, med en masse misforståelser skapt av de mange kirkeretninger.
Men kjærlighetsbudskapet er intakt, og tilgivelsen står sentralt i alle kristne menigheter. Mange menighetsforstandere og prester har imidlertid vært så opptatt av egen makt - selv om intensjonene kanskje var gode - at de glemte enkeltindividets rolle i det hele. Ingen mennesker er like. Alle er unike, og alle har valgt sin egen utviklingsvei. Ingen veier er riktige eller gale fordi alle leder mot det samme målet. Derfor har ingen rett til å dømme et annet menneske.
Hvert vesen er en enkelt fasett av Guds øye. Gud - helheten - sanser, iakttar og skaper gjennom alt og alle, fysiske og ikke-fysiske vesener. Gjennom atomare, mikrokosmiske vesener såvel som gjennom dyr, mennesker, kloder, sol-vesener, galakser og superuniverser. Dere er gudesønner og -døtre som vandrer på planeten Jorden, men de færreste kjenner sin egen virkelige identitet som evige brikker av Helhetsvesenet eller Guddommen. Jesus var et menneske, som dere. Tilføyelsen Kristus er egentlig ikke en del av navnet. Kristus er energien som ble kanalisert gjennom mennesket og Mesteren Jesus.
Kristusenergien er den energien dere alle skal bli en del av. Mange av dere har allerede åpnet opp for de nye energiene og opplevd hvordan livet er forandret, for ikke å si snudd opp ned. Da Jesus forlot Jorden, etterlot han en del av sitt lys (sin aura) her. Lyset ligger som en ring rundt Jorden og er tilgjengelig for dem som finner den riktige bølgelengden i sin private radiosender. Det kan være noen skurringer på linjen, men når den er åpen, er forbindelsen klar og tydelig. Alltid har det vært mennesker som har visst mer enn andre, men som ut fra tidens normer ikke har kunnet si sine meninger. Men de har visst!
Når skal den kristne kirke endre sine dogmatiske holdninger? Når skal villfarelsen om himmel og helvete opphøre? Når skal villfarelsen opphøre om at mennesket etter ett kort livs erfaringer skal dømmes til himmel eller evig fortapelse? Vi sier dere; også innenfor presteskapet vil det skje endringer, som på så mange andre områder. Det er en helt ny generasjon mennesker som kommer nå, og som stiller spørsmål i stedet for bare å godta de eksisterende verdiene. Med de nye energiene som allerede er tilført Jorden, blir det stadig lettere å huske, og mange av dem som fødes nå, fødes rett inn i de nye energiene.
Foreldre, se på deres barn. De er store sjeler, og mange av dem har minnene intakt fra forgagne tider. Kanskje har de tjenestegjort andre steder i Guds Univers, og vendt tilbake for å hjelpe dere og gi av sine kunnskaper i den nye tidsalderen. Religion er et personlig forhold mellom det enkelte individet og Helhetsvesenet - Gud. Vi sier ikke at Kirken er overflødig, fordi det alltid vil være behov for samlingssteder for åndelig tenkende mennesker. Men det finnes bare én sannhet, den sannheten det enkelte mennesket selv besitter, forutsatt at han eller hun lever etter sine idealer.
Kirken har aldri vært ment å skulle fungere som en moraliserende pekefinger. Det tok ikke lang tid etter at Jesus hadde forlatt planeten, før presteskapet fortsatte som de alltid hadde gjort, med å "oppdra" menneskene. Men den frykten de skapte, var ikke annet enn frykten de opplevde for at massene skulle bli så sterke at de selv mistet makten og kontrollen. Og vi må se dette i relasjon til at Jorden har vært en kamp- eller maktsone helt siden Atlantistiden. Lenge har makt, penger og korrupsjon hindret menneskers utvikling.
Dere har sett på penger som et mål, ikke som et middel til frigjøring. Når massene ble for sterke, opplevde dere noen av historiens mørkeste perioder: Inkvisisjonene, kristenforfølgelsene og heksebrenningene. Disse er skampletter i Jordens historie, men var likevel nødvendige erfaringsdetaljer for de som var en del av disse barbariske dramaer. Og det er nettopp dette som er kjernen i all utvikling: Dere velger selv - i deres høyeste identitet som evighetsvesener - deres egen utviklingsvei.
Dere skaper selv deres omgivelser. Dere har selv makten i deres liv - og ansvaret. Derfor er det slik at all utvikling starter blant massene og kan resultere i opprør eller revolusjoner. Når nye tanker er rotfestet blant massene, kan det oppstå opprør mot et lands ledere, kirkeledere eller andre som vil regjere med makt, slik det skjedde i Øst-Europa. Kirken har ingen monopol på sannheten. Likevel vil vi løfte en advarende pekefinger: Det vil alltid finnes mennesker som vil misbruke og dominere andre.
Det mange kirkeledere og menighetsforstandere har stått for, vil forflyttes til New Age-bevegelsen. Derfor vil ikke alt som kommer fra den type bevegelser, være rent. Desto viktigere blir det for hver og en av dere å lytte til deres indre stemme. Hver og en av dere har en "direkte telefonlinje" til deres Opphav. Bønnen som verktøy, og samvittigheten som veiviser. Når dere følger den stemmen, kan dere aldri gå vill. Forstå at de som påberoper seg sannheten, også er i utvikling.
Et bevisst menneske vet at ydmykheten er en av de viktigste egenskapene man kan besitte. Når ydmykheten er til stede, behøver dere aldri å fortelle andre hvordan de skal leve, men dere kan fortelle om deres egne erfaringer og deres egen utvikling. Dere vil være der for andre, uten å forvente å få noe igjen. De universelle lovene sier likevel at den som gir uegennyttig eller uselvisk til andre, vil få flerfoldig igjen. Og dere er alle underlagt de universelle lovene. Ut fra de universelle lovene skapes deres egne omgivelser.
Deri ligger ansvaret dere har for deres egen utvikling. Dere kan aldri lete etter årsaker utenfor dere. Utviklingen starter alltid med dere selv. Selv om dere sier at Jesus døde for dere, har det aldri vært meningen at dere skulle leve for hans død. Dere skulle leve som han levde og lærte! Bergprekenen kan stå som et monument over Jesu liv og gjerning. Deres eget liv er deres ansvar. Når som helst kan dere bryte karmahjulet (loven om årsak og virkning), som har gjort at dere har gått gjennom så mange lidelser, liv etter liv. Vi sier at dere selv skaper deres omgivelser, så hvorfor ikke skape dem med glede og kjærlighet i stedet for lidelse? Hvis resultatet blir det samme til slutt, er det ikke da lettere å gi seg over i latter og kjærlighet? Selvhøytidelighet har aldri tjent noen herrer, annet enn å forsinke utviklingen. For det er en forsinkelse det er snakk om, ikke en fortapelse. Dere skal aldri frykte en utvikling i åndelig retning fordi en prest eller menighetsforstander en gang fortalte at dere for alltid ville gå fortapt hvis dere ikke fulgte "den rette læren". Det er så mye frykt forbundet med dommedagsprofetiene, at vi synes det er på sin plass å avlive disse mytene her og nå. Det eksisterer ingen dommedag7. Det eksisterer ingen fortapelse.
Men hvis man lever etter disse ideene, ja - da kan man i lang tid leve i sitt eget private helvete, der man degraderer seg slik at man ikke tror seg fortjent verken til verdslige goder eller Guds kjærlighet. Kanskje var dommedagsprofetiene nyttige midler til å få undersåtter til å lystre ordrer, slik at de kunne kontrolleres. Det dere kaller for dommedag, er den prosessen Jorden nå går gjennom, oppgraderingsprosessen til den neste dimensjonen. Så lenge Universet har eksistert, har all utvikling forløpt i sykluser. Man kan si at det er en utviklingssyklus som er i ferd med å avsluttes og en annen som skal påbegynnes. Den frie viljen mennesket er underlagt, kan det bruke til å velge sin egen utviklingsvei. Når Jorden skal opp i svingninger igjen, kan mennesket velge å følge med. Mange har allerede våknet og valgt den nye veien. Andre fortsetter å leve i den tredimensjonale verdenen med sine motsetningsforhold: Svart/hvit, jøde/muslim, godt/vondt osv. Det er et frivillig valg, men ikke et galt valg. Det innebærer bare en forsinkelse på veien tilbake til Opphavet. For alle skal vi tilbake til der vi en gang startet fra, men vi bestemmer selv tidspunktet. Med deres lineære tidsregning kan veien virke lang og tung1 men på et høyere plan der tid ikke eksisterer slik dere kjenner det, er det bare et øyeblikk av Evigheten. Ansvaret for seg selv innebærer at man våger å se på sine skyggesider.
Alle har skyggesider i seg - og lyse sider. Altfor mange fokuserer bare på den ene siden, på samme måte som de fokuserer på enten det følelsesmessige eller det intellektuelle. I den nye tiden er det enheten som er drivkraften. Det er ikke enten mørkt eller lyst, intellektuelt eller følelsesmessig, men det er alt, smeltet sammen til ett. Når balansen er der, er man trygg, og man har oppnådd den indre roen som så mange søker etter andre steder: I jobb, gjennom jordiske verdier eller kunstige stimuli. Alt som skal til, er å åpne lyskanalen igjen og ta i mot de nye energiene. Når man ser helheten i sin sjels utvikling, ser man ikke lenger sine problemer isolert. Man ser dem i en større sammenheng og forstår at de har en årsak. Man ser at det som tilsynelatende virker tilfeldig, ikke er tilfeldig likevel. Alle møter med andre mennesker og alle situasjoner man opplever, har man satt i scene for å lære det man trenger å lære mest av alt, der og da. Loven om årsak og virkning sier at det man en gang gjorde mot et annet menneske, må man utligne senere. Når man ser helheten i sin utvikling, ser man at man opp gjennom historien har vært hverandres elskere og bødler.
Man har vært aktører på Livets store scene. Når teppet gikk ned etter siste akt, valgte man kanskje ikke selv hvilken rolle man ville spille neste gang? Når man husker at man har spilt alle rollene, hvilken rett har man da til å fordømme dem som tenker annerledes enn en selv? Hvilken rett har man da til å fordømme seg selv? Når som helst kan dere bryte karmahjulet. Husk : erkjenn og tilgi. Når dere tilgir dere selv, tilgir dere andre, og dere er fri. Mangelen på tilgivelse er båndet som gjør mennesker ufrie. Gjensidig hat kan binde mennesker sammen gjennom flere inkarnasjoner, inntil de har tilgitt hverandre. Men det er deres eget ansvar å sette fart i utviklingen, ikke deres barns, foreldres, ektefelles eller arbeidsgivers. Dette har alltid vært grunnbudskapet, men et sted på veien ble ansvaret fjernet fra enkeltindividet, fordi det var noen som visste bedre.
Derfor har Kirken nærmest gjort seg selv overflødig. Menneskene har ikke lenger behov for å bli fortalt hva de skal tro. Deri ligger drivkraften til den nye utviklingen på alle områder i samfunnet. Når frykten for en straffende vred gud forsvinner, og menneskene begynner å huske sin sjels vandring liv etter liv - ja, da vil de nye energiene finne stadig nye mottaker-stasjoner, der energiene kan plantes trygt og godt i planetkroppen. Vi trenger fysiske mottakerstasjoner for å kunne overføre energier til Jorden.
Mennesker, våkne opp og erkjenn deres opprinnelse!