Indre kommunikasjon
Alle har en direkte telefonlinje mellom seg og sin Skaper. Dere har imidlertid en tendens til å betrakte Gud som noe utenfor dere. Gjerne oppe i himmelen. Men er dere ikke kanskje skapt i "Guds bilde"? Hvis tid og rom ikke eksisterer annet enn i deres tredimensjonale verden, finnes det da noe som er ute, inne, over eller under? Vi sier, alt dere ser "der ute", har dere inne i deres eget indre univers. Inne i dere finnes kloder med mennesker og dyr, verdener, solsystemer og galakser. Hvert eneste "lille" atom er et mikro-sol-system. Hvert eneste molekyl er en galakse som rommer myriader av livsenheter. Inne i dere kan dere foreta tankereiser til andre verdensdeler eller til andre planeter. Inne i dere kan dere kommunisere med deres Høyere Selv - eller andres.
MEDITASJON OG INDRE RO
Til daglig er det så mye støy rundt dere, at dere ikke hører den indre stemmen. Det finnes dem som slår på musikk, radio eller TV straks de kommer inn i et rom. Det virker som om noen frykter stillheten. Stillheten inneholder visdom. Stillheten er Universets bibliotek og orakel der dere kan lese boken om deres liv, stille spørsmål og få svar. Mange trenger "beviser" på at de har kontakt med et høyere aspekt av seg selv. Mange forventer at de skal få detaljerte svar på hva de skal foreta seg i konkrete situasjoner. Ingen kan forutsi fremtiden nøyaktig, ikke en gang Mestrene. Vi kan fortelle hva som kan skje på bakgrunn av forutsetningene her og nå. Vi kan gi råd og anbefalinger som kan lede mot et mål, men vi kan ikke fortelle hva dere skal gjøre. Dere kan selv endre forutsetningene, i dag eller i morgen, og dermed endre kursen. Målet endres ikke, men virkemidlene for å nå målet kan endres. Jo lenger frem i tid en hendelse er, desto vanskeligere er det å forutsi den. Noen ganger kan dere få detaljerte svar på noe som er i ferd med å hende.Når vi fra vår posisjon ser en hendelse på det eteriske planet, er det bare et øyeblikk før den manifesteres på det fysiske planet. Alle forutsetninger og virkemidler dere velger på deres vei mot det endelige målet, er læring. Læring er erfaringer dere tar med dere. Gjennom erfaringene vil dere forstå hendelser dere utsettes for, på et høyere forståelsesplan. Derfor får dere ikke detaljerte svar om hva dere skal gjøre. Deres indre veileder kan gi dere alternative løsninger og fortelle hvordan den enkelte løsningen vil virke inn på deres liv, men valget er deres. Det finnes kanaler som kan gi dere en oversikt over deres tidligere liv og fortelle om deres muligheter, fremtid osv. Men de frem-tidsutsiktene en kanal kommer med, er basert på situasjonen dere står i her og nå, slik at dere aldri skal binde dere opp i et svar. Da sperrer dere for fleksibiliteten som er det viktigste hjelpemiddelet i deres utvikling. Det er ingen valg som er riktige eller gale. Selv om en kanal en gang fortalte dere at dere kom til å bli for eksempel en terapeut, kan dere endre forutsetningene og velge en annen måte å uttrykke dere på.
Etter hvert som dere utformer forutsetningene for morgendagens valg, trekkes dere mot mennesker og litteratur som kan lede dere videre på den veien dere har valgt. Det steget dere tar nå, danner grunnlaget for neste steg. Slik er det en "rød tråd" i deres utvikling, der dere legger én og én sten til deres livs byggverk. Det overordnede, endelige målet er der alltid. Det finnes mange måter å komme i kontakt med deres indre veileder på. Det finnes for eksempel mange gode meditasjonsteknikker, men det er ikke nødvendig å følge noen av dem. Etter hvert vil dere finne deres egen metode der dere kanskje ikke en gang behøver å meditere.
Mange åpne mennesker er i konstant kontakt med sin indre veileder og har lært å skjelne mellom hva som er "egne" (dagsbevissthetens) tanker og hva som er veilederens tanker. Noen foretrekker å ha en stille stund hver kveld, før de går til ro. Noen har en "oppsummeringstime" hver ukeslutt, der de evaluerer det de har gjort og sagt og ikke gjort og sagt. Noen foretrekker stille turer i skog og mark. En skinnende hvit fjellvidde er da også et utmerket sted å kommunisere med seg selv på. I deres landområde - Norden- har dere naturen som medspiller i deres utviklingsprosess.
Få steder i verden kan fremvise en slik mektig natur og skiftninger mellom årstider som gir direkte gjenklang i den indre vekstsyklusen. Våren vekker forelskelsen og sødmen der knoppene springer ut i sollyset, og høsten er tiden for å samle seg igjen i et nært fellesskap rundt peisbålet. Uansett hvilken teknikk dere velger for å kommunisere innover, er det to ord som går igjen: Bønn og meditasjon. I bønnen forteller dere Gud hva dere vil, og dere stiller spørsmål. Når dere blir stille og går inn i dere selv i meditasjon og fordypning, får dere svar. Kanskje får dere ikke svar med det samme, og kanskje kommer svaret på en helt annen måte enn dere hadde forventet. En bok, en invitasjon til et foredrag, et ord fra et annet menneske...
Deres indre veileder har alle midler til rådighet. Alt dere skal gjøre er å være lydhør. Går bønner alltid i oppfyllelse? Ja, men kanskje ikke slik dere tror, men på en slik måte at det tjener deres høyeste formål. Når dere faller og ber om hjelp til å reise dere igjen, blir dere kanskje liggende. Dere blir sint på Gud og på samfunnet, inntil dere erkjenner at den læringen dere får mens dere ligger nede, er meget verdifull. Å lære gjennom motstand og lidelse har til nå vært en nødvendig vekkeklokke, men er ikke lenger alene nødvendig. Men ofte er det slik at det er motstanden og sorgen som åpner øynene for det indre landskapet. Et menneske som har opplevd det indre landskapet og sett hvilke verktøy han besitter, blir aldri den samme som han var før. Han endrer karakter.
Når et menneske ser at lidelsen ikke eksisterer isolert fra alt annet, ser han hele sitt utviklingsforløp i en større sammenheng. Derfor kan dere aldri ekspandere og slå ut i full blomst uten å ta med i betraktningen den ikke-fysiske delen av dere. Man kommer aldri frem til målet med det samme, uten å prøve og feile. En åndelig utvikling går hurtig i perioder, for så tilsynelatende å stoppe opp. Disse innlagte pausene er integreringsfaser der den fysiske kroppen gis anledning til å følge med. Det er viktig at det er balanse mellom det indre og det ytre. Mellom det man tenker og det man sier og gjør. Mellom den man er og det arbeidet man utfører. Mellom kropp og sjel. Det indre skal gjenspeiles i det ytre. Derfor kan man et sted på veien risikere å skilles fra familie og venner fordi utviklingen går i hver sin retning.
Man må slippe hverandre for selv å bli fri. Til gjengjeld blir man trukket til nye mennesker og nye omgivelser som bedre tjener ens utvikling. Man bør aldri omgås andre bare av plikt. Betingelsesløs kjærlighet er noe annet. Når man har opplevd betingelsesløs kjærlighet, er man kjærlighet, og man ser at man likevel ikke er atskilt fra andre, selv om man lever fysisk atskilt fra dem.
BØNN: PÅKALLELSE AV VEILEDNING OG HJELP FRA IKKE-FYSISKE MEDVESENER (inkl. overjeget).
Vi har snakket om bønnen. Som barn lærte dere Fadervår eller en annen aftenbønn, som dere igjen lærer deres barn. (Bønnen Fadervår er som en mer eller mindre meningsløs ramse for mange idag, derfor er det på slutten av dette hovedkapittelet her tatt med en kort beskrivelse av den dypere mening i denne bønn utledet i fra Martinus' bok Bønnens Mysterium.) Aftenbønn fra en barnemunn kan være vakker og impulsiv når den formuleres ut fra det lille barnehjertet og ut fra dagens små og store hendelser. Etter hvert blir bønnene kanskje en plikt og blir ikke annet enn ord og fraser. Det er dog ingen bønner som er riktige eller gale ut fra formuleringen. Hvis man kan snakke om riktig eller galt, er det riktig når man ber med hjerte. Altså at man legger konsentrasjon og følelse inn i det man ber om.Den Fadervår dere en gang lærte, har nettopp blitt en frase for mange. Det har blitt en pliktbønn. Bønn kan være så mangt. Man behøver ikke å fremsi en bønn ved hjelp av ord. Et sukk og et inderlig ønske kan være bønner gode nok. Og likevel: Selv om dere aldri ber, går utviklingen fremover fordi dere alltid er i vekst, bevisst eller ubevisst. Selv om dere aldri formulerer et bevisst fremtidsmål, formes fremtiden ut fra deres valg, handlinger og foretak av i dag. Alt er basert på årsak og virkning, og ingen kan leve uten å utløse årsaker.
Disse handlingers innhold bestemmes ut av deres egen erfaring eller oppsummerete indre og ytre kunnskap, og fra den frie viljes valg. Og valget skaper igjen virkning eller skjebne. Men man kan altså be om hjelp til å bære sin skjebne og hjelp til å gå den korteste vei mot målet, og slik unngå å gjøre flere lidelses-erfaringer enn de som absolutt er nødvendig for å lære.(".....led oss ikke inn i fristelse og fri oss fra det onde....")
Hvis dere vil nå et mål dere bevisst har satt dere, er den enkleste veien den direkte veien. Dere skal fokusere på hovedmålet og sette opp delmål underveis, slik at dere går etappe for etappe. Dere kan aldri hoppe over en etappe, fordi dere da bare må gå tilbake og utføre den på nytt. En etappe kan være kort eller lang. Erfaringen fra en etappe avgjør hvordan dere utfører oppgavene på den neste etappen. Skjel aldri til andre når dere staker ut deres livskurs. Det er bare én person som skal gå den veien dere staker ut: Dere selv.
Men gjenskinnet og skyggene fra deres vei vil vises i andres omgivelser, på samme måte som andres solskinn og skygge vil falle inn over deres livsvei. De erfaringer dere høster underveis, er ikke bare til deres eget bruk. Dere skal bruke erfaringene i deres arbeid som Universets læremestre. Deres erfaringer er deres gave til menneskeheten, og skal spres i form av ord, handlinger eller bare ved å være den dere er. Ved å være den man er, setter man seg selv som eksempel for det man tror på og lever etter. Den indre kommunikasjonen er et verktøy dere kan bruke i alle tenkelige situasjoner. Intet spørsmål er for lite eller for stort til å kunne stilles eller svares på.
Men deres åndelige veiledere er opptatt av deres åndelige utvikling, og dere vil neppe få svar på neste ukes vinnertall på Lotto-kupongen. De åndelige veilederne fratar ikke menneskene læreprosessen. Det er læreprosessen som er det fundamentale. Når man når frem til målet man har satt seg, gjør man det på bakgrunn av de erfaringene man har gjort underveis. Erfaringene utgjør fundamentet man bygger sitt livs byggverk på. Slik skal byggverket vokse, sten for sten, erfaring for erfaring. Noen ganger kan det hende at en sten faller ut eller står ustødig. Når denne stenen er på plass, kan neste sten føyes til byggverket. Deres indre mentale og etterhvert skinnende slott eller tempel.