"Dommedag."
Det er tidsperioden hvor "dommen" over de mørke, negative sider i Jordens bevissthet skulle finne sted. Samtidig var dette perioden hvor alt av negativitet, mentalt mørke og gammelt fiendeskap skulle utrenses fra den samlede bevissthet på Jorden. Dette har således vært århundret for mental opprydding og utrensning av alt som ikke har vært i kontakt med humanitet og nestekjærlighet. Dette har aktivisert karma på mange plan; helt fra ekteskapelige hat/konflikt-forhold, og til karmiske oppgjør mellom land og folkegrupper.(Dette forstås vel kun av de som forstår reinkarnasjon- og karmalovene).
I følge teosofiske kilder var det et slikt karmisk oppgjør eller drama vi så f.eks. mellom den germanske og den jødiske "folkeånd" - i dramaet under annen verdenskrig. Dette oppgjør sies å ha røtter til tiden før og under Atlantisepoken. I nyere tid har tilsvarende oppgjør aktivisert mindre kriger, sist nå i Afrika og tidligere Jugoslavia - mye basert på "gammelt hat" mellom folkegrupper som går utallige inkarnasjoner bakover i tiden.
DEN ANDRE VERDENSKRIG
"Den andre verdenskrig var altså ikke bare en krig mellom nasjoner. Det var en krig mellom mørke og lyse krefter som ble spilt ut til det ekstreme. Slik utviklingen hadde gått på Jorden, måtte denne konfrontasjonen komme. Alle som valgte å leve den gangen, var brikker i et større spill. Noen spilte rollene på den lyse siden, andre påtok seg å spille ut mørket. Det var mye karma som ble brent ut den gangen, og det var som nevnt mange oppgjør stater, folkegrupper og enkeltmennesker imellom som skulle utligne karma. Regn med at to "fiender" som møttes ansikt til ansikt på slagmarken, kunne oppleve et gjenkjennelsens øyeblikk da de så den andre inn i øynene.
Hvis man ser på den andre verdenskrig som en helhet, ser man hvordan mørket og de negative kreftene fikk fritt spillerom. Det var ikke bare på slagmarken kampen foregikk, men også i konsentrasjonsleirene og på hospitalene der man drev med menneskelig eksperimentering. Og overalt infiltrerte lyset. Selv om de lyse kreftene ikke hadde anledning til å stoppe krigen, var de der som lyspunkter og trøst når det trengtes mest. Kvinnene, som jo ikke behøvde å delta på slagmarken, hadde sine oppgaver andre steder. Det var utallige sykepleiersker, barvertinner og andre som var "utplassert" som nøytraliserende energier mellom "fiender". På hospitalene fantes det sykepleiersker som i avgjørende øyeblikk kunne "løfte" pasientene ut av kroppen, slik at den fysiske smerten skulle bli minst mulig.
Lignende episoder skjedde i gasskamrene. Når de siste skrittene mot gasskamrene ble tatt, følte mange en helbredende energi strømme mot seg da de forsto at de hadde en oppgave. Og vi sier dere, inne i gasskamrene løftet menneskene hverandre opp slik at de hevet seg over frykten og kunne møte sin Skaper med hevet hode. Men ikke alle sjeler maktet å løfte seg opp mot det store Lyset, og har siden da tilhørt de jordbundne sjelene. Mange lysarbeidere har hatt som en del av sin oppgave å rense konsentrasjonsleirene slik at de forpinte sjelene der kunne bli fri. Fra et høyere synspunkt var den andre verdenskrig altså en del av en større plan. Det var et ledd i den globale rensningen før den store energi-oppgraderingen som nå skal finne sted. Perioden etter den andre verdenskrig har vært bekymringsfull.
Det gikk bare noen år etter at krigen var slutt, før den kalde krigen brøt ut og delte verden i to. Atomarsenalene vokste. Inntil for noen år siden mente vi at en altødeleggende krig var uunngåelig (Advarsler om dette kan leses i de mange kanaliserte budskaper fra romfolk som kom på -60 og 70-tallet. Utg.anm). Men Jorden ville det annerledes. Når den kollektive bevisstheten ble hevet, sto folket frem som de lysvesenene de er, og krevde fred. Dere har valgt deres vei, og dere har valgt den lyse veien. Det er ingen vei tilbake nå. Den hardeste kampen mellom mørket og lyset gjenstår, ikke som folkets kamp mot Antikrist, men som en kamp mellom det mørke og det lyse inne i dere.
Som jordmennesker er dere "koplet" bevissthetsmessig til såvel lysets som mørkets pol i klodevesenets høyere styrende bevissthet. Dette via åndelige "energiledninger". Den ene tilførselledning er muligvis større enn den andre, men begge er aktive i perioder. Noen har den negative ledning som hovedkraftkilde, og dette har så langt dreid seg om flertallet. Men nå vokser antallet som bruker mer og mer av lysets kraftledning. Og dette medfører at "trykket" eller spenningen i den mørke kraftledning forsterkes. Dette fordi den mørke pols "vesen" ikke uten videre vil utslettes og miste sine fysiske redskaper, og sin innflytelse. Dette kjemper nå for å opprettholde sin eksistens. Derfor er det så vanskelig å bryte med den negative pols innflytelse - den forsøkes opprettholdt med trykk fra dens "hovedvesen" som er den negative, mørke pol i jordklodens bevissthet og som alle jordmennesker har en mikrodel av i sitt indre.
Og denne negative kraft kan utad virke på alle plan av bevisst og ubevisst kontakt : Via fysiske negative med-mennesker som skaper krig, lemlestelse og lidelser, eller negative "avdøde" vesener av eterisk/astral kategori, som forsøker å besette fysiske personer - eller av visse "rommennesker" av mer eller mindre negativ(selvisk) kategori. Kort sagt gjennom alle individer og krefter som benytter den nedbrytende kraft eller det drepende prinsipp. Men hovedmotstander er dog den indre åndelige struktur i mennesket selv, som inneholder den negative/selviske "programmering" av bevissthets-computerten - som en arv fra dyreriket og det DNA-messige "fall" under Atlantisepoken.
Og mennesket må forstå at det selv har myndighet til å begynne å forandre på denne programmering. Slik foregår det altså nettopp nå en kamp i alle lyssøkende sjelers bevissthet - mellom lyset og mørket.Og vi må se dette i det store perspektiv, der mørket utgjør en nødvendig kontrast til lyset, for nettopp å gjøre sansning eller opplevelse mulig.
KRIGENS TRAUMER
Mange av de følelser og psykiske problemer som sliter i unge mennesker i dag, er traumer fra den andre verdenskrig. Utallige av dem som ga sitt liv under den andre verdenskrig, kom hurtig tilbake - inkarnerte på nytt etter krigen. Mange av dem tilhører den yngste generasjonen, som stadig er på søken etter en mening med livet. Men for å komme frem til en mening, er det ofte nødvendig å finne årsakene til traumene. Minnene fra den andre verdenskrig er så nære i tid at det ofte er vanskelig å ta dem frem. Selv de som i årevis har arbeidet med sin åndelige utvikling, får sjokk når de plutselig konfronteres med minnene fra krigen. Det er mange følelser involvert.
Noen får skyldfølelse fordi de tilhørte nazibevegelsen, andre fordi de var for passive. Men felles for alle er redselen og frykten. Det gjelder både dem som var ofre på slagmarkene og i gasskamrene, men også dem som ble tvunget til å følge sine overordnedes ordrer. Igjen spilles kampen mellom mørket og lyset ut ekstremt mange steder i verden. Nasjoner har også karma som skal renses ut. Prøv å følge disse tankene: Når dere ser at rasehatet blomstrer opp i Tyskland, Afrika eller i tidligere Jugoslavia, kan det tenkes at rollene denne gangen er byttet om? Er ofrene fra den andre verdenskrig bødler denne gangen? Eller er det nazister fra den andre verdenskrig som gjentar det de gjorde den gangen?
Ett er i hvert fall sikkert, og det er at det som er negativt, må opp til overflaten før minnene kan viskes ut fra underbevisstheten og fra cellene i kroppen. Men forstå at det finnes så mange andre måter å gjøre det på, enn med geværer og stein. Det er ett våpen som er sterkere enn alle andre våpen til sammen. Våpenet heter Kjærlighet.
Og den Guddommelige logikk i Altet er slik innrettet at denne - kjærligheten- utvikles nettopp som et resultat, eller en virkning av selvopplevde lidelser. Mange av dem som opplevde krigens redsler, har kommet tilbake med en ting for øye: Å tilgi og aldri mer føre krig. Men faktum gjenstår at traumene og minnene fra den gangen fremdeles sitter i hver celle i kroppen og venter på forløsning.
Minnene kan gi seg utslag på mange måter. En person som ble eksperimentert med og tvunget til å ta piller, føler kanskje en enorm angst når han i dag må svelge en pille, om det så bare er en uskyldig hodepinetablett. En lege som drev med eksperimenter den gangen, har kanskje samme yrke i dag, men med den forskjellen at han nå hjelper sine tidligere ofre. Der man en gang ble fysisk rammet, kan den fysiske smerten fremdeles sitte.
Når offer og bøddel møtes igjen, kan det oppstå konfrontasjoner, og man kan føle en intens motvilje mot hverandre. Men de har selv lagt opp til møtet, som vil resultere i at de gjør opp seg imellom, bevisst eller ubevisst. Det er mange traumer som løses på det ubevisste planet. En interessant mekanisme er at når den ene parten forløser sine traumer og tilgir den andre, frigjøres den andre automatisk. Man hører fremdeles sammen, men man er emosjonelt fri fra hverandre. Den andre verdenskrig ble brakt til opphør. Dere behøver aldri igjen å oppleve en lignende krig, men dere har fremdeles deres egen, private slagmark inne i dere. Det er viktig at dere begynner å jobbe dere gjennom lagene av frykt, redsel og skyldfølelse. Når dere blir stille og går inn i dere selv, vil dere vite hvilken følelse dere skal frigjøre.
Utviklingen er så fremskredet at dere ikke lenger kan utsette konfrontasjonene. Følelsene vil overmanne dere, og hvis dere ignorerer dem, forsvinner de kanskje, men de kommer tilbake, gang på gang, inntil dere er rede til å møte dem. Dere vil oppleve at for hver følelse dere gjennomarbeider, får dere et høyere forståelsesnivå, og etter hvert ser dere sammenhengene mellom deres følelser og det som skjer med dere i dagliglivet.
Når dere først har fått en mekanisme til å løse opp traumer, da har dere et nyttig verktøy i det videre arbeidet. Det vil aldri være slik at dere vil bli totalt overmannet av følelser, fordi dere aldri vil få mer å arbeide med enn det dere greier å håndtere. Deres Høyere Selv er deres allierte og vil regulere arbeidsmengden slik at den blir passe. Når dere ser at dere ikke er alene, vil det gå langt lettere. Det er tid for frigjøring nå.
Mye karma skal brennes ut mellom ektefeller og familiemedlemmer de nærmeste årene. Når det ikke lenger er negativ karma mellom to mennesker, kan de forlate hverandre i fredsommelighet og frihet, eller fortsette å leve sammen i kjærlighet. Offer- og bøddelrollene ble spilt ut ekstremt under den andre verdenskrig. De som husker at de opptrådte som bøddel i en eller annen form, og som i dag er fredsommelige mennesker, kan ha vanskeligheter med å forstå at de kunne gjøre det de gjorde den gangen, selv om omstendighetene var spesielle. Derfor er det så vanskelig å ta frem krigsminnene.
Lidelse er vanskelig, både den lidelsen man selv er utsatt for, og ikke minst den man påfører andre. Vi har observert skoleklasser på besøk i konsentrasjonsleire, der majoriteten har brutt sammen i fortvilet gråt. Kanskje valgte de å reise tilbake for å gjenoppleve den følelsen de hadde den gangen de selv var blant dem som gikk den tunge veien inn i gasskammeret? Det er viktig at man begynner å snakke om disse tingene. Jo flere som snakker, desto lettere blir det for andre. Det er deres felles ansvar å løfte hverandre opp og frigjøre hverandre. Men absolutt frigjøring krever fullstendig tilgivelse, som igjen kan skapes i det indre når man fullt ut forstår at den skjebne man opplever, utelukkende er frukter av de frø - handlinger - som man i sine forutgående liv har påført andre. Resultatet av dette personlige Getsemane, blir akselerert åndelig vekst - inn i lysets mentale sol-oppgang.
Dere valgte selv å bli født for å bli medskapere av den nye Jorden! Når dere husker dette, vil dere se deres rolle og ansvar i utviklingen, og vite at endringene må komme. Deres viktigste redskap er evnen til å være sentrert rundt dere selv, uansett hvor turbulente omgivelsene rundt dere er. Ikke la smerten være deres følgesvenn, la den være en veiviser, og gi den deretter avløsning av en vaktpost som både er veiviser og følgesvenn: Kjærligheten. Dere kan ikke lenger motsette dere endringene. Er det ikke lettere å være medspillere i stedet for motspillere? Da opplever dere frihet, forventning og mening med livet, selv om omgivelsene i en periode er kaotiske.