FRA NABOSYSTEMET ALFA CENTAURI
Vi har tidligere fortalt at vi har oppnådd udødelighet og at vi dermed kan leve så lenge vi ønsker. Vanligvis "dør" vi når et oppdrag er fullført. Det har vært mulig for oss å oppnå dette fordi vi aldri har vært involvert i kriger og utslettelse av vår planet. Vi snakker ikke om den kunstige planeten eller stasjonen vi lever på ved stjernesystemet "Store Hund", men om planeter på vårt bevissthetsnivå. Vi bruker konsekvent formen "vi", selv når det er én bevissthet som uttaler seg. Vi lever i en enhet der ingen rivalisering finnes, og der alle har sine faste oppgaver.
Vår gruppe kommer fra strnesystemet Alfa Centauri, som ligger i Melkeveisystemet, men kan bare ses fra deres sydlige halvkule. Alfa Centauri ligner Jorden energimessig. Faktisk ville dere kunne greie å leve på de fysiske planetene der hvis dere hadde vært nødt til å flytte fra Jorden12. Før de store kontinentenes (Lemurias og Atlantis') undergang, da Andesfjellene ble skapt, kunne restene av våre byggverker på Jorden ses. Våre veier skiltes ikke med en gang, selv om utviklingen fortsatte hver for seg på våre planeter. En del av vårt rike fortsatte å eksistere i Sør-Amerika, inntil det ble flyttet da Atlantis gikk under. Når vi nå gir av våre energier igjen, er det gjenkjennende energier for mange, fordi de er tilknyttet vår gamle kultur. Da vi trakk oss tilbake fra Sør-Amerika, dannet det seg utspring av vår kultur andre steder på Jorden, blant annet i Egypt. Mens dere valgte å leve i dualitet og utvikle dere gjennom kriger og ødeleggelser, fortsatte vi vår utvikling fredens vei.
Vi har altså hatt millioner av år der vi har kunnet utvikle oss frem mot blant annet udødelighet, mens dere i så måte er på krabbestadiet. Vi har aldri opplevd atskillelse fra vårt Opphav, Alt som Er, og vi har aldri misbrukt de kosmiske energiene. I stedet har vi, i samsvar med de universelle lovene, utnyttet energiene til beste for oss selv og andre planeter i utvikling. Vi har lært å utnytte tankekraften og kan materialisere og dematerialisere etter behov. Når vi har behov for fysiske skip for å kunne tilpasse oss energiene på Jorden, materialiserer vi et skip. Vi kan omdanne gress til blomster til duer til blomster til gress igjen. Det vil dere også være i stand til rent konsentrasjonsmessig når dere har funnet den minste enheten i en atom, som er grunnlaget for Alt.
Vi passiviserte eller tyranniserte heller aldri våre undersåtter, fordi alle er likemenn. Fremtidens skoler på Jorden vil være som hos oss, der alle kan lære det de ønsker. Alle underviser alle, og alle barn er "allemannseie" som alle føler ansvar for. Vi har ikke rigide regler for hvordan man skal innrette seg, men vi har et system med orden. Det er viktig at alle er sysselsatt, og derfor avbrytes aldri arbeidet. Hvis deres produksjonsutstyr ikke hadde stoppet opp store deler av døgnet, ville dere heller ikke hatt arbeidsledighet eller varemangel. Vi har kontinuerlig drift på alle områder, og det gir alle anledning til å utfolde seg også kunstnerisk. Hos dere er det slik at noen er kunstnere, mens andre er tilskuere. Hos oss er alle kunstnere og hverandres tilskuere.
På grunn av vår integritet ble vi aldri avskåret fra andre planeter. Vi har alltid hatt åpen kontakt og samarbeid med andre planeter og stjernesystemer. Når vår hjelp var påkrevd hos naboer som trengte assistanse, ble vi kalt på. Slik ble vi tilknyttet det interplanetariske arbeidet. Noen av oss valgte å vie vår eksistens til det interplanetariske arbeidet fordi vi anså det som vår plikt (og glede) å assistere der det var nødvendig. Vi fikk etter hvert et stort kontaktnett, og våre oppgaver har vært varierte og mangfoldige. Vi har evakuert individer fra planeter der man har utryddet seg selv eller vært utsatt for kosmisk stråling. Vi var også med i armadaen av farkoster som evakuerte mennesker fra Atlantis og Lemuria da kontinentene ble kuttet ut av den magnetiske strålen som bandt kontinentene sammen med Universet. Vi er ikke ukjente med Jordens energier.
Mange av oss har levd på Jorden i epoker. Vi valgte å inkarnere for å få erfaringer om hvordan det er å leve i dualitet og separasjon, men vi ble aldri en del av Jordens inkarnasjonssyklus. Det vi startet på i ett liv, fortsatte vi med i neste liv. Vår misjon for Jorden har strakt seg over mer enn en livstid, og derfor har vi vendt tilbake gang på gang. Når Jordens bevissthet er tilstrekkelig hevet, er vår misjon fullbyrdet, og vi behøver ikke lenger å vende tilbake. Men det vil være andre oppgaver som venter på oss, andre steder. Vi vil også ta med de av våre som har valgt å inkarnere på Jorden i denne spesielle tiden, men som i løpet av noen år skal tilbake til oss. Man kan si at de bare er "utlånt" for en kortere periode. Vi vil dele med dere en historie fra vårt lager av opplevelser opp gjennom tidene.
Vi tar dere med tilbake til Atlantis - vakre Atlantis - som led slik en tragisk skjebne på grunn av åndelig dårskap og misbruk av kosmiske energier. Atlantis er viktig fordi dere nå står overfor det samme valget som den gangen. Mange har de samme relasjonene som da (det er vanlig at relasjoner mellom mennesker er de samme i viktige overgangsfaser), og mange har levd med skyldfølelsen om at de var direkte medskyldige i at Atlantis ble ødelagt.(bemerkning: mye tyder på at det var de opprinnelige pleiadiske ET-kolonisatorers interne uoverenstemmelser som var hoved-ansvarlig for A.'s ødeleggelse - ettersom de rådet over en slik avanasert teknologi - dersom Semjases inf. er dekkende for dette scenario. se evt Jordens fjernhistorie i nytt lys. R.ø-kommentar).
Misbruk av makt i et tidligere liv, er ofte grunnen til at man senere karmamessig må oppleve det samme - å leve som ofre for andre. Det er viktig at dere forstår at dere ikke gjorde noe galt og at alt var et ledd i en større plan som måtte gjennomføres og erfares, fordi omstendighetene ble som de ble. Mange av dere var høytstående vitenskapsmenn som utførte deres gjerning i samsvar med de universelle lovene. Andre var ikke fullt så ydmyke og så snart hvordan de kunne utnytte energiene og teknologien til personlig vinning. Mange rene sjeler ble ufrivillig dradd med i det store spillet, og beseglet dermed sin skjebne - selv om intensjonene i utgangspunktet var gode.
Det var en mangeartet utvikling på Atlantis, som var en toneangivende nasjon for hele verden. I Sør-Amerika kan man fremdeles se restene av landingsbaner for angivelige romfartøyer, men som egentlig er landingsbaner for farkoster fra Atlantis. Man benyttet ikke bare farkoster, men man var også i stand til å forflytte seg over store avstander ved hjelp av teleportasjon. Den negative utviklingen ga seg utslag i blant annet genmanipulering, som resulterte i vesener som var halvt dyr, halvt mennesker (kentaurene). Disse vesenene ble deretter spottet og misbrukt. Atlantis ble dradd i to retninger. På den ene siden var det et moralsk forfall som verden aldri har opplevd senere, på den annen side var det et høyt åndelig nivå. Personlig prestisje og åndelig renhet gikk hånd i hånd. Som i dag, var det ikke mulig å leve med et slikt kompromiss, det var to energibølger som dro menneskene i hver sin retning.
Det var mange på Atlantis som visste at kontinentet ville bli ødelagt, og som forsøkte å advare menneskene. For de fleste var det utenkelig at høytstående Atlantis skulle lide en slik skjebne. Var ikke Atlantis kanskje det viktigste og mest avanserte landet i verden? I det stille var det en gruppe som med hjelp fra medlemmer fra den Interplanetariske Konfederasjonen, startet en offensiv for å redde viktige kunnskaper og informasjon fra Atlantis. Mange opplysninger ble innprogrammert i krystaller (et enestående kommunikasjonsmedium) og fraktet til forskjellige deler av verden, blant annet til Egypt, Titicaca- sjøen i Andes fjellene og Darjeeling ved foten av Himalaya. I disse krystallene finnes enorme mengder informasjon lagret, som bare venter på å bli tatt frem igjen.
De som var med på å redde informasjonen, skal være med på å ta den frem igjen til beste for menneskeheten. Mye kan ikke tas frem før energiene på Jorden er stabilisert, fordi dere enda en gang lever i en kompromissenes verden. Informasjonen ble reddet unna til bruk for menneskene når den syklusen som ble innledet med Atlantis' undergang, er avsluttet rundt år 2000. Det er vitenskapelige og teknologiske opplysninger, åndelig viten og historier om hvordan Jorden så ut den gangen Atlantis blomstret.
Selve katastrofen var mer rystende enn noen hadde forestilt seg. Selv om vi var forberedt, kom katastrofen som et sjokk. De som var utvalgt til å evakueres til andre land, forlot Atlantis uten at den store massen var klar over det. Det var gripende avskjedsscener mellom dem som dro og dem som måtte bli, men egentlig hadde alle allerede valgt om de ville dra eller bli, og handlet deretter. Nye utspring av Atlantis-kulturen oppsto andre steder i verden, blant annet i Egypt, Sumér og det gamle England (druidekulturen). De som ikke dro før katastrofen, men som var utvalgt til å forlate Atlantis, ble evakuert luftveien. (En gripende beskrivelse av dette kan leses i boken "Tilbake til Atlantis"avMarianaStjerna,svensk utg)
Den Inter-planetariske Konfederasjonen var igjen aktiv, og fraktet menneskene til sine nye hjemland eller til sine hjemplaneter. Det var nemlig mange som da hadde fullført sin syklus på Jorden og var fri til å forlate planeten, slik mange igjen skal gjøre. Katastrofen var over i løpet av et døgn. Vi vil aldri glemme skrekkscenene der mennesker løp forvillet rundt eller ga seg over i maktesløshet når de ikke fant igjen sine egne. Vi glemmer heller ikke dem som ydmykt bøyde hodet og innfant seg med sin skjebne. Blant dem som gikk under sammen med kontinentet, var mange rettskafne mennesker som ikke maktet å legge tilstrekkelig ydmykhet for dagen. Alle som var involvert i vitenskapelige eksperimenter, gikk inn for sitt arbeid med liv og sjel, som de fremstående vitenskapsmenn de var.
Langt under jorden var det laboratorier og forskningsstasjoner. På Atlantis levde det også en gruppe Eldre, som i tusener av år hadde hatt overoppsynet med det som foregikk på alle fronter. Til å begynne med var Atlantis et paradis der vitenskap og åndelighet eksisterte side ved side. Men i sluttfasen mistet de eldste sin myndighet og ble til slutt redusert til legender, unntatt blant dem som visste og slåss for rettferdigheten til det siste. Det var en undergrunnsbevegelse i aksjon også, slik at alle involverte til enhver tid var innforstått med utviklingen. Rapporter ble sendt frem og tilbake, både mellom mennesker på Atlantis, til andre kontinenter og til den Intergalaktiske Konfederasjonen.
Hva vi vil oppnå med denne historien? Parallellene til nåtiden er slående. Lysbærernes oppgave er å gå i bresjen å opplyse, informere og ikke minst ta i mot de nye energiene som nå strømmer ned til dere, slik at bevisstheten heves i så stor grad at Atlantis aldri vil kunne utspilles om igjen. Det finnes krefter som vil misbruke kosmiske energier, og de blir mer og mer subtile. Men retningen mot lyset er helt klar for oss alle. Dere har valgt deres skjebne, og dere har valgt lysveien.
Når to energier står mot hverandre, vil den som får overtaket, vippe vektskålen i sin favør. I det øyeblikket lyset er sterkere enn mørket og vektskålen tipper, da vil dere oppleve det forklarede øyeblikket dere har hørt så mye om. Det er det samme øyeblikket dere opplever nå, hver for dere, når dere fremstår som fullt integrerte mennesker.
Men i det store forklarede øyeblikket vil dere oppleve hele resten av menneskeheten løftes opp til den nye dimensjonen samtidig. Da er den nye tiden et faktum! Selve sluttfasen vil gå meget raskt. Og etterpå? Da fremstår dere som nyfødte barn, som står totalt åpne og tillitsfulle, og rekker hendene mot deres Skaper som dere så lenge har trodd hadde forlatt dere. Og da kan feiringen starte. Da vil vi heve våre glass og skåle i den edleste champagne for et vellykket utfall på Operasjon Jorden!