(dette skrevet via en
pensjonert ingeniør, Trygve S. som jeg fikk mail ifra)
prototyper bygges og
innsatt i hjørnet fra testflyging |
mer
Trygve, som mailet meg skriver:
"I den følgende vil jeg
referere litt fra et radiointervju "coast to coast" hadde med John
Searl. Du har tydeligvis vært borti den fyren tidligere fordi du
nevner ”Searleffekten”. Likevel synes jeg dette intervjuet er så
interessant at jeg sender deg noen utdrag av hva det inneholder.
Fornøyelig historie for meg med mitt syn på livet. Likevel -
hvis dette er sant, er det jo tragisk at vi på denne jorden skal
styres av folk som tenker mer på sine maktposisjoner og
rikdommer enn på det folket de er tillitsvalget for. Men, alt er
såre vel (ref.Martinus).
Han hevder å ha en magnetisk generator som virker, og mer enn det
han har kunnet lage slike i over 60 år. I sin farkost kan han føre
oss til månen på 1 time. Han sier den går uten noe som helst
drivstoff, uten lyd, uten friksjon fordi luften rundt farkosten
holdes unna. Framdriftene er uten vibrasjoner. Det er som å sitte
hjemme i stua i lenestolen. Møtende farkoster vil skyve hverandre
fra hverandre i henhold til massen i den enkelte farkosten, altså
kollisjons sikkert.
En elforskyningsenhet på størrelse( 200x200x100) millimeter vi
være en passende enhet for en husstand. Han sier at etter at han
installerte denne enheten i sin bolig har han ikke vært syk. Han
sier noe om negativ elektrisitet som er helsebringende, han sier
at enheten kan nøytralisere plutonium på en enkel måte ved å
tilføre nøytroner.
Han var sammen med 2 søsken født inn i en dysfuksjonell familie
hvor han som liten ble fysisk mishandlet slik at han ble stokk
døv. Barna ble omplassert i fosterhjem. Som 12-åring ble han
innkalt til marinen (i 1944 må det ha vært) der kom han bort i
elektrisitet for første gang. Etter 2 år der ble han alvorlig syk
og sendt hjem igjen til sitt fosterhjem. Han var så syk at de ikke
ventet ham tilbake. Men han frisknet til. Siden han var døv var
han analfabet på det tidspunktet. Han kunne verken regne eller
lese/skrive. Men i et gammelt Magasin han fant hjemme så han et
bilde som sammen med en drøm han hadde førte til at han kom inn på
noen ideer som han kaller? the magic square?. Dette likner nærmest
på sudoku. Det dreier seg om tall inne i kvadrater. Det handler om
at tallene i radene, kolonnene og diagonalene skal ende opp i en
forent totalitet.
bilde
av et av J.Searls testfartøyer
Denne drømmekunnskapen sammen med en annen drøm han hadde, var
basisen for hans konstruksjon. Med tanke på Martinus tror jeg vel
at drømmene han kaller det, var kosmiske glimt. Han fikk rett og
slett konstruksjonen fra den egentlige kunnskapsbasen. Det er min
tro om dette.
Han sier selv et sted i intervjuet- ”Alle mine kunnskaper
har jeg fra drømmene mine”. Jeg var så heldig at jeg aldri
forsto noe av det lærerne sa. Derfor ble jeg aldri indoktrinert
med feil informasjon. Han sier også et annet sted i intervjuet at
våre vitenskapsmenn bare jobber med gamle teorier. De må jo finne
på noe nytt.
Han er 78 år gammel (2010), og han blir spurt om hvorfor han ikke
har gitt opp når han tross alt ikke har fått respons nok hos
myndigheter som burde omfavnet hans oppfinnelse. Igjen svarer han
som om han har kosmisk kontakt idet han svarer ?!”drømmer
har fortalt meg at jorden står foran store problemer jordens
befolkning trenger derfor denne teknologien hvis vi skal kunne
ordne opp i all ødeleggelsene vi har gjort. Derfor fortsetter
jeg.”… sier han.
Hele tiden virker det som denne mannen (tilfeldig? – neppe!) har
vært på rett sted til rett tid. Han ble innkalt til marinen og
lærte om elektrisitet, han ble syk og sendt hjem, han fant et
magasin og fikk en eller flere drømmer, han begynte å jobbe i en
industri som var elektrorelatert. Alt klaffer på en måte.
So fjortenårig analfabet eksperimenterer han i denne perioden med
magneters form, plassering og magnetisering, og får rettledning i
drømmers form.
På den tiden i
1946 bodde han hos en vertinne i Crowley Road som var veldig
forståelsesfull. Hun hjalp ham med sine eksperimenter. Med sin
første prototype hendte dette - Da han sa til henne ”slå på”,
svarer hun ”er du sikker på at sikringene ikke går?”
Han svarer da nei, nei
dette er ikke farlig. Når hun slo på, gikk sikringene. Hun sa til
ham - jeg synes du sa det ikke var farlig hvorpå han svarer ? jeg
må finne ut av det. Det viste seg at han var så ukyndig at han
hadde laget spoler med uisolert tråd.
Han forteller om sitt første vellykkede forsøk. Han bygde da en
enhet som var ca 225 millimeter i diameter. Han prøvde å lage en
energienhet som skulle kunne forsyne energi til et hushold. Han
ble advart fra alle hold som mente at denne konstruksjonen aldri
kunne fungere. Det var i mot de fleste teorier virket det som. Da
han satte i gang denne enheten skjedde det noe svært uventet. Den
begynte å rotere raskere og raskere, enheten ble kaldere og
kaldere, så hevet den seg og ble sittende fast opp under
taket. For å stoppe enheten måtte han stoppe rullene(? Litt
usikker på hva som sies her) Han ba vertinnen om å skaffe en
skrutrekker, mens han prøvde å få ned enheten fra taket. Men hånda
hans ble sittende som festet til enheten den var så kald at hånda
festet seg metallet. Han måtte ha varmt vann for å komme løs.
Nå hadde han to problemer. Hvorfor steg den til værs? noe som
ekspertene sa var helt umulig, og hvorfor ble den så kald? Derfor
bestemte han seg for å putte mer vekt på den. Men uheldigvis var
dette også feil. Det motsatte skjedde - nå var den blitt så
kraftig at den forsvant gjennom taket og ble borte. Uheldigvis
skjedde enda mer, gatelysene i Crowley Road gikk amok. Når han ble
spurt om hvor det ble av enheten, svarer han at den tok rett av og
ifølge Newton vil den fortsette i evighet til den støter på et
eller annet.
I de neste 20 årene
eksperimenterte han med å få kontroll over enheten. Han bygde
etter hvert større enheter. Han tenkte at energiforsyning i mindre
urbane strøk som kunne ha nytte av slike passe store
energienheter. Allerede den gangen forutså han kommende
forurensningsproblemer og skrev brev til myndighetspersoner for å
få støtte til denne forurensningsfrie energien. Han
eksperimenterte deretter med enda større enheter. Private han
henvendte seg til, ville eie, og det passet ikke inn i John S.
sine ideer. Alt han fikk tilbake både fra myndigheter og
private var….? Lykke til. Den eneste personen han kontaktet som
virkelig prøvde å få til noe var JFK. Han prøvde å få Edward
airport space til å finansiere prosjektet for ham. Men vi vet jo
hva som skjedde med ham, og Johnson administrasjonen lot dette dø
ut.
Han kom senere i kontakt med en fyr med penger som sa at hvis du
kan få folk til å ”se opp i luften” så skal jeg finansiere bygging
av slike farkoster. Han dro da til et militærutsalg og kjøpte
nødvendig materiell for å bygge disse. Men han hadde ennå ikke
styring på enhetene. Dette var på slutten av 50-tallet. Så da han
fyrte opp disse, hadde de tendens til bare å ta av og bli borte,
samtidig som han slo på alle radioapparatene i nabolaget. Det
førte til at han fikk problemer med politiet. Den ene enheten,
prøvde han å feste med en stålbolt til en 60 tonns blokk, men
bolten røk. Det viste seg da i ettertid at dette feltet eller hva
det er som dannes rundt enheten, - fører til at metallet i
nærheten blir kaldt, og dette fører igjen til en mettelse av
elektroner som påvirker metallets styrke. (Det kan være vanskelig
å forstå alt. Dette er slik jeg oppfattet det han sier) Men det
var i denne runden som fikk han inn på løsninger som ga ham
kontroll over enhetene. Enhetene behøver ikke tilføres noen annen
energi enn den energien den genererer selv.
Etter å ha løst styringsproblemene begynte han å bygge farkoster
som han kun fly i. Den største han bygde var ca. 12,5 meter i
diameter. Han lagde til sammen 41 flygende enheter fra 90 cm som
var de minste til den 12,5 meter i diameter. Han styrte enhetene
med noe jeg oppfatter som Ham Radio Operator. Jeg vet ikke hva det
er, men det jeg forstår er at enhetene går så fort
(London-Cornwall på 3 minutter) at de ikke kan kontrolleres som et
fly.
I perioden 1968-1972 prøvde han disse farkostene om søndagene for
å se hvordan folk reagerte- De fleste reagerte med frykt. De
trodde nok de så Ufoer. Noen var også rapportert i media som UFO
sightings. En søndag han fløy over en åker så han en bonde på
jordet som gikk ved siden av sin traktor og dro opp strå fra
bakken. Når skyggen av farkosten fanget bonden så han opp, satte
på sprang unna traktoren som fortsatte alene mot nærmeste grøft.
Dette var noe av det som kom fram i dette intervjuet. Jeg
personlig som nok kan være er noe lettlurt, har en følelse av at
denne mannen er ekte vare. Ikke minst den måten han forteller om
hvordan han kom til ideene passer godt inn i min forstilling av
hvordan verden virker. Sammen med det at han vil ha teknologien
til beste for alle.
Ha en fin dag
Vennlig hilsen Trygve S.