En skjult gammel sivilisasjon under deler av Jordens overflate?

Karen Lustrup skrev dette  i det tidligere bladet Bevissthets Guiden:

"Blant vår respons på artikkelen "Jordens Indre Hule" i forrige nummer av (det tidligere-) bladet Bevissthets Guiden, fikk vi fra UFO Norge i Drammen tilsendt en kopioversikt over den litteraturen som er blitt skrevet om Hollow Earth. Det var ikke mindre enn tilsammen 494 bøker! Hvorvidt dette er skrevet i favør om at teorien stemmer eller ikke, vites ei. Derimot, viser det at det iallefall har vært stor interesse på dette feltet blant mange.

Personlig hadde jeg hørt om denne teorien gjennom en årrekke, og stilte meg like skeptisk til den hver gang. Mitt 'vitenskapelig jeg', fortalte meg at jorden var massiv, tvers gjennom, med unntagelse av dens flytende kjerne.

Jeg ønsker imidlertid å dele en opplevelse jeg selv har fra oppholdet i USA 1987-1988.

 

 

 

BONNIE

Høsten 1987 deltok jeg på en konferanse i Los Angeles. En kvinne ved navn Bonnie skulle holde et foredrag om Hollow Earth, enn-videre om sin påstand om at hun var en av dens innbyggere!

Hun hevdet at hun var fra byen Telos, som befinner seg ca 1 u.s. mil, under Mount Shasta i nord California.

Lokalet var fullt til rander. Salen, som til vanlig rommet 75 personer, var stappet med vel 150 mennesker som omtrent satt i fanget på hverandre. Atmosfæren var ladet av fo:'ventning og skepsis. Hvem var denne kvinnen sorn kunne hevde noe slik? Sikkert en eller annen sjarlatan. Hva gjør de ikke i USA for penger?... meningene var mange.

Om jeg alltid har forholdt meg åpen til nye ideer, så har det vært for å lære noe nytt. Alltid rede til å forkaste gamle holdninger, dersom noe bedre kan erstatte de gamle synspunklene Ekspansjon oppnås aldri gjennom fordommer. Derimot svelger jeg heller ikke noe rått. Jeg analyserer alt i dybden, river helt ned hver ny struktur - for å bygge opp en logikk som jeg kan forholde meg til. Bonnie, kom frem, en kvinne ca 30 - 35 år, langt blondt hår, høye kinnben, smale, grønne mandel øyner og bemerkelsesverdig små tenner. Som melketenner...

Ganske fascinerende å se til. Hun fortalte med en stolsk ro, at hennes slekt var av de gamle lemurerne. De hadde tatt seg inn i Hollow Earth, rett før forrige polskift, da Atlantis og Lemuria gikk under og forsvant. Hun fortalte videre om hvordan verdenen deres den gang hadde kommet i en forrykende utvikling - som vår verden i dag.

Menneskene hadde gruppert seg. De som hadde oppnådd en meget høy bevissthet og åndelig innsikt, og de som henga seg til den teknologiske utviklingen. Teknologien førte tilslutt over dem en til total destruksjon.

Atlanterne hadde først tatt seg inn, lot lemurerne komme inn. At de hadde vært fiendtlig innstilt til hverandre 'derute', - gjaldt ikke for disse som hadde erkjent en-hetsprinsippet, og skjært gjennom illusjonene. De var forutseende nok til å ta tilflukt i rett tid, mens de 'verdslige' hadde vendt det døve øre til, hva profetier angikk. Det fantes da allerede en stamme som hadde holdt til der i lang tid, nemlig; Tripolitanerne.

Her i Hollow Earth levde de i harmoni og ble meget gamle, i forhold til vår målestokk. Hun ville ikke ut med sin egen alder, men kunne fortelle at hun hadde en forholdsvis ung far, - 350 år gammel. Pga av deres levesett og tro, skadet de ikke kroppen med negative assosiasjoner som skaper aldringsprosesser.

 bonnie eller 'sharula dux'(bildet var ikke i den oppr.art med Karen L)

VEGETARIANERE OG KOLLEKTIV BO & ARBEIDSFELLESSKAP

De spiste ikke kjøtt, eller som hun sa; ingenting som hverken kunne gå, løpe eller fly fra dem - spiste de. De visste i seg selv at vedkommende dyr hadde en bevissthet og levde som rene vegetarianere. Dermed også hennes små tenner. De hadde ikke utviklet 'kjøttspisende' tanngarder. Da det ikke var forskjell på dag eller natt, levde og arbeidet de på skift. De var langt mer sosiale enn vi her ute, og hadde et kollektivt bo & arbeids fellesskap.

Et hvert barn født der, ble til berikelse for helheten, og oppdratt i en felles kjærlighet. Det en gjorde godt, tjente hele fellesskapet, og ble det gjort noe galt, som var heller sjeldent, var det også en felles forringning.

 

AVANSERTE SYSTEMER OG TEKNOLOGI

Videre kunne hun meddele at de var kommet flere hundre år foran oss her ute i sin teknologi. Med en skyttelbane kunne hun ta seg frem fra Mount Shasta til Santa Monica (* en forstad i L.A.) på under 20 minutter. Dette tar ellers 11-12 timer på autobanen. De hadde helt andre opplærings og skole-systemer, der den enkelte hentet den ønskede innsikt direkte på det ubevisste nivå. Noe jeg ikke skal begi meg mer innpå her.

Atlanterne har sin hovedstad, under Brasil. Reisen dit, tok ikke mer enn ett par, (tre?) timer med skyttelbanen. Romfart var heller ikke ukjent, og de hadde interplanitariske kontakter, sa hun.

 

BUDSKAP OM NATURKATASTROFENE

Bonnie hadde et helt spesielt ærend ved å komme opp til overflaten. Hun var her for å komme med budskap om de forestående katastrofene. Hun snakket om den store krigen, om naturkatastrofene som ville komme som følge av denne. (En masse slike advarsler kom fram ved div romkontakter på 70-tallet og flere også av de "jordiske" innvidde advarte mot dette bl.a. Martinus og Lobsang Rampa - og dette antyder at enten er disse skjøvet noe fram i tid fra de antatte utløsninger "omkring tusenårsskriftet" - eller så har ukjente "mekanismer" så langt forhindret disse å komme til utløsning. Disse KAN være at planetvesenet Jorden nå har nok lidelseserfaring til å endelig å forandre mental kurs MOT LYSET. R.Ø.anm.)

Ikke at hun kunne avverge noe av dette, men kom med en inderlig bønn til menneskene om å gjøre opp status. De øynet at historien var iferd med å gjenta seg, og det de engang hadde gjennomlevd stod igjen for døren.

I pausen, var det godt å få luft. Utenfor stimlet mennesker sammen, og meningene var delte. - Snakket hun sant? - Hva var dette for noe vrøvl? - Kunne dette være tilfelle?

Skeptikerne var verst og harde i sin dom. Som alltid. Jeg gikk blant de forskjellige for å undersøke holdningene. Selv tok jeg ingen stilling. Skeptisk var jeg også til at en tilværelse inne i jorden kunne eksistere.

Denne Bonnie, uansett hennes Hollow Earth bakgrunn eller ikke, virket ydmyk og langt ifra som en person, som ønsket noen personlig fokusering. Ingen visste hennes etternavn. Hennes budskap om de forestående tider var det som lå henne nærmest på hjerte.

Jeg ble senere kjent med Penny Harper, lederen for dette månedlige forum som tar for seg ulike natur-vitenskapelige temaer. Penny hadde kjent Bonnie gjennom en årrekke. 15 år. Til dags dato, visste ingen om en vanlig adresse å nå henne på. Hun kunne ikke nås. Bonnie dukket bare opp med jevne mellomrom for å holde kontakt. Det hun hadde hevdet, gjorde hun alt dengang ved deres første kontakt. Men tiden til å stå frem offentlig (1987) var ikke moden før nå. På terskelen til forvandlingstiden. Menneskene ville ikke vært i stand til å ta hennes viktige budskap før nå. Penny Harper tok henne meget seriøst.

 

TUR TIL MOUNT SHASTA

Jeg visste fremdeles ikke helt hva jeg skulle tro. Men en åpning etter mange års 'gjenstridighet' gjorde at jeg ønsket å undersøke dette nærmere.Vi var en gruppe som reiste opp til Mount Shasta et par uker før jeg returnerte til Norge etter mitt ettårige opphold. Jeg måtte vite mer.Riktignok tok turen sine 11-12 timer, inkl pauser etc. I varmen fleipet vi med at det hadde vært ganske så bekvemmelig og heller reist med deres skyttel!

Vi reiste først helt opp til toppen av fjellet. Her var det snømengder, til tross for at dalen lå i full sommer, i denne mars måned. Vi pratet med innbyggerne - og alle som en var enige om at det 'bodde et merkelig folk' der oppe, under fjellet. De mente 'under' fordi det ikke fantes noen ytre boliger. Men 'de' kom ned til bygden med jevne mellom-rom og handlet. De så annerledes ut, og snakket annerledes. Et språk som ingen foreløpig hadde kunnet tyde. De var meget 'fredsommelige' og vennlige mennesker. De snakket også engelsk.

Vi ble fortalt historier, om hvordan mange hadde begitt seg ut på å finne deres inngang, bare for å bli stoppet og snudd tvert om for å endre kurs, av usynlige kraftfelt. En annen historie gikk utpå at en mann hadde ved ren utmattelse, falt om i snøen og lå bevisstløs. Da han kom til seg selv ble han båret av en stor mann (ca 2 m) som bar ham innover lange ganger. Han ble tatt inn til byen Telos, og ble der noen dager til han ble healet og sterkere.

Mannen skal i ettertid ha forsøkt å finne tilbake, men fant aldri inngangen igjen. Også han møtte de usynlige kraftfeltene som endret retningen hans, og tjente som beskyttelse. Innbyggerne kunne fortelle oss om en særegen, klokke - og bjellelignende musikk som fra tid til annen strømmet nedover bygden. En sfærisk musikk. - Dette var Telos folkets musikk, uten tvil, mente de.

Vi møtte Bonnie igjen under Harmonie Convergence, 16-17 aug. '87 på Griffith Park Planetorium. Dette var den universelle forsamlinsdag - en hvor tusenvis av mennesker verden rundt forente seg i bønn og meditasjon, for å fremme jordens healende kraft. En artikkel som vi vil ta opp ved en enere anledning. Bonnie, stillferdig av vesen, gikk ydmykt rundt å la sin hånd på hodet til de mange hundre som sto i bønn klokken 04.50 for å se soloppgangen.

 

Tekst: Karen Lustrup (hun bor nå i usa, egen nettside) i det tidligere bladet Bevissthets Guiden
og denne bonnie ('her original name is Bonnie Condey while her acquired name Sharula Dux')-kan høres om dette tema i flere lydfiler via youtube her
som også finnes i kopi her sammensatt til en lang lydfil i mp3
(=mp3 where this "boonie" tells more on "Telos" and the sub-cities etc. )

***

mtShasta_telos_experiences 2020
..."When I turned to take note of the changes in my environment, I now saw an opening
that wasn’t there a moment ago. It was a round gap, maybe a foot taller than
I (I am 6’ tall). I stood up a little startled to look and once my eyes adjusted, I
could see the top half of a shadowed figure of someone I guessed to be
about my height. He asked in a slightly British/Australian type accent, “do
you wish to see Telos?” I stammered out a yes, trying to disguise my
combination of excitement and anxiety. I walked up over a small rise, looked
inside where I could see into a tunnel heading downward with a person
standing about 10 yards inside on the left and a faint light coming from the
bottom of what I could see.

I walked down a slight incline and as my eyes adjusted to the light
conditions, I could now make out better the person waiting there. He was a
flawless handsome blonde male with shoulder length hair and white
garments with multi-colored ribbons. However, he was at least two feet taller
than I when I got close enough to see his entire being. He said you can call
me Alex and I replied “that will be easy, my son’s name is Alex”. He replied,
“yes, we know of your son Alex, would you follow me”? We walked down I
would guess another 30 yards or so where I could see the light become
brighter as we reached the bottom of the tunnel, I looked behind me and the
opening at the top of the tunnel was dark.
When I say he was flawless, I’m referring to his physicality and it took awhile
to comprehend that these beings are already in crystalline form and not the
fragile carbon bodies we humans carry.

Once on the bottom, the area opened up to reveal a large staging area
with three platforms maybe 6’ x 6’ with two bucket-like seats on top.
Alex slid into one seat and directed me to sit in the other. The platform
levitated and began to move although it felt to me like we weren’t
moving at all. There was no steering device, no console and Alex
explained he could navigate this craft telepathically. Where he thought
is where we went. There were multiple apparent volcanic tubes leading
from this “station” and we proceeded into the center tube. Whatever
propulsion this transport used was completely silent as was I. I was just
trying to take it all in.

When we emerged from this tube, we were in a domed area the size of
a small city with many buildings around the perimeter and a huge
pyramid shaped temple in the center. The dome was high and wide, I
couldn’t see the peak and how high I can only speculate but the most
fascinating realization of all of it so far was the amount of what
appeared to be natural light in a place that had no skylights, no beams
of sunlight. You got to ask your self what is the source of the Light? If
only your 3D mind was ready for that answer ...

The pyramid was white with a capstone called “the living stone” at the
top that Alex said was donated to them by Venus. The other buildings
were all constructed of crystals formed in a variety of colors, that soared
up like skyscrapers. There were many beings that were certainly
human but there was no one shorter than myself that I saw. I made eye
contact with some of the Lemurians looking in my direction as we
passed and it seemed like I knew them and they knew me.
Here’s where I get to pass on some inside information - this from
Dianne Robbins who gave me this but never had included it in any off
her books. We are truly blessed to have her share it here:
When we were discussing the capstone on the central pyramid in Telos and I
had mentioned it was white when I saw it. According to the new light cast on
my knowledge based on Dianne’s information, the fact that I was there on
Sunday, the capstone was white. 👀
Dianne went on to explain that the capstone changes colors depending on the
day!

Aside from what I was experiencing in the moment, there was a moment of
stark realization that our two current worlds have connection. It made me
pause to see “codes” I had seen in town. In many places I saw what looked
like drawings etched in the crystal walls. I believed I had seen similar
drawings in a Mt Shasta gallery that looked just like what I was seeing. I
mentioned it to Alex and he smiled confirming that they were illustrations of
codes in a galactic translation. They seemed to be the same images I saw
at BlueStarChild Gallery. Alex knew the proprietor Haruko and yes, her
inspirations were some of the etchings on the walls. The two that struck
me as that which I had seen before in Haruko’s shop were called the New
Earth and the New Angelic Code (New Blueprint for Humanity) and I’ll see
these two framing the Council Chamber entrance.

Alex explained that Telos had 5 levels and we wouldn’t see them all and
almost immediately, we were on the third level. Here we hovered over
about seven acres of land with gardens producing crops continuously using
hydroponic technology organically. He did say that they place organic
minerals into the water for the plants but that the energy, light and vibration
of Telos enhanced their harvests quickly. No fertilizers of any kind that
would deplete the soil. The fourth level had a little more hydroponic
gardening, some manufacturing and large areas of natural parks. The
large percentage of people lived on the first level in most of the “city” with
public buildings, administration and several temples. The second level is
production, manufacturing and schooling facilities. The fifth level is
dedicated to nature. Trees, lakes in a park-like atmosphere along with
plants and animals that disappeared from the surface long ago. Every
sentient being including animals are vegetarian and do not eat each other.
Totally harmonious with no fear or aggression.

I should stop here to try and describe the beauty of the city built with
crystals and precious metals – it was reminiscent of fairy tale visions I’ve
had. However any explanation I could provide would not do this
magnificent place justice.

Just coming through that tube lined with crystals with Alex was a living
kaleidoscope. The incoming light from the other end of this tube caused the
light refraction on the crystals in the walls to change with every movement.
Alex told me about their two forms of governing ... Telos has a king and
queen, Ra and Rana Mu, both twin flames and Ascended Masters. They are
the ultimate rulers over Telos. Then there is the Lemurian Council of Light of
Telos. 12 ascended masters, 6 men and 6 women to balance the masculine
with the feminine divinity. The thirteenth member of the Council is Adama,
head High Priest of Telos where he officiates as the leader of the Council to
make the final decision in matters where there may be an even vote.
Members of the Council are selected according to their level of spiritual
attainment.

We found ourselves outside the entrance of what looked like a meeting room
attached to one of the temples. This was the Council Chamber and it was
the most magnificent place of its kind I had ever seen. It was a huge space
with crystal floors, walls and a soaring ceiling over a round table centered on
the room with 13 seats. The table was made of wood with the most beautiful
grain and crystals imbedded in it. The crystal walls were radiating a soothing
energy that felt like a room flooded with unconditional love. In that space I
sensed there was some energy that pressed repeatedly into your heart core
like the best hug you’ve ever received - over and over. Then five others
joined us here. Four feminine and one masculine I immediately recognized
as Adama. The six of them each positioned themselves in front of a chair
next to one another and invited me to take a seat between them all. Adama
began by introducing himself and his title. Then each in turn, did the same.
Apologetically, I can only recall the name of one of the women who is She-
Ah-Ma (I’m not sure how to spell it, but this is it phonetically). As the
discussions started, it appeared that she seemed to be “chairing” this
meeting.

It is an understatement to say that I was unprepared for what transpired next. I
was about to learn why I was brought to Telos. The most important revelation
for me was that this group agreed with what belief I held up to that moment -
that being Earth’s ascension would manifest sometime around the winter
solstice this year. I was excited beyond words. The Lemurians have waited
since Mu disappeared long ago for this moment to arrive. They have stayed
“invisible” to surface humans for decades (my research found that the last
documented contact with a surface human – not to be confused with
channeling, had been in the 90’s) and invisible for good reason. Humans had
proved to be not very good stewards of Earth and her gifts. They were going
to protect themselves from outside influences that might not appreciate Gaia
and their lifestyle. It wasn’t that they didn’t want to interact with surface
humans, but they were going to wait until the time was right and vibrations
matched.

That brings us to me. She-Ah-Ma explained to me that they were beginning
preparations for the Event. When humans ascend into 5th dimensional
awareness, the Lemurians would make themselves known to us where we
could exchange all manner of experience and knowledge from both realms that
would benefit all. Surface humans were not without desirable qualities
because they possessed free will and the creativity associated with it. The
Universe was watching the Earth experiment with great interest to see the
creativity of Earth humans. It was the duality of earth stuck in the third
dimension that showed that without a cosmic reset, nothing would change.
That reset is unfolding now. The Lemurians were looking to establish contact
with the right surface human(s). She pointed out the criteria that I met was as
follows:

1 – I demonstrated I can hold 5th Dimensional awareness.
2 – I am the Protector of Gaia
3 – Their wish was that when ascension takes place, they wish to integrate
back together with humanity and hoped I would be willing to act as an
emissary between the two.

Adama spoke next and said he represented the unanimous consent of the
Council in this matter and hoped that I would agree to assist when the time
came. I quickly dismissed the “why me” thought that popped into my
consciousness and an overwhelming sense of gratitude, flattery and humility
filled me. I had said nothing during this meet and could only muster “of
course, I would be honored” as the only words that would come to my aid.
And with that answer, our meeting was done. We all rose from the table and
bowed in each other’s directions. It left me speechless. Alex directed me
back to the entry, where we got back onboard the hovercraft and returned me
to the staging area where we first boarded at the bottom of the tube where I
came in. I asked if I would be able to return again and he replied “yes, when
the time is right prior to the Event”. I also asked if I was allowed to share my
experience with others and he told me that as the Lemurian Council sees the
Event as imminent, they had no objections to tell others. That, and no one
was going to find the way to Telos without aid from the Lemurians.
He expressed gratitude on behalf of all Lemurians for my willingness to do
what was proposed. He smiled, wished me farewell and the next thing I knew,
I was back outside with my back against the bushes, I know now I had been
moved through a portal.

It took a moment or so for my eyes to adjust back to the sunlight and then the
descent was a blur.
When my consciousness gathered itself, I realized I was back in the car. I
took my phone out of the Mophie to place it in a holder and plug it into the
USB adapter. With the adapter attached the phone fired back to life and I
took one last picture from where I sat in the car toward the place on Shastina
where I found that vortex.

It felt as though I was in Telos for hours but when I looked at the clock on my
phone the timestamp was 14:44
(I switched my phone to military time long ago to pay attention to
synchronicities).

It took me quite some time to begin to assimilate all the events that took
place and I’m still going over each detail to burn into my Akash. What I saw
is part of what lies ahead for humanity if you have the courage and vision to
believe it to be true. We all believe in something. I choose to believe in this.
Vivid imagination or prognostication? You decide.
I now know that was a multidimensional experience meant for me
And ... is about to become more common for those whose vibration matches
that of their environment.

clip from ebook of Lowell Johnson.



I boken "Hva Gudene Sådde".... 

- som utkom for ca.40 år siden, beskrives i ord og bilder enorme - kunstig skapte - tunnelsystemer i Equadors utilgjengelige jungler. Däniken skrev om dette han hadde selvopplevd:

"Dette er for meg den utroligste, mest usannsynlige historie i vårt århundre. Det kunne ha vært en science-fiction story, om jeg ikke selv hadde sett og fotografert det utrolige.

Det jeg har sett er hverken drøm eller fantasi, det er realiteter. Under det Søramerikanske kontinent ligger et gigantisk tunnelsystem med en utstrekning på flere tusen kilometer. Det ligger dypt under jorden og er anlagt der en eller annen gang - av en eller annen. I Peru og Ecuador har man skrittet opp og målt ut hundrevis av kilometer. Det er allikevel bare en beskjeden begynnelse, og verden vet ingenting om det....".

Adgangen til tunnellene - 160 meter nede i undergrunnen - ble funnet av Juan Moricz i 1965, og 4 år senere hadde man målt ut hundrevis av kilometer! I tunnellen fantes rom med gjenstander av sten og metall i mange størrelser og farger, og metallplater - et bibliotek - med inngraverte skrifttegn og symboler. Og rommene var ingen små kott - men opp til 110x130 meter....

*

OG NØYAKTIG DET SAMME MEDDELTE SEMJASE i noen av sine kontakter- om disse MANGE UNDERJORDISKE hulesystemer under deler av særlig syd-amerika, men også ellers.

**

Vil man ha flere detaljer av historien kan man gå på biblioteket å låne boken "Hva Gudene Sådde" - den finnes i de fleste biblioteker i Norge.

 

 ***

 

mer om dette med en sivilisasjon under jordens overflate i utdrag oversatt fra boken: "A spacewoman speaks";

Verden under

'På et visst dyp finnes en "lyszone". Her forvandles en del av de energistrømmene som ikke har blitt forvandlet i deres stratosfære, til lys under påvirkning av visse elementer i jorden. Det var i denne zone av jevnt mildt lys, som de eldste (utenomjordiske kolonisatorer i fjern fortid) bygde sine hjem. De gjorde dette gjennom å dematerialisere og oppløse materialet i det rommet de behøvde, og pakket inn dets energi i vegger og tak og kunne slik skape en innvendig kledning (overflate) av meget tett og sterkt materiale. Til slutt vokste det fram en omfattende undre verden, som strakk seg under både land og hav, og hvis totale areal var mye større enn den verden som fantes på overflaten.

(Rampa beskriver i boken CAVE OF THE ANCIENTS og i AS IT WAS - om besøk i disse tunneller og hvor glatte tunnellveggene var. Ellers en link her til noen som påstår de er etterkommer av de som engang bosatte seg under overflaten - med høy teknologi -rø-anm)

'De gamle betraktet sine grottehjem som meget utrivelige til tross for at de var store og fullkomne. De var ikke fullstendig beskyttet mot radioaktive utstrålninger og led på grunn av det av mange sykdommer som til da hadde vært ukjente for dem. De kjente seg innestengte og lengtet etter sine egne hjem der de kunne leve på overflaten. Så snart de anså "adamsønnene" (den eldste rase av jordmennesker) for tilstrekkelig utviklet til å ikke lengre behøve nøye og fortløpende overvåkning, bega de gamle seg til sine egne hjem (i kosmos).

 

Begrepet "djevel"

'Et fåtall valgte å bli værende. De andre betraktet dem som dåraktige (dumme) men gav dem rett å bli om de ønsket det. Når disse få som fortsatt forble der, var befridd fra hovedgruppens restriktive innflytelse, degenererte de og begynte å føre ned mindre gode individer fra adamfolkene for å underholde seg i orgier. De andre folkene på overflaten, som de var satt til å lede og beskytte, ble ofte pint og torturert. Blant adamsønnene forandret begrepet "under jorden" betydning fra å være en plass for guder til en være en plass for djevelen.

'Ettersom alle andre midler til å få dem under kontroll hadde mislykkes, ble det sendt styrker for å endre på forholdene. En del av "de onde gudene" ble flyttet til andre plasser for behandling, andre ble satt bak lås og slå for resten av deres liv. Inngangene til "underjorden" ble forseglet. Siden da har små grupper av varierende moralske nivåer funnet veien ned i underjorden gjennom en hendelse som ikke er tilsluttet inngangene. Mye finnes fortsatt intakt av det fortidige systemet av grotter og små grupper lever fortsatt der.

***

 dette var utdrag fra boken til "Borealis" via Rolf Telano og originalens tittel var:

 "A spacewoman speaks" 

 


 se også mye mer om div raser som har baser inne i tuneller og rom i under-jorden i boken her som er oversatt til norsk


linker:

de indre siv på 4D- engelsk

repotids of the inner earth- a case from sweden: this site

Admiral Byrds flight into another dimesion/inner world

Traveler to the Interior of the Earth

Subterranean Tunnels & the Hollow Earth My Search for Tunnels in the Earth From "World Explorer", Vol. 2, No. 3. by David Hatcher Childress

Lobsang Rampas claims visit to tunnels to inner earth

Rampabase

booklet on "HOME OF THE GODS"

tilsv. opplysn. i boken JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT LYS

mainpage

ufocontacts page-english 


Er det slik at disse sivilisasjoner eksisterer i den såkalte 4.dimensjon? Slik det her beskrives virker det jo at disse verdener er ganske så fysiske - skjønt planene - dimensjonene - er jo i sitt eget område også "fysisk".