Denne isolerte eneboer hadde som ung mann, bosatt i Lhasa i Tibet, blitt torturert og for livet blindet av kineserne som prøvde å få ham til å røpe noen statshemmeligheter som han dog ikke kjente til. Det nøyaktige tidspunkt for hendelsen nevnes ikke, men ut fra boken kan det se ut som det skjedde for ca.100 år siden. Det gir en meget livaktig beskrivelse av det ekstremt nøkterne liv som eneboere i østen levde.

Den blinde mannen (eremitten) ble tilsynelatende brakt til en ET-base et sted i Tibets fjellverden - som de "utenomjordiske overvåkere" opererte i det skjulte. Her ble han bl.a. satt teknisk istand til å kunne se - ved at de satte elektroder inn i hans hjerne og via et slags kamera kunne han da fysisk se hva som ble vist ham der. Senere ble hans bevissthet frigjort fra kroppen og gjennom sitt finstofflige ("åndelige") legeme ble han brakt til nye opplevelser.

Grunnen til at jeg i denne sammenheng trekker denne informasjon frem, er at han på at tidspunkt ble vist stadier i vår klodes fjerne historie som for meg virker meget logisk fremlagt. Samtidig som en av de innvidde gav ham kommentarer til hjelp. I en av disse "filmsekvenser" ble han også vist noe som minner om Pleiadernes beskrivelse av ødeleggelses-kometen:

"....en skjerm lyste opp og viste et stjernemønster jeg ikke hadde sett før. Skjermen utvidet seg, så den til slutt fylte hele mitt synsfelt, inntil det var som om jeg kunne se gjennom et vindu ut i rommet. Illusjonen var så sterk at jeg hadde en fornemmelse av å være i rommet uten noe vindu. Jeg stirret på de kalde ubevegelige stjerner, som skinte så hardt og uvennlig.

- Vi vil kjøre det en million ganger hurtigere sa stemmen - ellers vil du ikke se noe i din levetid. Stjernene begynte å svinge rytmisk rundt om et usynlig sentrum. Fra en av bildets kanter kom en kjempestor komet farende, den flammende hale vendte vente inn mot det mørke usynlige sentrum. Til slutt kolliderte den med den kalde døde verden som hadde vært denne galaksens sentrum. Andre kloder ble revet ut av deres faste baner ved den ødeleggende tyngdekraft. Det øyeblikk kometen og den døde verden kolliderte, syntes hele universet å bli til et flammehav. Virvlende malstrømmer av hvitglødende substans ble slynget gjennom rommet. Flammende gassarter oppslukte kloder i nærheten. Hele universet, som jeg så det på skjærmen foran meg, ble en stor flammende gassmasse......"

Her følger ellers noen korte utdrag fra boken:

"Vi er Jordens gartnere - vi reiser rundt i universene og anbringer mennesker og dyr i de forskjellige verdener. Dere jordboere har deres legender om oss, dere omtaler oss som Himmelens Guder og taler om våre flammevogner. Nå vil vi gi deg opplysninger om livets opprinnelse på Jorden, så du kan gi den viten videre til en som skal komme til deg senere, gå ut i verden og skrive om disse ting, for det er på tide at menneskene lærer å kjenne sannheten om deres guder, før vi begynner på et annet stadie.

Boken forteller videre om den lange prosess som skulle omdanne den nydannede glødende lavakule Jorden - til å bli mottakelig for liv. Og mange ekspedisjoner av de kosmiske gartnere ble foretatt for å gjøre forsøk med å "nedplante" bestemte dyrearter på Jorden. Mange forsøk mislyktes, før man fikk fremavlet levedyktige menneskelige raser som kunne utvikle intelligens. Disse ble etter hvert farlige for seg selv og "oppasserne"; det beskrives om menneskeheter som i fjerne tidsaldere også kom inn på den "kosmiske blindvei" ved å lage atomvåpen som til sist utslettet dem selv. Etter svært lang tid da strålingen igjen var svekket kunne "gartnerne" utplassere nye raser .

......Arken(romskipet) kom tilsyne på skjermen foran meg, kjempemessig og tung. Et fartøy som kunne omslutte Potala, hele Lhasa og Drepung lamaklostrene.(han relaterer det til sine næromgivelser) Den var så stor at menneskene som strømmet ut av den, i sammenligning var som maur som arbeidet i sanden. De virket alle fortumlet, bedøvet, sannsynligvis for at de ikke skulle slåss. Menn med merkelige ting på skuldrene fløy omkring som fugler, holdt sammen på mennesker og dyr ved å berøre dem med metallstenger. Fartøyet fløy rundt om Jorden, landet mange steder for å landsette dyr av forskjellig slags. Mennesker som var hvite, noen som var sorte og noen som var gule. Små mennesker, store mennesker. Mennesker med sort hår og noen med hvitt hår.....

.

......til stadighet fløy de små fartøyer gjennom luften og holdt øye med Jordens nye beboere. På deres streiftog spredte de store hjorder og sikret seg at mennesker og dyr ble spredd over hele kloden. Århundrer gikk og mennesket var ikke istand til å tenne et bål eller hugge til primitive redskaper av stein. De vise menn (gartnerne) holdt konferanser og bestemte at det måtte innføres menneskelige vesener som var mer intelligente, som viste hvordan man kunne tenne ild og arbeide med flint. Slik gikk århundrene, mens Jordens gartnere innførte friske levedyktige arter for å forbedre den menneskelige besetning. Gradvis avanserte menneskeheten fra flinthuggerstadiet til båltenningsnivået. Etterhvert ble det bygd hus og skapt byer. Hele tiden gikk gartnerne rundt mellom menneskevesnene, og menneskene betraktet dem som guder på Jorden.

En kommentator brøt inn og sa: - Det tjener ikke noe formål å fortelle om de endeløse plager som traff den nye koloni Jorden. Jeg vil fortelle deg hovedpunktene for at du selv kan lære noe. Mens jeg taler, vil vi foran oss ha bilder som passer til i tid, så du kan se det viktigste.

-Sentralriket var stort, men det kom et voldelig folkeslag fra et annet univers som prøvde å frariste oss våre besittelser. Disse skapninger var menneskelignende og de hadde horn stikkende ut fra tinningene. De hadde også hale. Disse mennesker hadde en uovertruffen krigersk natur. Krig var deres fornøyelse såvel som deres arbeide. I sorte skip strømmet de inn over dette univers, og la de verdener øde som vi hadde satt ut yngel på.

I rommet fant det sted kamper, som nesten hadde karakter av naturkatastrofer. Kloder ble lagt øde. Kloder eksploderte i flammende , rykende klumper og restene av dem fyller selv idag opp på romveiene som asteroider. Tidligere fruktbare kloder fikk deres atmosfære fullstendig ødelagt, og alt det liv som fantes der forsvant. En klode streifet en annen og sendte den inn i Jorden. Jorden vibrerte, rystet og ble skubbet ut i en annen bane som gjorde jorddagen lengere. Ved dette som nesten var en kollisjon, sprang kraftige elektriske utladninger ut fra de to kloder. Himmelen flammet på ny. Mange av jordmenneskene omkom. Store flodbølger feide inn over verdens overflate, og barmhjertige, medlidende gartnere fløy hastig rundt i deres arker og prøvde å få mennesker og dyr ombord, for at de kunne bli transportert til høyereliggende områder og i sikkerhet. Senere, sa stemmen, - ville dette være opprinnelsen og årsaken til at det oppsto ukorrekte legender i alle jordens land . Men slaget ble vunnet i rommet.........

Boken gir en logisk forklaring på hvordan universets høyere utviklede vesener, overvåker og hjelper de mindre utviklede, eller sine "yngre brødre og søstre" på utviklingsveien. Altså i praksis det prinsipp som Martinus kaller "foreldre-prinsippet" (symbol 2 i Det Evige Verdensbillede del 1) 

Rampa sier selv at alt han har skrevet representerer den absolutte sannhet - men kun de som har en god intuitiv evne og annen bakgrunnskunnskap, vil kunne gjenkjenne dette som faktiske realiteter. Noen århundrer fram i tiden vil dette være allment kjente realiteter - men før den tid vil "den gamle virkelighet" kjempe for sin eksistens - gjennom de autoriteter som har alt å tape av prestisje og makt ved at noe grunnleggende nytt blir forstått som VIRKELIGHETEN.  

Men det som ikke representerer den absolutte sannhet, virkelighet og "historie", vil etterhvert gå i oppløsning og forsvinne - slik det skjer med alle falske tankebilder. Slik de middelalderske "jorden er universets sentrum ideer" måtte vike plassen for reell innsikt - slik vil den kosmiske virkeligheten komme fram gradvis etter ca 2029. (Året da vi er inne i et nytt åndelig/mentalt, kosmisk strålings/påvirkningsfelt i galaksen).