BØNNENS NATUR, FUNKSJON OG VIRKEMÅTE

slik  MARTINUS beskriver det:

link til stoff om Lobang Rampas forklaringer om bønnes funksjon og hensikt

link til stoff Gabrieles kanalisering  om bønnes kraft

link til stoff om SYKDOM OG TANKEKRAFT - tankens skapende makt og gr.laget for sunnhet

lydbok om bønnens muligheter i eng.tekst i boken BENEVOLENT MAGIC og pdf  av boken der nederst

(numrene ved teksten henviser til de stykker i LIVETS BOG som de er referert ut fra, eller fra hans "småbøker" og tidsskriftet KOSMOS (merk K) og vennligst noter at dette derved kun er utdrag og sammendrag fra hovedteksten)

754 (bønn) kan aldri få annet enn en hviskemanifestasjons styrke så lenge de bedende ikke kjenner eller aksepterer sin nestes identitet med Guddommen, hvilket vil si: elske denne neste.

754. Det forekommer derved to slags henvendelser til Guddommen:

1- den alminnelige bønn.

2 - Vesenets daglige liv og forhold til sin neste.

Ofte er det svært lite samsvar eller likhet mellom disse to typer av kontakter med Guddommen eller til ALLVESENET. Henvendelse nr.2 - det daglige liv - "overdøver" ofte den første kontaktform (gjennom bønnen i "lønnkammeret") totalt. Og ofte er det unødvendig å be når vi direkte kan henvende oss til Guddommen via andre fysiske medvesener. (Ettersom ens neste og Guddommen er ett og det samme vesen - men vi har også de fleste "nester" som åndelige medvesner tilhørende høyere verdensplan hvis livs-frekvens vi ikke normalt kan sanse gjennom det fysiske legemet).

755. Bønnen er en intim kontakt med det øvrige verdensaltet - som vi bør formulere i konsentrasjon og helst alene ("gå inn i ditt lønnkammer..."). Dette da når det ikke finnes andre egnede medvesener i vår nærhet som vi kan formidle vårt ønske til. Eller når våre medvesener slett ikke kan forstå våre ønsker eller tanker. Vår nærmeste neste er jo kun en mikroskopisk lokalitet av ALLVESENET - og det er jo begrenset hva denne kan forstå eller hjelpe oss med fysisk eller tanke/ordmessig. Her er den intime innstilling på Gud ikke alene berettiget, men også absolutt nødvendig, hvis en bønnhørelse overhodet skal oppnås. Denne vår henvendelse er i stand til å utløse en telepatisk forbindelse med Guddommen.

755 Vår nestes sansemessige begrensning er begrensningen for hva Gud kan oppleve gjennom ham.

756 Det hender i mange, mange tilfeller at Forsynet svarer så omgående og direkte på en bønnhørelse at denne likefrem er blitt uttrykt som et mirakel: er blitt til ved hjelp av de krefter som unndrar seg de alminnelig kjente fysiske lover.

757 Men i alle forhold hvor vår intime henvendelse til Guddommen ikke forstyrres av vår antipati, indignasjon eller vrede mot andre vesener, eller kolliderer med vår i øyeblikket særlig fremtredende skjebnebestemmelse, vil enhver normal bønn bli hørt av Gud, hvilket vil si: sanset av nevnte psykiske vesener.

Og vi vil bli hjulpet, støttet og ledet i alle forhold hvor vi ikke ad fysisk vei kan bli hjulpet.

757 Alle naturlige eller normale bønner blir bønnhørte, men ikke alltid således som den bedende selv ønsker det, men derimot som Gud ønsker det, dvs. på den måte som i lengden blir til størst velsignelse for den bedende selv, uavhengig av hva han selv måtte tenke om bønnhørelsen i øyeblikket.

758 Et vesen man titt og ofte henvender seg til, kan man ikke unngå å bli fortrolig med. .. hvilket leder frem til: "Skje ikke min, men din vilje"

759 Etterhånden som det blir harmoni mellom den legemlige og den muntlige henvendelse til Guddommen, begynner Gud å bli en levende virkelighet for "sønnen" (som da symbolsk uttrykker alle levende vesener. R.Ø.anm.).

- Men før dette kan skje må den legemlige vekselvirkning med Guddommen være identisk med en fullstendig forståelse og den herav avfødte toleranse eller kjærlighet overfor ens omgivelser eller neste.

- Det vi gjør mot vår neste blir Guds eneste virkelige materiale for Hans analyse og bedømmelse av vårt sanne vesen og vår intime bønns ekthet.

760 Vil man gjøre seg håp om virkelig bønnhørelse av sine lønnligste ønsker, må disse ønsker først og fremst være noe vi er rede til å oppfylle hos vår neste.

761 Barnet gjennomlever også et stadium hvor det ikke er bevisst i foreldrenes særlige beskyttelse og omsorg.

2017 Bønnens prinsipp er ikke noe som er oppfunnet av menneskene. Nevnte prinsipp er som påvist en medfødt organisk funksjon.

- Det levende vesens innerste tilknytning til Guddommen er ikke en viljesakt, det er et evig prinsipp.

2331 Når naturen således i dyret har skapt en automatfunksjon som bringer det til å utløse skrik i livsfarlige situasjoner, kan det ikke være en meningsløs prosess.

2332  …..Men hvorfor hjelper denne høyere makt ikke dyret ut av rov-dyrets klør?

Den høyere makt går aldri imot livslovene. Det er en livsbetingelse for rovdyret å leve av animalsk føde. Derfor kan den høyere makt ikke hjelpe på denne måte, da den derved ville gjøre urett imot rovdyret som ikke kan berge sin føde på annen måte.

2332 Derimot alarmerer dyrets dødsskrik vesener på det åndelige plan som øyeblikkelig hjelper dyret lidelsesfritt gjennem den for vesenet unaturlige dødsprocess og frem til dets orienteringsevne på det åndelige tilværelsesplan.

2333  Dette å be stammer således fra det samme religiøse center i vesenets åndelige struktur som dyrets dødsskrik.

2283  Gud hører alle levende veseners bønner, likegyldig om disse forekommer i form av dødsskrik eller i form av andaktsfulle ord og setninger.

... denne bønn blir da hørt av diskarnerte vesener som alltid omgir de fysiske vesener som skytsengler.

2383  Om vesnene blir bønnhørte, dvs. om de får sin bønn oppfylt, vil altså være avhengig av om denne oppfyllelse er til absolutt gavn for vedkommende vesens videre fullkommengjørelse i utviklingen. I motsatt fall blir bønnen ikke oppfylt.

2383  Men igjennom bønnen overfører Guddommen kraft og styrke fra de sterkere vesener til de mindre sterke eller svake vesener, hvorved disse blir støttet og kommer meget lettere gjennom sine kriser og gjenvordigheter, så de i beste tilfelle endog med glede kan komme, igjennom de mørke skjebnesituasjoner.

174 Innenfor jordmenneskehetens rekker arbeider angsten og redselen videre og skaper mere liv og bevissthet i individets bønn om beskyttelse. Gjennom denne bønn oppstod etterhvert hele dets religiøse utvikling.

1613  Selve denne tendens til å søke imot Forsynet (dyrets angstskrik) er ikke noe som er oppfunnet av mennesker. Nevnte tendens er en organisk funksjon som viser et fundamentalt ledd i verdens-strukturen mellom det levende vesen og den natur det er omgitt av.

ii-24  Det utviklede vesen roper derfor heller ikke til Gud om fritagelse for eftervirkningene av sine handlinger, uansett hvor smertelige disse så enn måtte forekomme, for det kjenner disses nødvendighet.

xi-9  Bønnen kan bli så fullkommen at den i forbindelse med kosmisk viden helt kan utelukke sorgens og ulykkens mørke skygger fra individets sjeleområde. Ikke således at den gjør en immun overfor smerter og lidelser i kjød og blod. De kroppslige lidelser er meget ofte uforandret tross meget av bønnehenvendelser.

xi-9  Det er meget lite bønnen her kan utrette (mht. å skape sunnhet, moral, begavelse og posisjon for en selv og ens kjære). I motsatt fall ville jo bønnen være et middel til oppløsning og motarbeidelse av den guddommelige verdensplan.

xi-l0  Bønnen kan således ikke brukes til å gjøre underminerende innhugg i den plan Forsynet har med ethvert levende vesen.

xi-14  Å be om noe i "Jesu navn" er altså det samme som å be om noe i Jesu ånd. Å be om noe i Jesu ånd (altså som Jesu væremåte) er igjen det samme som å be om noe i kontakt med allkjærligheten, dvs. uselviskheten.

xi-15  Er ikke "Fader vår" i hele sitt vesen kollektiv eller befordrende for allmennhetens vel. Gjør den bedende seg ikke her til ett med sine omgivelser eller neste?

xi-31  Bønnens mysterium avslører seg først gjennom total uselviskhet

xi-37  Hvis det ut fra denne bønn stråler ønsket om å få kraft og styrke til å gjøre godt hva man har forbrutt, å velsigne alt det man har forbannet, å være til glede og velsignelse for alt og alle å få lov til å følge Guddommens vilje istedenfor sin egen vilje og samtidig er gjennomsyret av en slik takknemlighetsfølelse for alt hva man har fått lov til å oppleve og gjennomgå, og kan se den guddommelige kjærlighet i såvel de mørke som de lyse opplevelser - da er man identisk med den tilbakevendende sønn.

xi-38  "Skje ikke min, men din vilje". Med denne bønn er den bedende blitt Guddommens medarbeider.

xi-41  Ingen bønn som skal utløse tilfredsstillelsen av et begjær om særlig favorisering eller gunstbevisning hos Guddommen kan bli bønnhørt.

xi-41  Enhver bønn som skal utløse tilfredsstillelsen av begjæret etter at den guddommelige vilje med ens eget selv inntil 100% må skje, kan kun bli totalt bønnhørt.

xi-42  Er ikke bønnen da totalt overflødig idet Guds vilje jo under alle omstendigheter er det seirende sluttresultat i alle situasjoner?

- Nei, her er det nettopp at bønnen begynner å vise seg i sin sanne guddommelige skikkelse som det der er dens egentlige misjon, nemlig som en levende daglig samtale eller korrespondanse med Guddommen. Den avslører jo her at det vi tidligere kjente til dens natur kun var dens fostertilstand.

xi-42  Så lenge bønnen utløser seg som et selvisk begjær, er den ennå kun identisk med dyrets angstskrik i jungelen, selv om den ganske visst hos jordmennesket utløses i kultiverte ordformer.

xi-43 Alle de begjær som er livsbetingende eller naturnødvendige såsom sult, tørst m.f l. og uten hvilke det daglige liv umulig kunne opprettholdes - er ikke selviske og er derfor direkte i kontakt med den guddommelige vilje. Det kan derfor kun være godt å flette disse inn i sin bønn hvis det er oppstått gene eller hindringer for disses oppfyllelse.

xi-45  Ordene (i Fader vår) er så tydelig og konsentrert uttrykt at de ikke kan la noen som helst tvil tilbake hos de usynlige, englelige vesener som overalt og i alt i naturen er tilstede som den himmelske faders særlige lytteorganer for selv de bedendes minste sukk, og igjennom hvilke bønnens vibrasjoner bringes videre til andre englelige, usynlige himmelske vesener som er den overjordiske Faders organer for skapelsen av sin reaksjon på den bedendes bønn eller henvendelse.

xvii-12  Selv dyrene skriker når de er i fare, instinktivt utsender de en uformulert bønn om hjelp.

xxi-a-2-30  Bak denne utløsning av energi eller kraft ligger der altså en i vesenet medfødt evne til mere eller mindre bevisst og automatisk å hitkalle et Forsyns oppmerksomhet i en given faresituasjon.

xxi-a-2-3l  I det levende vesens dypeste indre er der altså en organisk forbindelse med et Forsyn.

DEV-l-54  Det er til disse lysets sfærer (Guds primære bevissthet) at menneskenes bønner går og oppfattes av disse opphøyede sfærers vesener, som så utløser bønnhørelsen eller hjelpen til den bedende alt efter dennes skjebnesituasjon og nødvendighet i hans omforming til Guds billede.

DEV-2-148  Der er således et organ i vesenet som automatisk trer i funksjon når det kommer i livsfare. Det er dette organ eller denne evne som etterhånden utvikler seg og hos mennesket er blitt til det vi uttrykker som evnen til å be til Gud.

DEV-2-148  Bønnen eller dette å be til Gud har således ikke sin rot i noe menneskelig påfunn, men har rot i en medfødt kosmisk, organisk evne ved hvilken vesenet evig er organisk tilknyttet Guddommen-

- Ja, det er likegyldig om det er vesener i mikrokosmos eller makrokosmos, de har alle uten unntagelse innebygget i seg dette bønnens kosmiske forbindelsesorgan.

DEV-2-157  Hvis der ikke er fysiske vesener rundt det (mennesket) vil der alltid urokkelig være åndelige vesener i dets nærhet, igjennom hvilke Gud både kan oppleve dets situasjon og gi det eventuell hjelp og støtte i givne nødstedte situasjoner, høre dets bønner og eventuelt gripe inn i dets skjebne.

DEV-2-157  ... den guddommelige hjelp vesenet kan få i kraft av sin bønn, betyr ikke at man plutselig blir befridd fra den lidelse eller det onde man plages av.

- Det er kun i særlige unntagelsestilfeller at vesenet kan være predestinert til en mirakelhelbredelse av en sykdom eller mirakelfritagelse for andre slags skjebneonder.

- Hvis man gjennom sin bønn kunne bli fritatt for et hvilket som helst skjebneonde ... ville ingen som helst utvikling kunne finne sted.

DEV-2-158  Bønnen eksisterer i aller høyeste grad for å være det middel (ved hvilket) mennesket kan påberope seg hjelp til ...å bli beriket med styrke og inspirasjon til å være med i denne Guds påvirkning, Guds modellering av det selv i retning av det store mål:

DEV-2-16 0  ... forbindelsen mellom det fysisk uferdige menneske og det åndelige plan er kun 100% naturlig, og dermed i tilsvarende grad ufarlig, når det skjer i bønn direkte innstillet på Gud, og at grunntonen i denne bønn er denne at Guds vilje først og fremst må skje.

DEV-3-292  Ved bønnens makt kan vesenet utvikle seg frem til likefrem å få våken, dagsbevisst veiledning i moral og stor inspirasjon, glede og lyst til å øve kjærlighet imot sin neste.

Man forstår således her utmerket Kristus som i en særlig grad er knyttet til Forsynet, der hvor han sier til menneskene at "de alltid burde be og ikke bli trette".

K-33-2-13  Da en bønn er et begjær, og et begjær i okkult belysning er en åndelig energiutløsning som, hvis begjæret er sterkt nok, til sist om enn ad usynlige veier vil resultere i bønnens oppfyllelse, kan en bønn formå endog overordentlig meget.

K-33-2-13  Men da bønnen virker likeså godt i mørkets som i lysets tjeneste, bør man vokte meget nøye på at ens bønn, hvilket altså i dette tilfelle vil si et hvilket som helst ønske ikke er av en slik natur at dets oppfyllelse blir til gene og lidelse for andre vesener, thi i såfall hører det inn under sort magi, og vil som sådan sluttelig falle tilbake på sitt opphav med tilsvarende ubehagelige eller mørke bivirkninger.

K-51-142  Det (Guds bønnesvar) skjer på den måte at disse psykiske vesener (skytsenglene) fra sitt åndelige plan innvirker på fysiske mennesker, som så igjen kommer til å utløse hjelpen til det bedende vesen. Denne hjelp blir ikke alltid det som det bedende vesen ønsker.

- Kan denne (gudesønn) i den givne situasjon ikke bli fri for sin lidelse, vil han dog alltid i kraft av sin bønn få den energi og styrke som skal til for å kunne stå lidelsen igjennom.

K-51-143  Da alle levende vesener er hans (Guds) sanseorganer, og disse igjen utgjør skalaen av alle eksisterende bevissthetsarter fra de mest primitive til de høyeste kosmiske, intellektuelle vesener, kan Guddommen i virkeligheten direkte overføre bevissthet og dermed tanke fra seg selv til et hvilket som helst levende vesen igjennom et tilsvarende vesen.

K-68-184  Alt hva et menneske ber om som går i retning av å hjelpe det til en uselvisk og nestekjærlig væremåte, får det urokkelig bønnhørt. Her kan bønnen bli et overordentlig stort område av hvit magi.

K-68-236  Igjennom Deres forhold til den evige Guddom vil de etterhånden kunne oppnå en indre trygghet som vil hjelpe Dem i en hvilken som helst situasjon.

K-71-114  Kun den som våker og ber, dvs. kun den som hele tiden har sine tanker, ønsker og begjær under kontroll, og i alt er innstillet på ved sitt liv og sin væremåte å følge Verdensgjenløseren, har mulighet for å unngå å bli offer for å tenke forkjært.

K-72-91  Bønnen er den kraft gjennom hvilken kongebevisstheten (altså sin høyere- eller "Kristusbevissthet", R.Ø.anm.) kan utvikles. Mennesket skulle bare vite hvilken magisk kraft bønnen er, så ville det benytte seg meget mere av denne kraft i sitt daglige liv.

K-72-91  I enhver situasjon ville det he om å få kraft og tålmodighet til å handle ut fra sin "kongebevissthet"og ikke ut fra sin proletarbevissthet. Bønnen er koncentrasjonen av "kongemakt" inne i Dem selv, en makt som økes og styrkes ved å brukes. Når denne makt kommer til å dominere i deres mentalitet, vil de ikke mere skuffes av de mennesker eller forhold De før lot Dem skuffe av.

K-72-113  Her er den bønn Kristus har lært menneskene av fundamental betydning: "Fader skje ikke min men din vilje". Gjennom den innstilling gjorde han alltid det som var til mest gavn for helheten, derfor kunne han også si: "hva jeg gjør, gjør jeg ikke av meg selv men Faderen gjennom meg.

K-72-303  Hvis man ber om syndsforlatelse, altså om tilgivelse av en feilmanifestasjon man har begått mot et annet vesen, kan denne bønn ikke bli oppfylt uten at man har angret den i en slik grad at man umulig kan begå denne feilmanifestasjon igjen. Og da er den allerede forlatt.

K-72-304  Menneskene kan be om å få hjelp til å frigjøre seg fra å manifestere onde handlinger, det kan be om hjelp og støtte og kraft til å ta sin lidelseskarma uten at allmennbefinnende synker ned til melankoli, frykt, sorg, livslede eller selvmordstanker.

K-72-304  Mennesket kan få stor hjelp i kraft av sin bønn til Gud. Dett gjelder i alle situasjoner hvor det teoretisk kan forstå livet uten å ha opplevet karmaen. Den onde karma oppleves kun der hvor ingen som helst annen påvirkning kan endre vesenets feilaktige livssyn, innstilling og væremåte.

K-77-150  Selv den mest hårdnakkede Gudsfornekter vil oppleve at skriket eller bønnen eller begge deler forenet automatisk bryter frem hvis vedkommende plutselig befinner seg i livsfare, og selv om der ikke i milevis omkrets befinner seg et annet menneske som vil kunne høre skriket og ile til hjelp.

K-77-160  Mennesket som klipper seg i fingeren føler gjennom sitt nervesystem at det gjør ondt og det holder opp med denne både for organismen og for dets egen fornemmelse negative funksjon. Kosmisk sett var det en bønn fra levende mikrovesener som ble hørt og resulterte i katastrofens opphør.

K-77-160  Imellom vårt jeg og våre mikroveseners jeger er der en stadig forbindelse, en stadig rapportering om situasjonen i de pågjeldende legemsområder.

k-77-162  Vi kan høre deres (mikrovesnenes) bønner, og ikke bare det, vi kan søke å skape de betingelser som ikke bringer dem lidelse og ubehag, men det motsatte ved at vi arbeider på å skape en sunn sjel i et sundt legeme.

K-77-163  Jo, vi blir hjulpet hvor vi ber om det, og derfor er der ikke en situasjon hvor man ikke kan be om å få hjelp til å komme igjennom vanskelighetene. Hjelpen vil komme, kanskje på den måte man minst ventet det.

K-67-13-3  Man kan be for andre mennesker og man kan be for dyr, ja man kan be for alle.

……det er ikke alle mennesker som kan be, de kan ikke konsentrere seg. Det er jo nettopp dem som trenger til å be, og da er det godt at de som er sterkere i den åndelige tilstand kan hjelpe dem som er svakere.

K-67-13-3  .....bønnen er jo en okkult kraft, den er den største okkulte kraft som overhodet eksisterer.

K-67-13-3  Med bønnen kan man lave både sort magi og hvit magi, det er den som er tilstede i så og si all magi.

... og det å be for et annet menneske er i alle fall ikke sort magi, og det kan altså hjelpe.

K-67-13-3  Det nytter ikke at man ber om å bli fritatt for den og den karma, om man kan bli fri for den og den sykdom.

... derimot er det primære med bønnen at man kan få en veldig kraft og styrke til å ta sin karma.

K-67-13-3  Har man en meget mørk karma og er melankolsk og livstrett, kan man med sin bønn få hjelp til å bevare sitt allmennbefinnende og få en veldig klar følelse av at den pågjeldende lidelse er noe man skal igjennom, noe som nødvendigvis skal forandre noe til det bedre i en selv.

K-67-13-4  Det vi skal be om er altså om hjelp til å ta vår karma, til å gjennomgå vår karma og til å få bevissthet om hvorfor vi skal oppleve denne karma, og hva som er meningen med den.

K-67-13-4  De vil komme til å oppdage at bønnen ikke er forgjeves hverken når man ber for seg selv eller når man ber for andre. Det varer ikke lenge før man blir fullstendig klar over at bønnen er en makt.

Noe mer utfyllende utdrag  følger for de som vil ha noen flere forklaringer - men igjen er dette altså kun utdrag fra hans meget omfattende stoffmengde fra primært "LIVETS BOG" og dette er hentet fra Runes studienotater fra M-bøkene:

FADERVÅR

"Fader vår, du som er i himmelen"

-en begynnende henvendelse til Altets allestedsnærværende bevissthet.

-man åpner en psykisk kanal til Helhetsvesenet som vi alle er en del av.

-et kallesignal som aktiviserer skytsengelene -Guds lyttende redskaper- som oppfatter og evt. fremlegger forespørselen videre til vesener som tilrettelegger den personlige og kollektive utvikling og skjebne.

"Helliget vorde ditt navn"

-man anerkjenner at "alt er såre godt", at alt som skjer er et ledd  

I Den Store Planen.

- man ber om å kunne forstå at alt er en del av Altets/Guds skapelse og livsutfoldelse.

(Hellig betyr i denne sammenheng fullkomment, og ditt navn betyr de evig styrende livslover.)

"Komme ditt rike"

-ber om at man kan være i kontakt med den erfaringsdannelse eller skjebne som kan omdanne "dyret" i vår mentalitet til

å bli til et riktig menneske.

-ber om at utviklingen må fremskape det fullkomne menneskerike eller verdensstat på kloden,

hvor alt er til glede og gavn for helheten,

og hvor alle ønsker å glede hverandre.

"Skje din vilje, som i himmelen, så også på jorden."

-ber om å få være medarbeider i den Guddommelige skaperplan

-ber om å få kraft til å nedbryte de selviske begjær til fordel for vår nestes velvære og lykke.

(Himmelen betyr de åndelige overfysiske dimensjoner eller livsplan)

"Gi oss idag vårt daglige brød"

-ber om å få tilgang til de daglige livsfornødenheter og nødvendige ressurser.

-ber altså om at utviklingen må fremskape den fullkomne verdensstat på kloden, der ingen sulter eller lider fysisk overlast

og hvor alle får dekket sine fysiske og åndelige behov.

"Og forlat oss vår skyld, som vi også forlater våre skyldnere"

-her ber vi om å få gjenopprette den indre, normale sjelsro eller "den mentale aksehelling", som kan ha blitt forstyrret av forskjellige årsaker ; f.eks. samvittighetskonflikt etter ukjærlig handling ovenfor medvesener.

-videre ber vi i denne tanke-konsentrasjon om kraft til å kunne tilgi oss selv, men enda mer viktig - om kraft og styrke til å kunne tilgi alt ubehag (baksnakkelse, forfølgelse og hat) fra andre levende vesener, og styrke til å kunne se dette ubehag som Guddommens personlige undervisning av oss.

Vi høster som vi har sådd.

"Led oss ikke inn i fristelse"

-ber om kraft til å mobilisere hele vårt erfaringsmateriale slik at man ikke i ubetenksomhet gjør "gamle" feil på nytt.

-ber om hjelp til å tenke oss godt om før man handler.

-ber om kraft mot åndelig eller tankemessig latskap.

(unngå :.....å det går nok.......)

"Men fri oss fra det onde"

-en fortsettelse av den forrige tankekonsentrasjon:

-ber om hjelp så vi ikke forledes til å overse eller ignorere vårt erfaringsmateriale, vår kunnskap eller andres råd og veiledning.

"For riket er ditt, makten og æren, i all evighet. Amen "

-en i ydmykhet overgivelse til Guddommens varetekt.

-"Riket" er verdensaltet eller Universet.

-"makten" er dette verdensalts styring og evige regulering, altså Guds vilje og viljeføring.

-"æren" er en anerkjennelse av denne universelle viljeføring som den høyeste fullkomne.

mer info om Martinus KOSMOLOGI      og ellers fra:   

link til stoff om Lobang Rampas forklaringer om bønnes funksjon og hensikt

link til stoff Gabrieles kanalisering  om bønnes kraft

link til stoff om WALK-IN  prosessen og dens funksjon og hensikt beskrevet bl.a. av Lobsang Rampa

link til stoff om SYKDOM OG TANKEKRAFT - tankens skapende makt og gr.laget for sunnhet

https://galactic.no/rune/ppforedrag/ombonnensprisipp.pps

vi er alle som stråler fra den samme kilde og koblet til dette samme "senter" - ALTET -  GUDDOMMEN

n

når man ber for - eller direkte behandler et annet menneske så trekker man på kraft fra den åndelige verdens hjelpere - som her er Altets/Guddommens REDSKAPER for hjelp