TALLERKENER PÅ SANSKRIT.
Det ville være så betryggende om vi kunne avvise alle disse beretningene som sagn og fabler. Men jo mer vi fordyper oss i de gamle skriftene, jo mer finner vi om luftskip, kraftkilder og spesialvåpen, ting som ikke betydde stort for sanskritover-setterne i det nittende hundreåret, men som har en ganske annen nifs og megetsigende betydning for oss i dag.
Jeg prøver ikke å bevise at folkeslag før syndfloden hadde atombomber eller noe liknende. (ja - alt tyder på at de hadde langt mer avanserte våpen enn det. r-ø) Jeg skal være mer enn fornøyd om jeg bare kan få frem at de den gangen virkelig kunne bygge en slags flygende tallerken. Likevel har jeg lyst til å sitere et par setninger fra "Mahabharata" skrevet for over 3000 år siden, som tydelig viser at visse veldige kosmiske krefter og deres behandling ikke var ukjent den gangen. Det er ikke som interessante sidebemerkninger jeg fører dem i marken, men som prov på at om en glemt sivilisasjon en gang forsto seg på kjerneenergi og en slags stråleenergi som ennå er ukjent for oss, så er der enda større grunn til å tro på beretningene om de forbausende flygemaskinene deres.
Det første utdraget er et øyenvitnes fortelling om hvilken virkning et våpen som kaltes Agneya hadde på den stakkars hæren som ble utsatt for det. Det ville kanskje ikke være av veien om generalene studerte det litt.
"Et flammende projektil med en stråleglans som fra røkfri ild ble avfyrt. Et tett mørke omsluttet plutselig hærskarene. Alle verdenshjørner lå med ett i mørke. Farlige vinder sprang opp. Skyer jog omkring i luften, og det regnet blod. Elementene selv var i opprør. Solen så ut som om den snurret rundt. Verden syntes å ha fått feber etter å ha blitt svidd av varmen fra dette våpnet. Elefantene som ble utsatt for våpnets energi, løp vill og søkte ly for dets fryktelige kraft. Da alt vann ble opphetet omkom alle skapninger som lever i det. Fienden falt som trær under en skogbrann. Veldige elefanter sank om forbrent av dette våpnet. Andre for omkring og brølte av redsel i den flammende skogen. Forbrent av våpnets energi, liknet stridsvogner og gangere trestubber etter en skogbrann. Tusenvis av stridsvogner sank sammen på alle kanter. Mørket skjulte så hele hæren...
Kalde vinder tok til å blåse. Alle verdenshjørner ble klare og lyse. Da så vi et vidunderlig syn. Brent opp av dette våpnets fryktelige kraft kunne ikke en gang de fames former skjelnes.Vi har aldri hverken hørt om eller sett noe som liknet det våpnet."1
Denne fryktelige skildringen av ødelagte stridsvogner, og av tusenvis av menn så forbrente at en ikke en gang kunne dra kjensel på skikkelsene deres, ble kanskje skrevet 10 000 år før Nagasaki. I Mausala Parva blir det skildret et våpen som sammenliknes med et "jemlyn". Med det ble alle medlemmene av Vrishni- og Andhaka-stammen fortært til aske. Ja til deres ødeleggelse skaffet Canra en voldsom jemlynstråle som liknet en kjempemessig dødens budbringer."
Så fryktelig var dette våpnet at " kongen i stort sinnsopprør lot lynstrålen bli knust til fint pulver" . Det må likevel fremdeles ha hatt en eller annen fryktelig ødeleggende virkning, for " han satte menn til å kaste pulveret på sjøen".
Men selv etter at alle disse forsiktighetsreglene var tatt, ble der gjort skade på grunn av vise usynlige radioaktive egenskaper ved stoffet. Håret og neglene falt av folk på en eneste natt. Det blåste storm hele dagen. Steintøy gikk i knas uten synlig grunn. Fugler ble hvite og bena deres røde og fulle av blemmer. Mat ble sur på et par timer.
Ved siden av Agneya-våpnet hadde man også et som kaltes Brahma-våpnet. Om det ble det sagt, at det hadde selve gudens kraft som selv ikke de udødelige kunne stå seg imot. Dette våpnet er særlig interessant, for selv ikke i dag finnes det noe liknende. Det ble også kalt Indras Pil og ble satt i virksomhet fra en rund kastemekanisme. Det ble ikke skutt ut, men satt på som et søkelys. Straks kom det som en glød ut fra mekanismen, en lysstråle som stadig vokste i intensitet inntil det målet den var rettet mot ble fullstendig fortært. Det må ha hatt en voldsom kraft, for selv på en godværsdag voldte det straks store forstyrrelser i naturen. Vinder sprang opp, vann kom i kok og dyrene løp vill. Det eneste som kunne motvirke det var et annet Brahmavåpen. Når disse to ble brukt mot hverandre, kunne de oppheve hverandres virkning fullstendig. Det synes å tyde på at der var vibrasjoner med i spillet og at disse kunne nøytraliseres ved omhyggelig avstemte motsatte bølger.
Hensynsløs bruk av disse våpnene var strengt forbudt. Bare når alt annet sviktet, kunne man gripe til dem. Men de måtte aldri rettes mot sivilbefolkningen og heller ikke mot soldater på retrett.
Drona fikk en tilrettevisning for å ha brutt disse reglene, og ble underrettet om at all makt ville bli tatt fra ham hvis han gjorde det igjen. " Du har med Brahma-våpnet brent menn som er uvant med våpen (sivile). Slik handling er ikke rettvis. Begå ikke igjen en slik syndefull gjerning." 1
Før bruken av Brahma-våpnene" berører betjeningen ved dem alltid vann, noe som kunne tyde på at det gjaldt om å få i stand elektrisk jordledning. Virkningen er skildret mange steder.
" Dronas sønn berørte vann og fyrte av "Naranyaen" . Voldsomme vinder sprang opp og regnskyll falt. Tordenskrall hørtes enda himmelen var skyfri. Jorden skalv. Bølger reiste seg i vill forvirring. Bergtopper sprakk og mørke satte inn."
"Brakma-våpnet hjemsøkte Partha og alle vesener. Jorden og alle fjellene på den skalv. Fryktelige vinder begynte å blåse. Sjøene svulmet i opprør."
Under panikken som fulgte denne ødeleggelsen hendte der noe merkelig. Mellom de vettskremte, brølende elefantene, flyktningene, stridsvognene og de flammende trærne, søkte de flyktende soldatene ned til nærmeste vannflate der de kastet klærne og vasket både seg og rustningene før de flyktet videre.
Hvorfor stanste de opp for å ta seg et bad i et slikt øyeblikk, noe de ytterst sjelden gjorde selv under de gunstigste omstendigheter? De må uten tvil ha vært redde for å være blitt smittet av noe farlig, eller fryktet at et eller annet dødbringende klebet til rustningene deres på grunn av angrepet. Vannet skulle da motvirke djevelskapen.
Vi får vite at bare de som bærer noe av metall eller holder på metallgjenstander kan bli såret av Brahma-våpnet. De som kaster våpnene og forlater stridsvognene, vil ikke bli drept av det. Men de som et øyeblikk tror de kan stå seg mot det med våpen i hånd, vil bli slaktet selv om de skjuler seg dypt nede i jorden."1
Det blir ofte understreket hvor viktig det var å unngå metall når våpnet var i virksomhet. I et slag slapp Bhimasena med nød og neppe fra den visse død ved at han i siste øyeblikk ble dradd ned fra stridsvognen sin.
Omringet av våpnet til Dronas sønn, ble Bhima, med gangerne, kusken og vognen, nesten ikke til å se på. Som en ild av blussende flammer midt inne i en annen ild, begynte de heftige strålene å nærme seg Bhimas vogn. Liksom Yuga-ilden som fortærer verden til slutt, kommer og går inn i skaperens munn, slik begynte dette våpnet å trenge inn i Bhimas kropp." 2
Da de så dette, ropte Krishna og Arjuna til ham at han skulle kaste fra seg våpnene og komme seg ned fra vognen så fort han kunne. Overveldet av den flammende elektriske ilden ble Bhima stående forvirret, mens han mumlet skjellsord om fienden. De to vennene hans, som allerede hadde tatt sine forholdsregler, hoppet da ned fra vognene sine og løp bort til ham mens de skygget for øynene, og "det våpenet til Dronas sønn som var rett mot Bhima, økte i voldsomhet og kraft."
De grep ham i armene og dro ham ned fra plattformen, kastet ham til jorden og avvæpnet ham i all hast. Deretter ble våpenet " beroliget" , vinden la seg og himmelen igjen blå. Men Bhima var rasende og syntes han hadde lidd et forsmedelig nederlag for fiendens øyne.
Ved det neste sammenstøtet står de to motpartene mer likt, og Bhima går til angrep i vognen sin. Enda en gang blir supervåpenets blendende stråler rettet mot ham, men de blir nå nøytralisert.
" Oppmerksom på at Bhima holdt på å bli overveldet av det våpenet, nøytraliserte Dhahajaya dets kraft ved å dekke det med "Varuna-våpenet" . Ingen kunne se at han således var blitt dekket med " Varuna-våpenet" på grunn av den flammende kraften som omsluttet ham.Våpenet til Dronas sønn begynte å trenge inn i Bhimas kropp. Da en ikke kan iaktta en ild hvis den trenger inn i solen, og heller ikke solen hvis den trenger inn i en ild, således kunne ingen iaktta den kraften som trengte in~ i Bhimas kropp." 1
Akkurat som Partha i en tidligere trefning hadde motvirket Drona med Sitt Brahma-våpen, så også nå. " Alt opprør i naturen ble hurtig brakt til opphør."
Hittil har alle flygende tallerkener vært merkverdig fredsommelige. I alle de århundrer de har vist seg på himmelen hos oss, har de tilsynelatende ikke en eneste gang inntatt noen fiendtlig holdning. Den forhistoriske jordbygde tallerkenen eller vimana'en var derimot et fryktelig våpen. La meg gi et par eksempler på, hvordan de ble brukt til angrep på byer og hærer, og på den ødeleggelsen de voldte.
"Båret av den fortreffelige vimana'en som ble drevet av himmelske krefter, fløy Cukra avsted for å ødelegge Den tredoble byen." Det var tidligere blitt bestemt "å bygge en kraftig vimana" nettopp i dette øyemed. Byen var så sterk at bare et våpen som på en gang kunne ødelegge alle de tre delene av den, ble holdt for å være hensiktsmessig. "Disse tre delene må bli gjennomboret av et eneste projektil, for ved intet annet middel kan ødeleggelsen bli satt i verk."
Først ble det satt i gang et omfattende bombardement. "Omgitt av Marut'ene, begynte Cukra å slynge sin torden mot Den tredoble byen fra alle kanter."
Så ble det fryktelige "enkle projektilet" brukt. "Han slynget et projektil som inneholdt universets kraft mot Den tredoble byen.... byen tok til å brenne.... ild som så ut som ti tusen soler flammet opp i stråleglans. "
Så fryktelig var dette våpenet at selv gudene fryktet det. " Ved synet av universets krefter forenet på et sted, ble gudene fylt av undring." De syntes de måtte skride inn og slukke brannen, for de sa: "Brenn ikke hele verden til aske."
Jeg vil nødig bringe forvirring akkurat her ved å snakke om noe annet enn vimana'er, men det kan kanskje likevel være på sin plass å minne om at det lyktes den amerikanske regjeringen i 1945 å lage et våpen som også inneholdt universets grunnkraft.
Vimana'er ble også brukt mot hærstyrker. I Ghatotrachmabadna finnes det en skildring av et slikt våpen: " En fryktelig svær vimana, bygd av svart jern 400 yojanas høy og like mange bred, utstyrt med maskiner plassert på de rette steder. Verken gangere eller elefanter drev den. Isteden ble den drevet av maskiner som hadde elefantens størrelse."
I Karna Pava forteller et øyevitne på bakken om hvordan hæren hans ble bombardert fra luften av Rakshasa'er.
På himmelen fikk vi øye på noe som vi syntes så ut som en vrimmel av røde skyer. De var som flammer i et mektig bål. Fra denne vrimmelen ble det slynget flammende projektiler, og det kom en larm som om tusen trommer ble slått på samtidig. Ned falt det mange våpen med gylne vinger og tusenvis av lynstråler med høye knall og hundrevis av glødende hjul. Stort ble oppstyret blant hestene som ble slaktet ned av disse projektilene og blant de mektige elefantene som ble truffet. Skrik og rop lød fra den marsjerende hæren som holdt på å bli utslettet. Disse fryktelige Rakshasa'ene så ut som store såter plassert på himmelen."
Alt ville ha vært tapt om ikke Karna hadde skaffet et hemmelig våpen som slo Rakshasa-fly ene sønder og sammen.
"Karna tok opp det fryktelige våpnet, ødeleggerens tunge, dødens søster, et kraftig og skinnende våpen. Da Rakshasa'ene så det flammende og fortreffelige våpenet bli rettet mot dem, ble de skremt.. Det lysende projektilet steg høyt mot himmelen og for inn i den stjerneliknende formasjonen.... og laget aske av Rakshasa-vimana'ene. Fiendeflåten falt fra himmelen med en fryktelig lyd."
Selv mens han styrtet, besluttet en av Rakshasa'ene seg til å gjøre bruk av den samme taktikken som japanerne med sine "Kamakasi" -fly. For å gjøre mest mulig skade lot han sitt uhyre av en maskin falle ned på troppene så "en del av hæren ble knust og mast ned i jorden."
Gjenkall nå:"På fasong som store såter plasert på himmelen" ."Som en mengde asurblå skyer på himmelen, omgitt av en regn bue" ."De vimana' som var overdekket og utstyrt etter reglene så ut som himmelske byggverk i skyene.... under fart liknet de vakre fugler på vingene" .3
Kan man ikke si omtrent det samme om flygende tallerkener? I Ghatotrachabadma står der noe som er enda mer forbløffen de: "I besittelse av stor energi kom Rakshasa'en enda en gang ned til jorden i sin gylne vimana. . . etter at den var landet så den ut som en vakkert formet kuppel av antimon der den lå på bakken."
I den nylig viste filmen The Day the Earth stood still, (Ultimatum til Jorden) var der et opptak av en tallerken som landet i en park i Washington. Den lå der på gresset som en vakker sølvhvit kuppel av glinsende metall, og jeg kan knapt tenke meg noen bedre beskrivelse av den enn " en vakkert formet kuppel av antimon der den lå på bakken" .
NOTER:
i Drona Parva, P. Chandra Roy, 1889.
2 Flammelyset fra supervåpnene var mange ganger sterkere enn solens. For å kunne gi en fyllestgjørende skildring av det, sammenliknet de gamle skribentene det ofte med solsystemets undergang, da solen plutselig kommer til å flamme opp som en supernova, vide seg ut og oppsluke den ene planeten etter den andre. Det er jo en lære som først nylig er blitt gjengs i moderne vitenskap, men som hyppig ble nevnt i de gamle skriftene. Det heter for eksempel i Drana Parva: "Arjuna brente alle Kurus'ene ved hjelp av varmen fra våpnene sine, liksom solen ved slutten av Yuga'en (tidsalderen), vil komme til å fortære alle skapninger."
3 De var ikke alle sammen bygd i den opprinnelige og mest hensiktsmessige runde formen. I "Ramayana" finnes det beskrive]ser av luftfartøyer i ulike fasonger av utseende som hester, ørner og elefanter. Det er jo likevel mulig at dette bare var navn satt på ulike størrelser eller klasser av vlmana'er. Vi gjør jo det samme nå for tiden idet flyprodusentene våre kaller "himmelvognene" sine for Veps, Mott, Libelle, Albatross, Måke etc. alt etter som det faller dem inn.
"Puspaka~vimana'en" var muligens av "elefantklassen", med sine vinduer, møbler, mange avdelinger og sin evne til å kunne bære "alle vanara'ene foruten Rama, Sita og Laksmana".
Av og til får vi høre om kjempevimana'er som når der for eksempel i "Mahabharata" sies at Asura Mara dro avsted i en svær gyllen rund tingest med fire sett maskiner og en omkrets på 12 000 alen, altså omtrent fire ganger så stor som det uhyret som ødela kaptein Manteils jagerfly over Godman-feltet.