3.
DR. MENZELS FENOMENER.
I Flygende tallerk ener, en bok som nylig kom ut, har forfatteren Dr. Donald Menzel ved Harvard Universitetet, prøvd å overtyde oss om at flygende tallerkener bare er enkle, naturlige hverdagsfenomener. Blant annet forklarer han hvordan lyskeglene fra billykter kan likne flygende runde skiver når de treffer et lag av kaliduft. Det er formodentlig helt riktig.
Men hvordan er det da til tider da det ikke finnes noen billykter? Det har jo for eksempel forekommet at flygende tallerkener viser seg midt på lyse dagen. Dessuten forekommer de i høyder der ingen lyskegle fra billykt ville nå selv om den var aldri så kraftig.
Meteorer kan også bli tatt for flygende tallerkener, mener han.
Noen av dem som er blitt sett var kanskje meteorer. De fleste meteorer er bare synlige et Øyeblikk. De farer av sted med en fart på mellom 10 og 70 km i sekundet og blir som regel oppbrent av friksjonsvarmen i atmosfæren, fØr de når ned til jorden. Meteorer skifter ikké plutselig retning, kretser ikke omkring og rusler ikke avgårde med hastigheter på mellom 150 og 1700 km i timen.
Dr. Menzel har en ganske enkel forklaring på "Lubbock lysene" og liknende iakttakelser (side 24). Mens Harvard-studentene henrykt så på, boret han i sitt laboratorium en V-formet rad huller i en stor pappskjerm.Da han så lot lys falle på vann gjennom disse hullene, kom det frem et speilbilde som minnet om "Lubbock-lysene". Vi må altså anta at det på ulike steder på jorden er blitt satt opp svære gjennomhullete skjermer på strategiske punkter, og at kraftige lyskastere velvillig utlånt av de militære i nærheten er blitt rettet mot disse skjermene slik at det på et passende vannspeil i nærheten er fremkommet formasjoner av flygende tallerkener. Merkelig nok har ingen funnet noen slike skjermer hittil. For at professorene Robinson, Oberg og Ducker skulle la seg narre, må de ha vært svært store og lyskilden ytterst kraftig så apparaturen ville nok ha vært lagt merke til.
Likevel er Dr. Menzel og jeg enige om at noen av de tallerknene som er iakttatt, kan ha vært hØytflygende ballonger, men da bare slike som drev med de fremherskende vindene i de hØydene. I den tiden da en hel del av de observasjonene som er tatt med på listen bak i boken, ble gjort, fantes det dessuten ingen høytflygende ballonger. De som ennå påstår at alle flygende tallerkener er meteorologiske ballonger, kjenner simpelthen ikke til alle observasjonene som foreligger. Jeg medgir gjerne at Dr. Menzel ikke hØrer til blant dem.
Men nå spiller doktoren ut trumfkortet sitt. I en astrofysisk sjargong, som låter svært vitenskapelig og tilforlatelig for de uinnvidde, forteller han hvordan ionisert luft i visse hØyder ville kunne forårsake at lysende skiver, eller kuler, viser seg og beveger seg lydlØst omkring. Ved hjel~ av en lufttett klokke, en luftpumpe og en del annet utstyr, ble det laget et knirkefritt eksperiment i laboratoriet.
Jeg akter ikke å lage noe ordskifte med ham. Hverken han
34
eller jeg har noensinne vært der oppe for å studere fenomenet, mens en ionisert tallerken holdt på å bli dannet. Høyst sannsynlig er en del av de såkalte flygende tallerknene blitt til på denne eller liknende måte. Men hvis Dr. Menzel vil påstå at alle lysende tallerkener som ikke skriver seg fra billykter eller stjernelys, dannes av ionisert luft, da vil jeg bare si at han er vitenskapelig uærlig. Hvordan vil han da forklare de flygende tallerknene som har sluppet ned faste stoffer? Hvorledes vil han forklare de gjenstandene som passerte så lavt at folk hØrte dem? Ikke en gang, men mange blir det sagt om tallerknene at de låt "som et veldig orgel", "som en bisverm", "som en stØvsuger" osv. Lager ionisert luft summetoner?
Om det nå er så at "ioniserte tallerkener" bare danner seg i stor hØyde, hvordan har det seg da med dem som er blitt sett i høyde med tretoppene?
Men la oss være sjenerøse.
Sett et Øyeblikk at alle de tingestene Menzel har i kikkerten, virkelig skyldtes et eller annet naturlig fenomen som skapte et midlertidig inntrykk av at en lysende gjenstand var på ferde, hvordan i fysikkens navn kan han da forklare de mørke, svarte flygende gjenstandene som hans kolleger i astronomi har sett siden 1762, da professor Rostan i Basel og professor Croste i Sole den 9. august, uavhengig av hverandre, så "en enorm, spindelformet mørk gjenstand" som langsomt bevegde seg tvers over solskiven? Det må jo ha vært et temmelig fast legeme når det dannet et skyggebilde mot solen.
Jeg undres på om Dr. Menzel har lest om Dr. Frisch, en astronom i Magdeburg, som den 7. februar 1802 så en stor rund mØrk skive krysse solen? Eller om den hylende svarte tingesten som i 1817 fløy over Palermo? Vet han om at astronomen Gruthison våren 1819 så et par mØrke legemer krysse
35
solskiven? Eller kjenner han til den mørkegrå torpedoen som suste ned fra himmelen over Saarbrijcken den 1. april 1826? Har han hØrt om den svære svarte flygende gjenstanden som astronomene Ritter og Schmidt så med blotte Øye den Il. juni 1855? Eller om den svarte himmeltorpedoen, "spiss i den ene enden og rund i den andre", som overrasket professor Dussort da den den 6. april 1856 fløy over Colmar med en lav hvislelyd? Aner han noe om de 143 mørke, runde gjenstandene (en av dem ble fotografert" - som Bonilla så gjennom teleskopet i Zacatecas Observatoriet i Mexico den 12. august 1883? Eller om den langsomt-glidende svarte skiven som en hollandsk astronom ved navn Muller så den 4. april 1892?
Jeg undres på om Dr. Menzel vet at Smith-observatoriet den I. juli 1896 meldte at en rund mørk gjenstand krysset over måneskiven på fire sekunder? Eller at "en dypsvart gjenstand" den 2. september 1905 fløy over Wales i en høyde anslått. til 3000 meter? Eller at en stor svart torpedo med oransjegule flammer strømmende ut fra huller i siden svevet over Burlington, Vermont den 14. mars 1907?
Jeg nevner bare disse få, og ville gjerne ha Dr. Menzels forklaring på dem foruten på alle de andre tallerknene som har "hylt", "brummet", "brust", "summet" og "hvislet" i følge vitners utsagn. Jeg kjenner iallfall intet naturfenomen som lager slike eller liknende lyder.
Ved hjelp av fotografier antyder Menzel at de mØrke sigarene kan være synsbedrag. På et fotografi virker det som om toppen på et fjernt fjell er avskåret og ser ut som en uregelmessig sigarformet gjenstand. Hvordan en slik tingest kunne komme til å fortone seg som en torpedo mot solskiven, forklarer han ikke. Selv om den fordreide luftspeilingen var "solid"
36
nok til å synes svart sett mot solen, ville da ikke solen også se forvridd ut?
Han har heller ikke stort å føre i marken mot de erfarne trafikkflygerne som har sett tallerkener med glødende jets og ventiler fly side om side med maskinene sine. Heller ikke kan han få oss til å tro at skyformasjoner vil rekke til som forklaring for de flygerne som har kikket ned på lysende flygende tallerkener som, så snart de hevde seg over horisonten deres, kom til å fortone seg for dem som mØrke, solide legemer mot himmelen.
Det er bare så altfor lett ved hjelp av noen få fakta svøpt i litt vitenskapelig snikksnakk å overbevise en mengde enkle og naive sjeler. For dem er ordet "vitenskapelig" tilstrekkelig til åforjage all tvil. Men for andre som har satt seg inn i sakene, vil hverken ballongene, synkvervingene, spindelvevet, gresshoppene, den ioniserte luften, de høytflygende grågjessene, de høytflygende høysåtene, de svarte flekkene for Øynene, de hemmelige våpnene, brytningene i atmosfæren, luftspeilingene, den kalde luften, den varme luften eller rett og slett munnsværet, kunne forklare mere enn en ganske liten del av alle de 'ca. 3000 tallerkenene som har vært iakttatt siden 1947. Og heller ikke de talløse andre som siden tidenes morgen har dukket opp og er forsvunnet igjen uten knapt å være hverken oppskrevet eller husket.
Men enten en nå er enig med Dr. Menzel eller ikke, har boken hans gjort sin nytte. Den har klart belyst spørsmålet om tallerknene som mulige naturfenomener, og den har Økt vårt kjennskap til de blindgatene der en ikke finner ekte flygende tallerkner. Den beviser at noen av observasjonene kan skyldes de årsakene forfatteren har pønsket ut, årsaker som det alltid bØr bli tatt hensyn til når nye observasjoner skal vurderes.
Bokens forklaringer passer likevel ikke på en lang rekke av
37
de iakttakelsene som er blitt meldt til dato. Det er for å prøve å finne de virkelige årsakene til disse at jeg har skrevet boken min. Hver ny bok om emnet kan i beste fall bare håpe på åpeke ut nye sannsynlige forklaringer eller legge frem nye prov på tallerkenenes eksistens, natur og hensikter.