Våre automatfunksjoner - de usynlige beboere i kroppen
hele vårt handlingsmønster styres av gamle programmeringer fra dette OG forutgående liv. Disse progammer ligger ikke kun primært på fysisk nivå (altså ikke kun i "hjernen") - men bebor den astrale kroppen og primært vårt talentlager i "overbevisstheten" - i det Martinus kaller "skjebne-elementet". Her finnes både "gamle" talenter i selviskhet - rester fra vår "fjerne fortid som dyr" - og også de spede menneskelige talenter. Alt dette kan sammenlignes med beboere i en boligblokk- der det finnes både harmoniske og disharmoniske beboere. Og slik et bofellesskap iblant må bruke vilje og makt til å kaste ut eller fjerne de disharmoniske beboere - må vi selv bruke tilsvarende makt og sterk vilje for å rydde opp i vår egen bevissthet. Men slik de umulige beboere ikke vil flytte frivillig, vil heller ikke bevissthetens "beboere" (talentkjerner) flytte frivillig. VI MÅ KJEMPE EN VEDVARENDE KAMP FOR Å FJERNE DISSE UHELDIGE TALENTER I BEVISSTHETEN. Dette kan være en langvarig kamp - som begynner med at vi får økende avsmak på vår egen væremåte. Men med tålmodige, men klare meldinger til de disharmoniske talenter i bevisstheten, vil vi vinne denne kampen mot det primitive i oss. En hjelp i denne sammenheng er bønnen - som er en direkte kontakt til sitt overjeg i heldigste fall - altså der bønnen er konsentrert, gjentagende og klar.
På boligblokkens tak finnes en stor parabolantenne - som er analog med vår hjerne som mottar impulser fra "jeg-et"/overbevisstheten (X1-X2 som Martinus kaller det i sine analyser). Og samme hjerne blir da av vitenskapen tolket som å være opphavet til bevissthetsfunksjonen - som egentlig er like dumt/uvitende som å tro at fjernsynsprogrammet bare tilfeldig "oppstår" inne i tv'n.
en
gang arbeidet jeg som tegner ved en treforedlings - fabrikk. I begynnelsen så
jeg der bare et virvar av transportbånd og systemer - overblikket ikke prosessene.
Etterhvert fant jeg ut at det over fabrikken fantes et elektrisk styrerom
der hele produksjons- prosessen ble overvåket og styrt. 
MARTINUS
har sagt at vi kan tenke oss Guddommen som lyset inne i en uendelig stor kule og
på denne "overflate" er det uendelig mange hull som lyset kan stråle
ut fra. Hver enkelt lysstråle er da bildet på et levende, sansende vesen; - enten dette er et
galaksevesen, et solvesen, et jordmenneske, et dyr, en plante - ja et hvilket
som helst levende vesen har det samme opphav - det evige NOE SOM ER/FINNES (symbolisert
med lyskilden inn i kula) - og som samtidig opplever gjennom de uendelig mange arter av sansekropper
i gruppemeditasjon blir en liten eller større gruppe en form av
åndelig LYS- enhet, og slike åndelige LYS-enheter blir igjen endel av et
nettverk av ÅNDELIG LYS rundt om på jorden. 
